Denne uka er jeg på kurs og vi bor på hotell med konferansesenter. På en måte er det deilig når maten blir servert, og man kan spise "hva man vil". Men på en annen side ligger det en del begrensninger i dette også.
Jeg skal drikke 10 minutter før et måltid og vente med å drikke til 20-30 minutter etterpå. Det er vanskelig å gjøre om jeg sitter i en matsal. Jeg har eplejuice på rommet, men jeg som foretrekker skummet melk før måltidene er ikke helt fornøyd med løsningen. Til frokost så er det eggerøre og halve kokte egg, og reker, og grønnsaker, og kokt skinke og og og...så her går det an å finne noe. Egg gjør meg veldig mett fort. Så da rekker jeg ikke å spise så mye mer til frokost. Og da blir jeg fort sulten igjen, merk ikke hodet mitt, men magen blir sulten.
Typisk for kurshoteller er det ferske kanelboller til kaffen, og da tar jeg opp en pakke ferdigsmurte knekkebrød. Vi får også oppskjært flott frukt, men det monner så lite og jeg blir fort sulten igjen.
Lunchen har både varmretter og kalde retter så da blir det kjøtt, skinke, ost, og litt grønnsaker om jeg har plass.
Til middag igår var det en treretters hvor jeg følte magen ikke ble så lykkelig. Idag var jeg å snakket med restauranten, og sjekket menyen. Vi fikk suppe til forrett, det var jo helt ok. Hovedrett var reinsdyr, og jeg ba om å få sausen ved siden av. Desserten med pannacotta var jeg litt usikker på så jeg fikk en fruktsalat isteden. Hotellet var veldig imøtekommende så det gikk bra.
Jeg har en pakke kokt skinke og osteskiver i kjøleskapet på rommet da det er lang tid mellom måltidene. Så, det går på et vis. Men det er lettere å være hjemme selvsagt, enn å være borte når jeg skal innføre nye rutiner på matfronten.
Og disse kanelbollene lukter himmelsk. Til lunchbuffeten er det også et dessertbord, så idag gikk jeg over for å snuse på det. Jeg tok en spiseskje karamellpudding, og litt mindre av en sjokoladekake. Det var mest for å få en smak av de, og magen tok det bra, og jeg fikk kun en smak slik jeg ønsket.
Fordelen med å bo på hotell er at måltidene ga med en mulighet til å teste ut mange forskjellige retter og matvarer for å se om magen tålte det, og om jeg fortsatt syns smaken var ok. Ulempen er jo at det ikke er rom for den fleksibilitet som jeg trenger rundt måltider, f eks med begrensningene om å ikke drikke under måltidene, men før og etter.
Vanligvis ville jeg drukket en del kaffe på et slikt seminar men magen syns nok det blir litt sterkt med kaffe. Så, jeg har fått i meg mye vann, og så tror jeg at jeg forsøker å finne litt te i morra, for å fylle opp væskebalansen med annet enn vann. Det blir litt kjedelig med kun vann.
Igår trenet jeg etter kurset og før middag. Da ble det totalt sett ikke mange kalorier jeg fikk i meg, når jeg hadde trukket av de jeg trimmet bort. Jeg skal trene et par ganger til denne uka og svømme, siden vi har det her på hotellet. Jeg er spent på om det gir utslag på vekta neste mandag. Jeg krysser ihvertfall fingrene.
Ny milepæl kommer opp om et par kilo.
tirsdag 31. januar 2012
mandag 30. januar 2012
Innveiing uke 7 - minus 1,6 kilo - juhuuu (totalt -14 kilo)
(Jeg er nå over halvvegs ned de kiloene jeg ønsker å gå ned, har litt mer igjen for å få normal BMI dog)
Ja dette var bra. Nå ble jeg fornøyd. Minus 1,6 kilo. Så da har ikke jobbstress så veldig negativ virkning tror jeg. Og siden jeg både har begynt å jobbe OG begynt å spise vanlig mat så er dette flott.
Hvis jeg er heldig og flink, og fortsetter å trene, så får jeg godt utslag på vekta om en uke også.
Denne uka er jeg på seminar og bor på hotell. Når man får buffetlunch så burde det jo være mye å velge i der. Og gode middager også. Men etter å ha spise en lite grisebit til lunch, med litt tomat og avocado til, og kanelbolle til kaffen (som jeg ikke spiste) så er jeg litt skuffet. Middagen var ørkt ørret til forrett, med dill og dall og dressing og greier. Jeg spiste halvparten av ørreten, mest for å strekke måltidet så mye som mulig. Hovedrett var risotto med mye ost i, med en pølse og to kyllingbiter stablet på toppen. Jeg spise en og en halv kyllingbit, smakte knapt en spiseskje tilsammen av risottoen. Dette ble litt lite. Det var krokanis til dessert, noe jeg ikke liker, men jeg spise vel en spiseskje av det ogås, for syns skyld.
Så før middag var jeg på den lokale butikken og kjøpte skivet gulost og kokt skinke. Dette for å sikre mellommåltider når bollene ruller inn.
