torsdag 4. desember 2014

Ekstra hud

Jeg har vært hos min fastlege og fått henvisning til kirurg for å vurdere å fjerne ekstra hud på overarmer og mage. Og lår som tredje-prioritet. Det er etter lang betenkningstid jeg gikk til min lege. Og jeg betenker meg også før, under og etter besøk hos kirurg.
Jeg har en del ekstra hud på overarmene. Når jeg trener så merker jeg det (og hører det) ekstra godt. Og det kan være et problem når jeg kjøper klær, at overarmene på klær blir for trange.
Min største bekymring har dog vært magen. Jeg er veldig fornøyd med navlen min. Veldig. Men to ganger har navlen blitt brukt i en operasjon, ved fjerning av galleblære og så ved overvektsoperasjon. Den har blitt fin etterpå. Det var kun ett lite uhell etter galleblæreoperasjonen da navlen gikk lekk ett år etter operasjonen. Ja! Faktisk!
Nå som jeg har en del ekstra hud over og under navlen, og dette er hud jeg ikke vil klare å trene bort, så blir navlen borte i all huden. Den får ikke puste. Jeg blir bekymret for at den skal bli lei og irritert. Navlelo er en ting, men om den blir irritert så er det ikke lett å komme seg inni navlen og rense den.

Jeg har vært hos kirurg. Det er ett års ventetid for overarmer og lår der jeg var. Minst. Jeg kan velge å betale mageoperasjon selv, og så få den umiddelbart. Det vil koste meg 41 000 blanke norske kroner. Det velger jeg å mene at det er verd. Så om et par uker skal jeg bli operert for ekstra bukskinn.

Det er en stor operasjon syns jeg, selv om den bare varer i 1,5 time. Jeg blir sykmeldt i fire uker. Magen skjæres opp (huden da, ikke magen) under navlen, og så dras skinnet ned. Navlen skjæres ut og sys på igjen når huden er strammet opp. Om det viser seg at magemusklene er dratt fra hverandre (fra overvekten antar jeg) så blir de også sydd sammen.
Jeg får satt inn dren første døgnet. Jeg må holde meg i en times avstand fra sykehuset de første to døgn. Og jeg får ikke være alene. Jeg vurderer enda om jeg skal gjøre det eller ikke. Den følelsen og vurderingen tillater jeg meg å beholde helt frem til operasjonssalen.

Men, jeg merker at jeg irriterer meg over den ekstra pølsemagen som jeg ikke vil klare å fjerne selv. Så det er nok verd det. Jeg betaler selv så jeg kan bestemme selv og mene hva jeg vil.

Det blir spennende å se om magen blir fin. Det er jeg sikker på at den blir. Men, rekonvalesensperioden liker jeg ikke tanken på. Jeg må holde meg i ro, og ikke bære mye. Garasjeporten min er så tung at jeg lurer på hvordan jeg skal gjøre det med bilen. Hm.

Jeg syns det hadde vært fint å fjernet litt på armer og lår også, men om denne operasjonen blir mye styr, kanskje jeg ikke lengre syns det er verd det.

Spennende tid.

torsdag 30. oktober 2014

Tre kilo opp etter uvettig spising

Hjelp! Jeg har slurvet med rutinene. Jeg har derfor gått opp tre kilo. Er det mye? Ikke forhold til å gå opp 30 kilo så er det ikke mye. Men, jeg hadde jo stabilisert vekta. Og den har vært stabil i nesten ett og et halvt år. Så har jeg, etter en lang ferie og etter å ha begynt nye rutiner og ny jobb nå gått opp tre kilo. Det kjenner jeg på lårene og rundt livet. Jeg ønsker ikke å beholde disse tre kiloene.

De skal vekk!

Denne uka er jeg tilbake til å bruke Vektklubb for å registrere alt jeg spiser. Da kan jeg korrigere lettere undervegs. Trening viser underskudd på totalt kaloritall, så det er bra. Jeg får se på vekta lørdag morgen. Har jeg gått ned en av disse tre kiloene denne uka så er jeg strålende fornøyd.

