Jeg tror jeg er tjukk i hue enda!

Hm. Idag fikk jeg en visjon. Dette er litt pussig.
Jeg har imorgen 4 månedersjubileum siden operasjonen. Jeg har gått ned 23 kilo, mange centimeter, og mange klesstørrelser.
Min BMI er fremdeles på overvektig, men med grov beinbygning og til dels stor muskelmasse er jeg ikke så bekymret for det.
Jeg har skiftet ut så og si alle klær i klesskapet, og er nå på de minste klærne jeg hadde fra før.
Jeg har kjøpt noen nye klær, blant annet bukser i størrelse 44.
Men, jeg så meg selv i speilet før jeg gikk i dusjen idag. Og, jeg tror jaggu jeg enda er tjukk i hue!
Jeg kan jo til dels "se" at jeg er redusert i omfang. Jeg VET jo at jeg er redusert i omfang. Men, nei....jeg syns jeg er tjukk enda!
Det er litt rart. For jeg tror ikke jeg er veldig tjukk nå, om jeg spør andre. Og, jeg tror jeg fremstår som en relativt frisk og rask person. Så om jeg begynner å få problemer med å realitetsbehandle at jeg faktisk har gått ned mye i vekt så er dette noe jeg må følge med på! Jeg blogget for noen dager siden om at målet mitt ser ut til å flytte seg. her er det helt klart en sammenheng. Dette må jeg finne, identifisere, analysere og putte i en ramme. For jeg må nå forberede meg på et liv som normalvektig, etter å alltid ha følt at jeg IKKE har vært det. Jeg må sørge for å ha gode, sunne vaner og holdninger for å bevare normalvekt, og ikke bli fristet til å bruke BMI som mål. Og ved det kanskje ende opp som en skygge av meg selv.
Det er litt pussig, men jeg er faktisk tjukk i hue! Og nå begynner jobben med å slanke hodet også. Det blir en jobb man ikke skal ta lett på! Det er hodet som styrer! Og om ikke hodet tolker korrekt det synsinntrykk en får i speilet så faller hele operasjonen på denne urimeligheten. Og, dette har jeg opplevd tidligere ved vektnedgang; jeg "ser" eller "forstår" ikke at jeg ser normal ut! Jeg syns jeg alikevel ser tjukk ut! Ikke det at jeg ønsker å gå ned i vekt, men jeg forstår ikke å se det som er virkelig. Det kommer sikkert av at hodet er trent til å se meg selv som en tjukk person.
Men nå, skal hodet slankes!
Ikke noe mer tjukk i hue for meg! Håper jeg! Men det krever bevisstgjøring og hardt arbeid.
Lykke til til meg denne gangen !

Innveiing uke 17 - status quo - totalt minus 23 kilo

Etter mye god mat og mye god drikke i Lativa så viste vekta akkurat det samme som for en uke siden. Det var forventet, siden jeg har lata meg litt. Selv om jeg har tatt undervannsmassasje som foresvevet meg som tortur med høytrykksspyler så gikk jeg nok ikke ned i vekt, kun i selvfølelse etter den seansen.
Nå er jeg tilbake på jobb, starter ny jobb i morra med lange dager de første ukene. Så jeg må konsenterer meg om å få med meg gode mellommåltider og rekke nok mat og næring. Og, ikke for mye kaffe.
Det blir en del stillesitting men det er ganske tungt å drive med nytt mentalt arbeid også.

Det blir spennende å se neste uke. Jeg er snart nær 25 kilo minus - det er fantastisk!
Påsken er over, så er også alle gode lange måtider, og fokuset er tilbake på god og riktig næring og trening.

Når målet flytter seg

Da jeg gjennomførte gastric sleeve så var det med et ønske om å beholde min gode helse. Det var et tidsspørsmål før jojoslanking ville gitt meg fysiske skader og mest sannsynlig følgesykdommer. Selv om mirakulix-badevekten på Aleris, og BMI-kalkulatoren mener jeg burde gå ned 50 kilo, så var jeg ikke enig. Med en grov benbygning, og mye muskelmasse under alt fettet mener jeg 50 kilo er for mye. Jeg har tidligere veid ca 30 kilo mindre enn ved operasjonen og det var en helt flott vekt til meg. Så, mitt mål ved operasjonen var å gå med 20-25 kilo. Om jeg ville gå ned mer så fint/flott, men ikke nødvendig.
Nå har jeg gått ned 23 kilo. Jeg ser at jeg mangler kanskje 3-6 kilo før jeg veier det jeg var fornøyd med for ca 5 år siden. Har jeg regnet feil, eller flytter målvekta mi seg? Er det mulig jeg bom-regnet litt, og burde tenkt 25-30 kilo?
På en side så er jeg kjempefornøyd med å gå med 25 kilo. Er jeg heldig så mangler jeg kun en kilo på dette målet når jeg veier meg mandag. På en annen side så sier BMI-guden at jeg fremdeles vil være kraftig overvektig. Mirakuliz-badevekten på Aleris kan jeg ikke ta hensyn til! Og er det noen grunn til at jeg skulle høre på BMI-guden? Nei, mulig ikke. Selv om i Norge finnes det folk og arbeidssteder som kun ser på BMI, og ikke på f eks tilleggsfaktorer som holdte/livvidde i tillegg, slik som WHO faktisk anbefaler.
Har målvekta mi begynt å flytte på seg?
Ja, jeg lurer litt på det. Jeg kan kjøpe bukser i strørrelse 48, 46 og 44. Men buksestørrelser kan jo ikke være dimensjonerende for meg når jeg skal vurdere min egen helse?! Dette er litt interessant. Jeg tenker litt på dette.
Er det slik at jeg ikke blir fornøyd før jeg ser utsom Kate Moss? Hahaaa, jo jeg blir nok fornøyd lenge før det. Jeg ønsker ikke å se mager ut!
Jeg ønsker å se veltrent ut!
Og hvor viktig vil vekten i seg selv være for å treffe det målet? For det første må jeg begynne å komme ordentlig i gang med trening regelmessig. Jeg kjenner at energien enda ikke er på topp, men satser på at hyppigere B-12-injeksjoner vil bedre dette, samtidig som vekttapet gjør at kroppen ikke konstant er i en underernæringsfase. Og, ved å stramme opp huden vil også andre og mindre klær passe, uansett størrelse.
Jeg tror jeg korrigerer målet mitt til 30 kilo. Fremdeles langt fra 50 slik mirakuliz-badevekten sier, men godt innenfor hva som gir en god helsemessig gevinst, gjør at jeg kan ha jobbklær i enkle størrelser å få tak i, og som gjør at jeg kan jobbe uten at rævva disser for mye. Dette er nok de viktigere forhold for meg, fremfor BMI-gudens befalinger.
Da er målet totalt sett ned 30 kilo til sammen. Sist mandag var det minus 23, så jeg har 7 kilo igjen.
Takk for oppmerksomheten! Nå tar jeg meg en Solo!