Jeg skal snakke med hotellet i morra ang middag. Vår servitør sa ifra idag før servering at om noen hadde allergier så måtte man bare si ifra. Så, jeg har jo litt allergi mot fet mat, feil mat og ugreit mat. Da sier jeg heller ifra, slik at de kan holde på sausen etc.
Det er godt å få drive med kreativ problemløsning. Dette går bra. Oh. Ja. Hotell. SPA var stengt, men jeg har løpt på tredemølla idag, svømt og vært i badstu så dette er godt.
Klapp klapp for meg selv!
Totalt på 7 uker: minus 14 kilo.
Ja dette var bra. Nå ble jeg fornøyd. Minus 1,6 kilo. Så da har ikke jobbstress så veldig negativ virkning tror jeg. Og siden jeg både har begynt å jobbe OG begynt å spise vanlig mat så er dette flott.
Hvis jeg er heldig og flink, og fortsetter å trene, så får jeg godt utslag på vekta om en uke også.
Denne uka er jeg på seminar og bor på hotell. Når man får buffetlunch så burde det jo være mye å velge i der. Og gode middager også. Men etter å ha spise en lite grisebit til lunch, med litt tomat og avocado til, og kanelbolle til kaffen (som jeg ikke spiste) så er jeg litt skuffet. Middagen var ørkt ørret til forrett, med dill og dall og dressing og greier. Jeg spiste halvparten av ørreten, mest for å strekke måltidet så mye som mulig. Hovedrett var risotto med mye ost i, med en pølse og to kyllingbiter stablet på toppen. Jeg spise en og en halv kyllingbit, smakte knapt en spiseskje tilsammen av risottoen. Dette ble litt lite. Det var krokanis til dessert, noe jeg ikke liker, men jeg spise vel en spiseskje av det ogås, for syns skyld.
Så før middag var jeg på den lokale butikken og kjøpte skivet gulost og kokt skinke. Dette for å sikre mellommåltider når bollene ruller inn.
Jeg skal snakke med hotellet i morra ang middag. Vår servitør sa ifra idag før servering at om noen hadde allergier så måtte man bare si ifra. Så, jeg har jo litt allergi mot fet mat, feil mat og ugreit mat. Da sier jeg heller ifra, slik at de kan holde på sausen etc.
Det er godt å få drive med kreativ problemløsning. Dette går bra. Oh. Ja. Hotell. SPA var stengt, men jeg har løpt på tredemølla idag, svømt og vært i badstu så dette er godt.
Klapp klapp for meg selv!
Totalt på 7 uker: minus 14 kilo.
søndag 29. januar 2012
En ordentlig ostetallerken
Jeg fikk denne oppskriften av ei venninne og kan spise denne selv om jeg ikke kan spise mye, og helst mat med under 10% fett og karbo. Ostetallerken, tenkte jeg...men dette er en ordentlig ostetallerken.
Du trenger smøreost med under 17% fett. Jeg bruker Philadelphia light av et eller annet slag, eller en eller annen krydder/hvitløks-smøreost som jeg finner i utlandet. Jeg må ha sånne søte små tomater; cherrytomater eller hva de heter. Rødløk, sweet chilli sauce, frisk basilikum og persille.
Finn en tallerken med litt forhøyet kant. Smør osten på tallerkenen.
Skjær tomater i små biter, og skjær rødløken i enda mindre biter. Strø dette over hele tallerkenen.
Så strø over hakket basillikum og persille.
Til slutt hell over litt sweet chilli sauce.
Bruk små kjekser og "scoop" opp en bit og putt i munnen. Flere kan dele samme tallerken i litt middelhavs-stil.
Så lenge en velger lette alternativer så må en vel kunne ta en to-tre kjekser av dette.
Du trenger smøreost med under 17% fett. Jeg bruker Philadelphia light av et eller annet slag, eller en eller annen krydder/hvitløks-smøreost som jeg finner i utlandet. Jeg må ha sånne søte små tomater; cherrytomater eller hva de heter. Rødløk, sweet chilli sauce, frisk basilikum og persille.
Finn en tallerken med litt forhøyet kant. Smør osten på tallerkenen.
Skjær tomater i små biter, og skjær rødløken i enda mindre biter. Strø dette over hele tallerkenen.
Så strø over hakket basillikum og persille.
Til slutt hell over litt sweet chilli sauce.
Bruk små kjekser og "scoop" opp en bit og putt i munnen. Flere kan dele samme tallerken i litt middelhavs-stil.
Så lenge en velger lette alternativer så må en vel kunne ta en to-tre kjekser av dette.
fredag 27. januar 2012
Hvordan svelge drikke - det burde noen ha sagt...
Jo, nå skal du høre. Da jeg våknet opp etter operasjonen var jeg veldig tørst. Det var sikkert fra anestesien, men også fordi jeg hadde jo måtte faste frem til operasjonen. Så snart som mulig skulle jeg også begynne å drikke, ikke bare vann men også flytende næring som supper, velling, proteindrikker og utvannet juice - og skummet melk da.