Det er litt rart også, hvordan de har sneket seg på enda jeg sjekker vekta hver eller annenhver uke.
Jeg håper ikke det er jobbstress. Jeg håper det ikke er noe som skjer i kroppen. Jeg håper det kun er uvettig spising som har forårsaket dette.

Det kan jeg fikse selv!

Og sånn på den positive siden. En joggetur på fem kilometer er lekende lett. Det er ikke kjedelig engang. Så det er håp.

Det er viktig å følge med! Det må jeg gjøre resten av livet.
For jeg er fornøyd slik jeg er (minus de tre kiloene da).

Neste punkt blir kirurgvurdering av løs hud.

Ha en god dag og pass på!

mandag 8. september 2014

En løper, jeg?

Lørdag deltok jeg på KK-mila. Jeg løp (eller jogget da) 5 kilometer.
Jeg jogget ut av Bislet med startnummer på magen!
Jeg hadde tights, og jeg driter i om rumpa ikke er tynn nok for noen. Den er tynn nok for meg!
Og jeg er fornøyd med meg selv som deltok, selv om jeg hater å løpe sammen med andre.

Neste blir en 5 eller 10 km i Oslo 11 oktober. Og jeg vurderer 10km for Grete (Waitz) under Oslo Maraton 20 september også.

Ja jeg kan!

Ikke mye nytt - fortsatt stabil vekt

Hei, nå var det lenge siden sist. Det er ikke så mye å rapportere. Vekten har vært mer eller mindre stabil i 1,5 år nå. Pluss minus to-tre kilo tror jeg. I sommer har jeg hatt ferie, men vekten har vært stabil. Selv med utenlandsmat, vin, reiser og ikke faste måltider. Og lite trening, men mye sightseeing og shopping. Det ER bra trim det også!

Magen funger fint. Jeg kan spise hva jeg vil, men selvsagt ikke hvor mye jeg vil. Det reguleres fremdeles godt av den forminskede magesekken. Jeg har stadig fokus på at jeg ikke ønsker å vide den ut. Men, jeg kan klare å spise nesten to brødskiver til et måltid om jeg vet at det er lenge til neste måltid. Jeg kan spise to egg og en brødskive til frokost. Jeg drikker under måltidene, selv om man spesielt i begynnelsen etter operasjonen ikke skal gjøre det. Men, etter to år med stabil vekt så har vel jeg og kroppen blitt sånn nogenlunde enige.

Huden og jeg er nok ikke helt enige enda. Jeg har heng på overarmene som plager meg litt. Ikke i hverdagen, men ifm trening. F eks volleyball, dans eller andre idretter hvor man må opp med armene. Da slenger det. Og klasker.
Lårene har skrukker og jeg har ett fettbelte øverst på lårene som jeg ikke klarer å trene bort.
Magen har en del løs hud. Den syns ikke så godt når jeg står rett opp og ned, men det er en skrukk med rynker og ekstra fett over navlen. Over navlen så har jeg også en større fettansamling på ene siden enn andre, og det merker jeg. Og jeg tror det syns om jeg går med tettsittende t-skjorte eller bikini. Videre så vil jo magen synes godt når jeg sitter. Da synes den ekstra huden veldig godt. Jeg er ikke så bekymret for det visuelle, men mer at ikke navlen skal få irritasjon pga lite lufting. Og, jeg syns det er litt dumt med vaffelhud som er skrukkete når jeg står rett opp og ned og holder inn magen, og i hvert fall om jeg ikke holder inn magen.
Jeg var hos min fastlege for en stund siden. Var det i desember eller januar mon tro. Hun mente at dette ikke var noe problem. Jeg har som sagt vært på uforpliktende møte med kirurg på Aleris. Hun mente at jeg ikke ville klare å trene bort noe mer, siden det er stort sett hud. Og det har jo gått 2,5 år. Huden skal bli stabil fra ca 2 år.
Jeg tror nok at jeg nå må gå til fastlege og be om henvisning til spesialist ifm overflødig hud. Jeg har rettigheter som pasient, og fastlege kan ikke nekte å henvise videre om pasienten ønsker det. Da må vi også se på puppene. De har mye løs hud, men dette er et lite problem ved bruk av BH. Og jeg går jo ikke uten BH.
Operasjoner for å redusere overskuddshud krever ofte sykemelding, tror jeg. Og jeg er ikke så lysten på flere uker sykemelding. Så det vil bli en viktig faktor i vurderingen jeg må ta, om jeg vil operere hvis det er flere uker sykemelding. Da er det kanskje lurt å ta det rett før jul, slik at det blir et par uker ro i jula uansett.