Innveiing uke 16 - minus 1 kg, totalt minus 23

Jajaja. Dette går strålende. Selv om jeg har vært på kurs på hotell og spist mye "rar" mat ferdig servert, og jeg har vært på besøk i helga og også drukket mine glass med vin, så har jeg gått ned en kilo siste uke. Det er jeg fornøyd med.
Jeg ser at centimeterne går nedover, og merker det raskt på klærne. Jeg har kjøpt inn klær i helga og håper jeg rekker å bruke de litt før de blir for store.
Jeg kjøpte noen klær jeg kan vokse litt inn i.

Minus 23 kilo på 16 uker. Gratulerer til meg!
Nå kan påskeharen komme og jeg drar på spa- og treningsleir til Jurmala i morgen.
Da skal huden få god behandling for å ta seg sammen, selv om den gjør en strålende jobb til nå.

Er jeg gladere som tynn(-ere)?

Nå er det jo slik at det påstås av de lærde at det både er noe som heter trivselsvekt, OG at humøret er noe en har inni seg uansett om en er tjukk eller tynn. Jeg har jo en del år på skolebenken. Og jeg har laaang og årevis erfaring som slanker. Mitt tilsvar er: pftttttttttttt..................
Bull!
Trivselsvekt er oppskrytt!
Og, JA! Jeg er gladere som tynnere!
OK, så er jeg vel unormal da! Men, jeg trokke det nemlig.

Som tynnere, jeg vil ikke kalle meg tynne enda, så vet jeg at helsa er bedre ivaretatt. Videre så merker jeg at jeg orker mere, og ikke blir så fort sliten. Jeg tok årets første joggetur utendørs sist uke, og merket at jeg jogget lenge og lettere på kortere tid. Og om vi skal rippe opp i klesavdelingen, jo selvsagt er det mye mer behagelig å slippe å kjøpe de største klærne i spesialforretninger. Og tidvis faktisk kunne kjøpe klær i normalstørrelser. Dvs, jeg kjøpte et par bukser i str 44 i helga, det må jo være normalstørrelse om man ikke tenker på modeller som bruker US str 0.

Jeg syns hverdagen er lettere. Jeg kan gjøre mer av de tingene jeg ønsker å gjøre. Jeg kan legge av meg bekymringer over hva andre tenker om meg pga overvekten. Jeg kan fremstå som nærmeste normal ute blant andre mennesker. Jeg kan tenke at en kommentar IKKE har med vekt å gjøre. Jeg kan gå inn i vanlige butikker og se etter klær. Jeg kan sette meg ned over alt, inkludert på et fly, og passe inn. Jeg kan sykle uten at rævva henger alt for langt ned. Jeg kan antageligvis i sommer gå med kjoler og skjørt uten å måtte ha underskjørt-bukse! For jeg slipper at lårene gnisser - nemlig.

Og, JA! Jeg blir gladere av dette.
For dere som aldri har vært overvektig, aldri slanket dere (over et par kilo etter jul), og kun har teoretisk kunnskap om fagfeltet; eta your heart out! Her er dere på min turf! Dette er mitt fagfelt.
Ja, tynnere er gladere!

En rumpe pr flysete

Endelig passer jeg inn i ett flysete. Så deilig. Det er et mareritt å måtte henge over i andres seter, og samme hvordan jeg forsøker å sitte så går det ikke. Nå derimot, passer stumpen inn i ett sete. Og jeg har god plass. For meg som flyr hver uke er dette en virkelig milepæl.

Jeg forstår godt de som irriterer seg over at tjukke mennesker tar deres plass og henger over i deres sete. Jeg forstår det veldig godt. Selv om noen fly har virkelig smale seter så er det ingen unnskyldning.

Nå håper jeg alle unngår i fremtiden å ha mitt fett hengende over i sitt sete.
Og jeg er veldig glad!

Over 2000 treff...så hyggelig!

Takk til alle som gidder å svinge innom bloggen min. Det er veldig hyggelig. Nå har vi rundet 2000 treff. Veldig bra. Jeg fortsetter å blogge. Kos dere!