Jeg ble fortalt at jeg skulle ta små slurker. Og det gjorde jeg. Det føltes rart. Det virket nesten som om jeg overforsiktig at jeg svelget mer luft enn jeg vanligvis gjør når jeg drikker. Og luften skulle jo ut, heldigvis oppover. Men det var ikke slike raper som kommer fra magen. Neida, det er mer slike små luftbobler som føles som om de kommer fra enten spiserøret eller øverst i magesekken. Det virker som om dette er fordi jeg drikker så anstrenget.
Rett etter at jeg kom fra sykehuset så var det noen få ganger jeg tok slurker med drikke og glemte å ta små slurker. Da gikk det bra! Selv om jeg i et øyeblikk, da jeg kom på at jeg skulle ta en lite slurk, var redd for at jeg skulle ha tatt for mye om gangen. Men neida, dette gikk bra. Dette merker jeg enda, at når jeg ikke tenker på at jeg skal ta normale til små slurker, så går det ned. Når jeg forsøker å være forsiktig så svelger jeg mer luft enn normalt.
Når jeg spiser mat så blir det nå det samme. Jeg forsøker å tyggge og svelge så forsiktig jeg kan. Men der også er det litt mer luft enn normalt som skal opp. Og det samme her, ikke sånne vanlige raper men mer små luftbobler som må opp.
Pussig!
Jeg skulle ønske noen kunne sagt noe om dette på sykehuset eller i en blogg.
Men nå har jeg, så nå vet du!
God drikke!
Jeg ble fortalt at jeg skulle ta små slurker. Og det gjorde jeg. Det føltes rart. Det virket nesten som om jeg overforsiktig at jeg svelget mer luft enn jeg vanligvis gjør når jeg drikker. Og luften skulle jo ut, heldigvis oppover. Men det var ikke slike raper som kommer fra magen. Neida, det er mer slike små luftbobler som føles som om de kommer fra enten spiserøret eller øverst i magesekken. Det virker som om dette er fordi jeg drikker så anstrenget.
Rett etter at jeg kom fra sykehuset så var det noen få ganger jeg tok slurker med drikke og glemte å ta små slurker. Da gikk det bra! Selv om jeg i et øyeblikk, da jeg kom på at jeg skulle ta en lite slurk, var redd for at jeg skulle ha tatt for mye om gangen. Men neida, dette gikk bra. Dette merker jeg enda, at når jeg ikke tenker på at jeg skal ta normale til små slurker, så går det ned. Når jeg forsøker å være forsiktig så svelger jeg mer luft enn normalt.
Når jeg spiser mat så blir det nå det samme. Jeg forsøker å tyggge og svelge så forsiktig jeg kan. Men der også er det litt mer luft enn normalt som skal opp. Og det samme her, ikke sånne vanlige raper men mer små luftbobler som må opp.
Pussig!
Jeg skulle ønske noen kunne sagt noe om dette på sykehuset eller i en blogg.
Men nå har jeg, så nå vet du!
God drikke!
torsdag 26. januar 2012
Takk for sist kjære tredemølle!
Så har jeg endelig fått dratt den noe reduserte baken min ut av kontoret og inn i treningsrommet. På tredemølla og joggetempo. Jadda! Det gikk bra! Det var deilig å komme igang. Jeg har ventet på å få ånden i et par uker nå. Og der var den! Å så deilig. Og det at joggingen gikk bra var flott. Ingen smerter eller noen å merke fra magen.
Jeg håper at dette påvirker vektnedgangen positivt da den har stoppet litt opp ifm at jeg har startet å jobbe, og gått over på vanlig mat. Det er vanskelig å følge opp. Men forsøker nå å ligge på 1000-1200 kalorier, med mest mulig protein, og minst mulig karbo og fett. Hvis jeg ikke forsøker å spise mye, havner jeg ned mot 800 kalorier og da tror jeg totalen blir for lite næring. Jeg får kontakte ernæringspersonene på Aleris og høre litt med de.
Jeg var ikke på tredemølla så veldig lenge, men jeg er fornøyd med å være igang.
Siden det er mye vintervær her jeg er så er det ubehagelig å ta en tur ut i kulda og snøen. Denne uka har vi hatt ned i minus 20 grader og da blir det friskt å skulle jogge ute, eller gå en tur. Jeg foretrekker å trene inne, eller reise til varmere strøk å trene.
Nå får jeg holde ut hjemme med vinterføre og innetrening i noen få uker, så får jeg litt barmarkstrening i Dubai. Ikke noe ekte snø der nei!
Jeg håper at dette påvirker vektnedgangen positivt da den har stoppet litt opp ifm at jeg har startet å jobbe, og gått over på vanlig mat. Det er vanskelig å følge opp. Men forsøker nå å ligge på 1000-1200 kalorier, med mest mulig protein, og minst mulig karbo og fett. Hvis jeg ikke forsøker å spise mye, havner jeg ned mot 800 kalorier og da tror jeg totalen blir for lite næring. Jeg får kontakte ernæringspersonene på Aleris og høre litt med de.
Jeg var ikke på tredemølla så veldig lenge, men jeg er fornøyd med å være igang.
Siden det er mye vintervær her jeg er så er det ubehagelig å ta en tur ut i kulda og snøen. Denne uka har vi hatt ned i minus 20 grader og da blir det friskt å skulle jogge ute, eller gå en tur. Jeg foretrekker å trene inne, eller reise til varmere strøk å trene.