Om jeg fortsatt er fornøyd? Å ja! Jeg er veldig fornøyd med mitt valg om operasjon!
Jeg er den beste versjon av meg selv nå! Jeg er meg!

tirsdag 20. mai 2014

Alt blir ikke bra med slankeoperasjon

Av og til treffer jeg idioter. Det kan være på jobb eller på butikken. Det kan provosere, irritere eller gjøre meg rasende i ett øyeblikks svakhet. Mine følelser har jeg lov til å ha, men jeg trenger jo ikke eksponere de hver gang de blusser opp. Men, det er lov å ha følelser.
Om du tror at du treffer færre idioter etter at du har tatt en slankeoperasjon, tja, så tror jeg ikke det. Jeg treffer fremdeles idioter. Jeg må fremdeles håndtere dette. Jeg må fortsatt sette mine egne grenser, velge hvordan jeg håndterer idioter, og velger selv hvordan jeg føler om dette.

Jeg er nok ikke så kjempeflink til å børste slike duster av meg, eller dumme situasjoner. Jeg tar ofte ting med meg i minnene, og ergrer meg, eller fortsetter å være litt frustrert. Det jobber jeg med for å slutte med. Eller i hvert fall redusere omfanget av. Om jeg er tynn-ish eller tjukk, jeg vil uansett treffe folk som jeg syns er duster, som syns jeg er en dust, eller som jeg syns gjør dumme handlinger.

Javel. Hva kan jeg gjøre med det?
Jeg kan kun kontrollere hva jeg gjør med og i situasjonen. Jeg kan ikke bestemme hva andre syns, eller hvordan andre handler. Jeg kan kun påvirke hvordan jeg selv føler, handler eller reagerer. Jeg kan bestemme hvor lenge jeg bærer med meg en situasjon.

Dette må jeg også jobbe med. Dette må jeg jobbe med over tid merker jeg. Hvordan skal jeg lære meg å la ting slippe? Hvordan skal jeg lære å gå fra ting, la de gå i glemmeboka? Det er nok det beste i mange situasjoner.

Ta ikke ting så alvorlig! Lighten up! Gå videre. Ikke heng igjen på det som gjør deg dårligere! Gjør mer av det du liker. Gjør mindre av det du ikke liker.

Det er ikke vanskeligere enn det! Men du må jobbe med det! Jeg gjør det! Det må vi!

mandag 7. april 2014

Slik gikk vi ned i vekt - alle damebladers våte drøm

Om det er vår, høst eller vinter. Damebladene legger ut om hvordan man skal gå ned; etter jul, etter påske, før sommeren, før ditten og etter datten. Åh. Gud. Jeg er så lei disse historiene.
Da jeg var tjukk så leste jeg de. Kanskje jeg ville finne livet, lyset og veien. Men neida. Det ble flere nedturer heller.
Nå derimot. Jeg er totalt uinteressert i å lese noe som helst som har med slanking å gjøre. Eller dietter. Dette er et kapittel i "jeg har fått så mye ledig plass i hodet"-historien. Jeg trenger virkelig ikke å bry meg om disse tullehistoriene lengre. Og, ikke det at alle dere andre trenger det heller. Men, om du er i den fasen at du gjør det...tenk på så mye ledig plass du får i hodet om du ignorerer alle disse historiene! Tenk hvor mye kapasitet du heller kan bruke på noe bra! Noe som bygger DEG OPP!


Selv om KOSE-mat, KOSE-klær, KOSE....... ikke akkurat er favorittbegrepet som gjør at jeg kjøper et ukeblad, så kan jeg i hvert fall uansett hoppe over alle disse dustete dietthistoriene. DET føles godt det!

mandag 24. mars 2014

Hvor mye hud er for mye hud? En navlebeskuelse.