Nå får jeg holde ut hjemme med vinterføre og innetrening i noen få uker, så får jeg litt barmarkstrening i Dubai. Ikke noe ekte snø der nei!
tirsdag 24. januar 2012
mandag 23. januar 2012
Uke 6 - minus 100 gram.
Oj. Det var ikke akkurat det jeg ønsket skulle være resultatet denne uka, men minus er minus. Jeg er ihvertfall glad at vekta ikke viste at jeg hadde gått opp i vekt.
Jeg holder pusten en uke til, til jeg kan veie meg på vekta hjemme, som er den jeg har brukt de første fem ukene. Da føler jeg at jeg vet mer sikkert.
Men jeg ser jo at centimeterene minker. Det er viktig!
Så det går nedover med meg.
Jeg holder pusten en uke til, til jeg kan veie meg på vekta hjemme, som er den jeg har brukt de første fem ukene. Da føler jeg at jeg vet mer sikkert.
Men jeg ser jo at centimeterene minker. Det er viktig!
Så det går nedover med meg.
søndag 22. januar 2012
Skal badevekta styre livet mitt?
Dette er en kjent følelse; den litt stressede følelsen av at jeg ikke går ned i vekt, eller at jeg ikke går ned fort nok. Jeg forsøker å veie meg hver mandag, men har lure-gått på vekta på jobbhybelen midt i uka. Den viser at jeg har gått opp en halvkilo. Denne vekta har alltid vist litt mere enn vekta jeg har hjemme, så det trenger ikke være noe dramatisk i dette. Det kan være riktig, fordi jeg har begynt å jobbe igjen, eller fordi jeg har gått over til vanlig mat. Eller det kan være feil, og jeg går egentlig ned i vekt slik jeg har gjort til nå.
Men, jeg får jo litt flashback til alle slankekurene jeg forsøkt. Jeg kunne gå ned 10-15-20 kilo, men hvis vekta viste noen hundre gram opp - av en eller annen kjent eller ukjent grunn - så var humøret labert.
Fienden:
Jeg må bestemme meg. Jeg kan ikke la badevekta bestemme over meg. Enten så har du feil! Ellers så er det en naturlig forklaring på dette.
Om det er jobben som påvirker kroppen og hindrer vektnedgang så er det virkelig alvorlig for min livssituasjon. Jobben er en stor del av livet mitt. Men jeg er viktigere enn jobben. Om arbeidsgiver ikke ønsker å legge til rette for meg så tar jeg konsekvensen av det.
Om det er naturlige forklaringer som er årsaken, for eksempel at jeg har begynt med vanlig mat, ja så går det jo over. Da er dette et naturlig platå som vi slankere er godt kjent med. Det er ikke så morsomt, men det er forklarlig.
Men det er jo litt kostelig at de samme tankene nå kommer, ÅH NEI! JEG GÅR IKKE NED! Hjelp! Jeg går opp igjen! Nei nei neeeiiiiI!
Dette er ikke mulig! Det er klart jeg vil gå ned i vekt!
Badevekt! DU HAR FEIL!
Så får vi se mandag hvem som vinner!
Men, jeg får jo litt flashback til alle slankekurene jeg forsøkt. Jeg kunne gå ned 10-15-20 kilo, men hvis vekta viste noen hundre gram opp - av en eller annen kjent eller ukjent grunn - så var humøret labert.
Fienden:
Jeg må bestemme meg. Jeg kan ikke la badevekta bestemme over meg. Enten så har du feil! Ellers så er det en naturlig forklaring på dette.
Om det er jobben som påvirker kroppen og hindrer vektnedgang så er det virkelig alvorlig for min livssituasjon. Jobben er en stor del av livet mitt. Men jeg er viktigere enn jobben. Om arbeidsgiver ikke ønsker å legge til rette for meg så tar jeg konsekvensen av det.
Om det er naturlige forklaringer som er årsaken, for eksempel at jeg har begynt med vanlig mat, ja så går det jo over. Da er dette et naturlig platå som vi slankere er godt kjent med. Det er ikke så morsomt, men det er forklarlig.
Men det er jo litt kostelig at de samme tankene nå kommer, ÅH NEI! JEG GÅR IKKE NED! Hjelp! Jeg går opp igjen! Nei nei neeeiiiiI!
Dette er ikke mulig! Det er klart jeg vil gå ned i vekt!
Badevekt! DU HAR FEIL!
Så får vi se mandag hvem som vinner!
fredag 20. januar 2012
Trøstespiser jeg nå?
Så er første uke tilbake på jobben over. Det er jammen ikke lett å huske å spise eller drikke så ofte som jeg egentlig må. Jeg merker jo magen blir sulten, men har ikke den samme virkelighetsoppfatning i hodet lengre. Så, som kirurgen sa, de må jo ha operert bort mesteparten av sultfølelsen min. Den som sitter i hodet, ikke den som får magen til å rumle.
På mandag, første dag på jobb så var det mye jeg skulle gjøre, og jeg klarte å overarbeide til klokka var nesten 9 på kvelden. Det var for sent. Og for lenge. Og for lenge mellom måltidene.