Jeg har en avtale med huden min. Jeg skal forsøke å behandle den fint, og så skal den ta seg sammen. Det var ihvertfall tanken da jeg ble operert. Det er nå to år og snart fire måneder siden operasjon. Har huden tatt seg sammen? Ja, den har det. Har jeg overflødig hud? Ja, jeg har det.

Jeg må gjøre en vurdering nå, hvorvidt jeg ønsker å gjøre noe med overflødig hud.
Er det nok overflødig hud til at jeg vil betale selv for å fjerne den?
Er det så mye hud at jeg ønsker å fjerne den?
Samme hva jeg ønsker, trenger jeg å fjerne den? Skaper den hindringer i hverdagen?
Er de hindringene store nok til å ta belastningen med operasjon?
Aleris antar sykemelding på fire uker for visse typer operasjon.Fire uker er mye! Jeg var sykemeldt fem uker etter operasjonen. Det var nok et, på en måte, enklere inngrep enn å fjerne hud.

Det er rynker på underarmene og lårene. Definitivt. Det er overflødig hud på overarmene.
Det er ganske mye overflødig hud på magen, og det er ikke jevnt. Det er mer underhudsfett på ene siden enn på andre.
Hvor mye plager dette meg? Hvor ofte? I hvilke situasjoner? Er fordelen med å korrigerer dette større enn ulempen ved en operasjon, risikoen samt sykemeldingsperioden?
Tja, det vet jeg ikke enda. Jeg har tenkt å be om en samtale med en kirurg, for å høre deres syn. Er min hud innenfor det som er normalen? Innenfor det som jeg må forvente ikke kan korrigeres?
Vil jeg måtte betale selv? Vil jeg være villig til å betale kanskje  100 000 kroner for en operasjon eller to?
Det er i hvertfall ikke planen.
Vi får se nå da, som sommeren nærmer seg. Hvor plagsomt er det med grevinneheng og hengemage? Vil navlen min irritere seg over overskuddshuden som dekker for utsikten?
Blir den irritert og rød, eller bare litt irritert? Jeg liker navlen min! Jeg ønsker ikke at den skal være irritert.
Vel, vi får se nå da, hva en spesialist vil si.
Men, formålet for operasjonen var ikke å bli perfekt! Formålet med operasjonen var å bli rik, pen og tynn!
Det er jeg nå! Ikke i rik på penger, modellpen og super tynn. Men, rik nok (på glede og opplevelser), pen nok (uten fett overalt) og tynn nok til å gjøre alt jeg vil!
Følg med i spenning!

Sliten og matt? Prøv B12

Det er perioder hvor jeg er veldig trøtt og sliten. Dette kan komme av arbeidssituasjon selvsagt. Det kan komme av at jeg fremdeles tidvis får i meg for lite næring. Det kan komme av at jeg kanskje av og til har for lite B12. Hvem skulle trodd det?
Og i hvert fall, jeg hadde ikke trodd at jeg skulle ha så kontroll på hva kroppen min har og ikke har.
Etter operasjonen så har jeg stort sett hatt flotte verdier. Jeg tar omega 3 og multivitaminer daglig, men uten om det så har det gått bra. Men jeg har hatt lav B12-verdi over tid. I første tok jeg B12 hver tredje måned. Da det viste seg at jeg hadde lav B12-verdi, og at min jobb krevde mer energi, så har jeg tatt B12 oftere. Det har hjulpet stort.
De siste ukene har jeg vært veldig trøtt og slapp. Jeg kom plutselig på at det er fire måneder siden jeg tok B12 sist. Så, siden jeg har med meg en 5-pakk med ampuller på resept, så fikk jeg satt en sprøyte. Det kjenner jeg faktisk. Jeg syns i hvert fall at jeg kjenner det. Jeg er ikke så trøtt og matt lengre, og syns jeg orker mere.
Etter operasjonen så tar jeg regelmessige blodprøver som viser omtrent ALT av verdier i kroppen. Det er ikke mange som har så kontroll på hvor verdiene ligger i forhold til normen, som jeg har. Det føles ganske bra. Det føles veldig bra.
Og, når jeg kan regulere dette litt selv, med f eks B12 så gjør jeg det som er best for meg, og det som er best for kroppen min.
B12, Guds gave til min mage!

mandag 27. januar 2014

Reklamerer jeg for slankeoperasjon?