De neste dagene har jeg klart ok.
Jeg fører matdagbok på VGs vektklubb, og jeg har ligget litt lavt på total næring, dvs når jeg måler i kalorier.
Så igår storsatset jeg og følte at jeg spiste bra. Da havnet jeg på nesten 1200 kalorier. Det fine på vektlubben er at jeg kan se en kake som viser prosentvis sats av proteiner, fett og karbohydrater. Og jeg har hele uka ligget høyt på protein, og lavt på karbo. Det er bra. Jeg har ligget innenfor det som jeg bør. Det er en litt fin forsikring.
Så, middagen jeg fikk på jobb igår, hjemmelagde fiskeboller, ville rekke til flere middager. Jeg pakket ned den ekstra maten i porsjonspakker og hadde maten klar for hele helgen. Da jeg skulle reise hjem i dag hadde noen lurer sjeler "ryddet" i kjøleskapet på jobben der jeg hadde alt, og KASTET all helgematen min!!
NEI SÅ HE....%%¤##%%.... Da ble jeg grisematt!
Så måtte jeg på butikken, finne ut en ny meny for hele helgen, handle inn og lage denne %%¤##"¤%&& middagen. Jeg kjøpte en pakke med gratinert brokkoli&blomkålblanding for den hadde under 10% fett og karbo. Og en pakke med en slags pytt-i-panne, også den innenfor innholdet av fett og karbo. Det syns nok ikke magen var helt ok, men det gikk ned. Så lenge jeg sitter med PC'en eller avisen går det greitt å spise på 30-60 minutter.
Jeg vurderer å kjøpe en slik barnetallerken som holder maten varm, men har ikke funnet en på butikken enda.
Siden all maten jeg hadde gledet meg til ble borte.....¤%%#...(pardon my French) så spiser jeg nå en slik Alpro soya sjokoladedessert. Den er innenfor på fett og karbo, men trøstespiser jeg nå?
Hm...Jeg tror ikke det.
Siden jeg faktisk må spise det jeg får i meg hele dagen for å komme opp på en anstendig næringsnivå.
Det er veldig uvant å faktisk kunne spise alt jeg "vil".
Og jeg ser ikke på kaloriinnhold på maten, kun protein, fett og karbo når jeg handler.
Det føles rart. Men det føles som en stor lettelse.
Det må nesten være den følelsen normalvektige har, uten at de vet det!
Og nå er jeg i den klubben.
Og snart er jeg i den vektklubben også.
Jeg håper vekten jeg har her på jobbhybelen er litt snillere mandag, for jeg "prøveveide" meg igår og da mente den at jeg hadde gått opp i vekt.
Det håper jeg virkelig ikke. I så fall kan jeg skrive en fortsettelse på mitt innlegg om jobbstress...
Men, nu er det helt! Hurra!
På mandag, første dag på jobb så var det mye jeg skulle gjøre, og jeg klarte å overarbeide til klokka var nesten 9 på kvelden. Det var for sent. Og for lenge. Og for lenge mellom måltidene.
De neste dagene har jeg klart ok.
Jeg fører matdagbok på VGs vektklubb, og jeg har ligget litt lavt på total næring, dvs når jeg måler i kalorier.
Så igår storsatset jeg og følte at jeg spiste bra. Da havnet jeg på nesten 1200 kalorier. Det fine på vektlubben er at jeg kan se en kake som viser prosentvis sats av proteiner, fett og karbohydrater. Og jeg har hele uka ligget høyt på protein, og lavt på karbo. Det er bra. Jeg har ligget innenfor det som jeg bør. Det er en litt fin forsikring.
Så, middagen jeg fikk på jobb igår, hjemmelagde fiskeboller, ville rekke til flere middager. Jeg pakket ned den ekstra maten i porsjonspakker og hadde maten klar for hele helgen. Da jeg skulle reise hjem i dag hadde noen lurer sjeler "ryddet" i kjøleskapet på jobben der jeg hadde alt, og KASTET all helgematen min!!
NEI SÅ HE....%%¤##%%.... Da ble jeg grisematt!
Så måtte jeg på butikken, finne ut en ny meny for hele helgen, handle inn og lage denne %%¤##"¤%&& middagen. Jeg kjøpte en pakke med gratinert brokkoli&blomkålblanding for den hadde under 10% fett og karbo. Og en pakke med en slags pytt-i-panne, også den innenfor innholdet av fett og karbo. Det syns nok ikke magen var helt ok, men det gikk ned. Så lenge jeg sitter med PC'en eller avisen går det greitt å spise på 30-60 minutter.
Jeg vurderer å kjøpe en slik barnetallerken som holder maten varm, men har ikke funnet en på butikken enda.
Siden all maten jeg hadde gledet meg til ble borte.....¤%%#...(pardon my French) så spiser jeg nå en slik Alpro soya sjokoladedessert. Den er innenfor på fett og karbo, men trøstespiser jeg nå?
Hm...Jeg tror ikke det.
Siden jeg faktisk må spise det jeg får i meg hele dagen for å komme opp på en anstendig næringsnivå.
Det er veldig uvant å faktisk kunne spise alt jeg "vil".
Og jeg ser ikke på kaloriinnhold på maten, kun protein, fett og karbo når jeg handler.
Det føles rart. Men det føles som en stor lettelse.
Det må nesten være den følelsen normalvektige har, uten at de vet det!
Og nå er jeg i den klubben.
Og snart er jeg i den vektklubben også.
Jeg håper vekten jeg har her på jobbhybelen er litt snillere mandag, for jeg "prøveveide" meg igår og da mente den at jeg hadde gått opp i vekt.
Det håper jeg virkelig ikke. I så fall kan jeg skrive en fortsettelse på mitt innlegg om jobbstress...
Men, nu er det helt! Hurra!
onsdag 18. januar 2012
Hva kan jeg spise? På vei i den nye matlabyrinten.
På en måte så kan jeg vel nå spise alt jeg får i meg. Med noen forbehold.
Har det mye proteiner?
Har det under 10% fett og karbohydrater?
(jeg ser ikke på kaloriinnhold...uvant)
Liker magen det?
De to første betingelsene er ikke vansklige, men jeg bruker lengre tid på butikken, og jeg tenker mer på hva og hvordan jeg lager mat.
Den siste kommer etter hvert. Idag spiste jeg lasagna på kantinen på jobben.
I tillegg hadde jeg sett i en eller annen blogg om Alpro soya desserter, og har kjøpt en pakke av det. Så til dessert, i dag har jeg spist dessert for første gang med minimage- utenom juleaften, har jeg spist denne soyadesserten. Magen mn er litt i stuss om den liker enten lasagnaen eller desserten. Jeg tipper at lasagnaen var altfor fettholdig.
Det får jeg isåfall teste ut ved å prøve en dessert til en dag, og om det er lasagnaen skal jeg forsøke å reintrodusere den for magen min om et par måneder. Eller, jeg kan jo lage en egen lasagna med lettere valg, fiberrike pastaplater, karbonadedeig, saus lagd lettere og lettost. Det burde gjøre susen.
Jeg har i noen år hatt av-og-på medlemskap i vektklubben på VG-nett.
Jeg har nå aktivert kontoen min igjen. Grunnen er enkel, der er det enkelt å føre dagbok over hva jeg spiser og drikker hver dag. Nesten alle norske, kjente matvarer er allerede lagt inn med rette verdier. Og det er lett å legge inn sine egne oppskrifter slik at jeg sparer litt tid når jeg skal registrere det som måltid.
Og i en kakemodell får jeg se prosentvis hvor mye fett, karbo og protein jeg får i meg hver dag.
Jeg ser at totalt kaloriinnhold pr dag er veldig lavt.
Jeg er nesten ikke over 1000 kalorier pr dag.
Enda så forsøker jeg å få i meg noe så snart jeg husker på det. Jeg merker jo at nå som jeg har begynt å jobbe er vanskeligere å få i meg mat og næring regelmessig.
Jeg har forsøkt salat fra salatbaren på jobben. Det gikk sakte ned. Men det var en tilfredstillelse å få spise salat. Og magen syns det var ok.
Jeg lagde gryterett igår med karve, en kjent familieoppskrift, det var deilig, men jeg har jo nå 4 store porsjoner i fryseren, i tillegg at jeg ikke spiste mer enn halvparten på tallerkenen.
Karbonadedeig brunes, ha på salt og pepper. Tin/varm erter og gulrotbiter og ha i. Bland i tomatpuree og karve. Ta i mer karve. Ta så mye karve at det lukter karve når du lukter i gryta. La det stå og surre litt.
serveres med makaroni, spaghetti eller poteter. Deilig!
På butikken (prix idag) fant jeg en lasagna ferdiglagd med lite fett og karbo (fra Toro). Den skal jeg prøve.
Jeg fant kyllingkjøttboller og faktisk fløtegratinerte poteter med også lavt fett/karboinnhold Det blir jo godt sammen. Med salat eller grønnsaker selvsagt.
Jeg kjøpte egg, for jeg leste en svensk blogg som tipset om at sma ostetrekanter fra "Den Glade Ko" (runde esker) og kokte egg er fine mellommåltider som jeg kan ha med i veska. Jeg skal forsøke det.
Mye proteiner her vettu!
Og jeg drikker mye skummet melk. Vel, mye er vel relativt...men det går glatt ned, er godt og avkjølende, og har proteiner.
Dette går så bra! Hurra!
Har det mye proteiner?
Har det under 10% fett og karbohydrater?
(jeg ser ikke på kaloriinnhold...uvant)
Liker magen det?
De to første betingelsene er ikke vansklige, men jeg bruker lengre tid på butikken, og jeg tenker mer på hva og hvordan jeg lager mat.
Den siste kommer etter hvert. Idag spiste jeg lasagna på kantinen på jobben.
I tillegg hadde jeg sett i en eller annen blogg om Alpro soya desserter, og har kjøpt en pakke av det. Så til dessert, i dag har jeg spist dessert for første gang med minimage- utenom juleaften, har jeg spist denne soyadesserten. Magen mn er litt i stuss om den liker enten lasagnaen eller desserten. Jeg tipper at lasagnaen var altfor fettholdig.