La meg se. Hvor mange av mine venner har tatt slankeoperasjon?
Hvor mange kjenner jeg som har tatt operasjon i det hele tatt. Jo det er faktisk noen.
Har jeg hatt noe med det å gjøre? Rekrutterer jeg venner til å slankeoperere seg?

Jeg tror ikke jeg mener å gjøre det. Jeg vet at jeg ikke gjør det bevisst. Men, jeg er ikke redd for å anbefale operasjon.

Du skal dog være klar over noen forhold.
Jeg tok mitt valg om operasjon ut ifra mitt liv, hvordan jeg ønsket å leve livet videre, til sammenligning fra hvordan livet hadde vært de siste årene. Jeg vurderte matvaner, treningsvaner, aktivitsnivå generelt, arbeid, krav i mitt yrke til fysisk form, og hvor aktiv er jeg egentlig.
Og jeg er ganske aktiv.

Hvordan var min helse? Jo den var god den. Ingen sykdommer. Ingen mangler. Men en overvekt som ble større og større for hver slankekur. Så hvor lang tid ville det ta før jeg fikk følgesykdommer? Antageligvis ikke så lenge, eller ikke etter så mange slankekurer, vurderte jeg da. Da, jo det var for to år siden, da jeg bestemte med for å ta operasjon.

Jobben, jo den krever at jeg trener og er aktiv, og kan gjennomføre en fysisk test hvert år. Jeg klarte fint å gjøre det som overvektig, men hvor lenge ville det vare? Hvor lenge ville det ta før trening i kombinasjon med overvekt ville gi belastningsskader? Som ville føre til fravær av trening. Som ville føre til enda større vektøkning. Som ville gi meg enda dårligere selvfølelse. Som ville gi meg enda dårligere livskvalitet.

Det offentlige ser ting svart og hvitt. Det er kanskje rett. Jeg lar tvilen komme det offentlige til gode, selv om jeg mener vi alle skal få helsestell for den velferdsstaten våre skattepenger går til. Men, siden jeg fikk avslag på offentlig betalt operasjon, ja, men det ønsket jeg å betale selv. Jeg hadde faktisk mulighet til å prioritere egen helse og egen velferd. Ved å betale 100 000 kroner så sikret jeg meg selv et bedre liv.

Etter to år og en måned og to uker, angrer jeg? NEI NEI NEI!
Ville jeg tatt et annerledes valg idag? Nei! Nei. Og dobbeltnei!

Vil jeg anbefale operasjon til deg? Ja. Om du vurderer at det er det rette for deg, så vil jeg det! Jeg vil ikke snakke deg inn i det. Jeg vil kunne begrunne valg utifra gode, sunne og erfarte forhold, som kanskje ikke du ser selv.

Hvorfor denne plutselige årsaken til å selvsansake mine beslutninger? En venn har idag gjennomført slankeoperasjon. Jeg vet at jeg har påvirket denne beslutningen. Jeg vet at jeg har kostet familien 100 000 kroner. Vel, ikke jeg, men jeg har bidratt til denne utgiften.

Tror jeg at det var riktig for min venn? Ja. Det tror jeg. Burde jeg ha vært mer tilbakeholden med min info? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror at jeg har gitt god info, som har gitt et godt valg for min venn. Og jeg tror heller at jeg har bidratt til at hun får et bedre liv fremover. Jeg tror at hun får flere valg, flere muligheter, flere gode dager, og det føler jeg at jeg har bidratt til.

Så, jeg reklamerer vel ikke akkurat for slankeoperasjon, for jeg forteller ikke alle at jeg har blitt operert selv. Men, for de som vet det, og som selv vurderer dette, ja, da deler jeg min erfaring. Akkurat slik jeg gjør med deg som leser bloggen min. En slik blogg jeg skulle ønske jeg hadde hatt å lese før jeg besluttet å bli operert.

Godt valg til deg!