Det får jeg isåfall teste ut ved å prøve en dessert til en dag, og om det er lasagnaen skal jeg forsøke å reintrodusere den for magen min om et par måneder. Eller, jeg kan jo lage en egen lasagna med lettere valg, fiberrike pastaplater, karbonadedeig, saus lagd lettere og lettost. Det burde gjøre susen.
Jeg har i noen år hatt av-og-på medlemskap i vektklubben på VG-nett.
Jeg har nå aktivert kontoen min igjen. Grunnen er enkel, der er det enkelt å føre dagbok over hva jeg spiser og drikker hver dag. Nesten alle norske, kjente matvarer er allerede lagt inn med rette verdier. Og det er lett å legge inn sine egne oppskrifter slik at jeg sparer litt tid når jeg skal registrere det som måltid.
Og i en kakemodell får jeg se prosentvis hvor mye fett, karbo og protein jeg får i meg hver dag.
Jeg ser at totalt kaloriinnhold pr dag er veldig lavt.
Jeg er nesten ikke over 1000 kalorier pr dag.
Enda så forsøker jeg å få i meg noe så snart jeg husker på det. Jeg merker jo at nå som jeg har begynt å jobbe er vanskeligere å få i meg mat og næring regelmessig.
Jeg har forsøkt salat fra salatbaren på jobben. Det gikk sakte ned. Men det var en tilfredstillelse å få spise salat. Og magen syns det var ok.
Jeg lagde gryterett igår med karve, en kjent familieoppskrift, det var deilig, men jeg har jo nå 4 store porsjoner i fryseren, i tillegg at jeg ikke spiste mer enn halvparten på tallerkenen.
Karbonadedeig brunes, ha på salt og pepper. Tin/varm erter og gulrotbiter og ha i. Bland i tomatpuree og karve. Ta i mer karve. Ta så mye karve at det lukter karve når du lukter i gryta. La det stå og surre litt.
serveres med makaroni, spaghetti eller poteter. Deilig!
På butikken (prix idag) fant jeg en lasagna ferdiglagd med lite fett og karbo (fra Toro). Den skal jeg prøve.
Jeg fant kyllingkjøttboller og faktisk fløtegratinerte poteter med også lavt fett/karboinnhold Det blir jo godt sammen. Med salat eller grønnsaker selvsagt.
Jeg kjøpte egg, for jeg leste en svensk blogg som tipset om at sma ostetrekanter fra "Den Glade Ko" (runde esker) og kokte egg er fine mellommåltider som jeg kan ha med i veska. Jeg skal forsøke det.
Mye proteiner her vettu!
Og jeg drikker mye skummet melk. Vel, mye er vel relativt...men det går glatt ned, er godt og avkjølende, og har proteiner.
Dette går så bra! Hurra!
mandag 16. januar 2012
Innveiing etter 5 uker
Så var det gått fem uker fra jeg ble operert. Og, det har jammen vært deilig å være hjemme for å få dagene i system. Spesielt har dette vært viktig siden jeg får i meg lite næring, og ville helt sikkert blitt fort sliten om jeg hadde vært i full jobb.
Jeg har fått i meg mere mat i uke 5 og det har føltes bra. Men det tar mye tid og planlegging for å tilrettelegge hverdagen for 5-6 måltider pr dag. Det er jeg ikke flink nok til enda.
Siste uke har jeg gått ned 1,5 kilo. Det er jeg veldig fornøyd med. Jeg tror kanskje at jeg vil se større vektnedgang nå som jeg kan gå over fra moset mat til "vanlig" mat, og jeg kommer også til å begynne å trene. Jeg begynte å jobbe idag, så jeg må være forsiktig, og ta det litt rolig i starten.
Jeg ønsker ikke å slite meg ut med en gang heller.
Kroppen skal få vende seg til alle stadiene i sitt tempo.
For letthets skyld så forsøker jeg å ikke regne med halvkiloer på totalen, så jeg sier at jeg har gått ned 12 kilo på 5 uker.
Klærne begynner å bli slakke, og jeg må begynne å endre størrelse på klærne jeg bruker.
Jeg prøvde en ytterjakke i stad som har sittet trangt, men som nå sitter pent og behagelig.
Det er deilig.
DET er motivasjon det! :-)
Minus 12 dere. Minus 12 kilo!
Weeeee....
Jeg har fått i meg mere mat i uke 5 og det har føltes bra. Men det tar mye tid og planlegging for å tilrettelegge hverdagen for 5-6 måltider pr dag. Det er jeg ikke flink nok til enda.
Siste uke har jeg gått ned 1,5 kilo. Det er jeg veldig fornøyd med. Jeg tror kanskje at jeg vil se større vektnedgang nå som jeg kan gå over fra moset mat til "vanlig" mat, og jeg kommer også til å begynne å trene. Jeg begynte å jobbe idag, så jeg må være forsiktig, og ta det litt rolig i starten.
Jeg ønsker ikke å slite meg ut med en gang heller.
Kroppen skal få vende seg til alle stadiene i sitt tempo.
For letthets skyld så forsøker jeg å ikke regne med halvkiloer på totalen, så jeg sier at jeg har gått ned 12 kilo på 5 uker.
Klærne begynner å bli slakke, og jeg må begynne å endre størrelse på klærne jeg bruker.
Jeg prøvde en ytterjakke i stad som har sittet trangt, men som nå sitter pent og behagelig.
Det er deilig.
DET er motivasjon det! :-)
Minus 12 dere. Minus 12 kilo!
Weeeee....
fredag 13. januar 2012
Harrytur - ja hva skal en kjøpe?
Idag har jeg vært på Harrytur. Vanligvis har jeg kjøpt kjøtt, kylling og oster når jeg er på Harrytur.
Og, selvsagt litt annet småtterier som ender opp med å bli dobbelt som dyrt som det jeg hadde planlagt å kjøpe.
Jeg spiste lunch i en vanlig kafe. Jeg valgte potetmos, kjøttboller og tyttebærsyltetøy. Jeg fikk lov å kjøpe barneposjon og spise ca halvparten. Det van kjempegodt, og det var vanskelig å spise sakte. Men, det var mekting og jeg mistenker det var fløtesaus. Dette måltidet holdt hele veien hjem også. Det viktigste var at magen tålte maten, og at jeg ikke fikk noen negative reaksjoner. Og det er jo deilig å kunne finne ok alternativer ut blant "normale" folk. Potetmosen var hjemlaget og det var deilig.
Så, nå, hva skulle jeg kjøpe? Rådene fra Aleris er mat med mest mulig proteiner, og helst under 10% fett og karbohydrater. Tja. Så jeg kjøpte ikke potetmospulver eller fibermakaroni. Jeg må se hvordan middagsvanene mine endres før jeg vet om jeg bruker potetmos og fibermakaroni til middag.
Jeg tenkte faktisk ikke over å kjøpe kyllingfileter. Det var litt dumt, men jeg får ta det neste gang, og jeg har noe i frysern. Med kylligfileter kan jeg lage chicke tikka masala, med litt chilli oppi så er det en nytelse. Jeg kan også lage kyllig stroganoff. En oppskrift jeg fant i oppskriftsboka til Inger, hun med rugbrødet vet du. Kjempegod oppskrift! Det smaker faktisk stroganoff.
Jeg kjøpte biffkjøtt som jeg kan bruke i biff stroganoff, eller som biff! Lett-bernaise sauusepakker ligger så og si innenfor målprosentene på fett og karbo. Videre kjøpte jeg en pakke med gratinerte poteter, ferdig blandet, som var under 10% på fett og karbo. Da har jeg en flott biffmiddag. Broccoli eller løk og sjampignon er godt inne på skiva for hva jeg kan spise som tilbehør. De eneste begrensningene her er jo at magen orker så lite mat. (Men det er jo fint, og faktisk hva jeg ønsker!)
I Sverige fant jeg flere oster med rett fett og karboposent, og også leverpostei. Serranoskinke er innafor, og kan kuttes opp og blandes i f eks eggerøre. Fantastisk godt!
I en frysedisk fant jeg lasagna fra Weightwatchers. Siden den fyller kravene ligger den nå i fryseren min.
Jeg kjøpte karbonadedeig, og en pakke med moussakamix. Og en pakke fetaost under 10% fett. Da er jeg halvvegs til moussaka, gresk salat og tzatsiki. Tzatsiki blander jeg alltid med rømmekolle alikevel, så det bør gå bra! Jo, også fant jeg matfløte med under 10% fett/karbo. Hvis jeg lager tomatsuppe, har i egg og en liten slump matfløte så er middagen etter en travel dag sikret.
Da har jeg faktisk alle favorittmiddagene mine nesten klare.
I tillegg bruker de en del desserter i Sverige a la kompotter som vi brukte mye før. Jeg kjøpet en "melkeflaske" med aprikossuppe, eller aprikoskompott. Den var under på fett og karbo selvsagt. Jeg kan spise den som den er, men forventer at det er litt søt. Men jeg kan ta litt skummet melk over.
Jeg kunne selvsagt kjøpt litt koke skinke, men det har jeg hjemme.
Jeg kjøpte litt vin, for når jeg kan ta en glass igjen. Ifølge Aleris skal jeg vente 3 måneder før jeg drikker alkohol igjen. Jeg må jo innrømme at jeg tok et glass hvitvin på nyttårsaften, men brukte over 4 timer på ett glass. Det gikk bra. Men, det hadde vært godt med en glass vin snart.
Så, det tar nok litt mer tid å bli kjent med matvarene på ny, men jeg har vært vant til å bruke skummet melk, rømmekolle, kesam, lettere oster, karbonadedeig etc. Jeg regner med at det går bra å tilvenne seg.
Også kjøpte jeg lilla vinterstøvler som jeg skal gå på turer med! :-)
Og, selvsagt litt annet småtterier som ender opp med å bli dobbelt som dyrt som det jeg hadde planlagt å kjøpe.
Jeg spiste lunch i en vanlig kafe. Jeg valgte potetmos, kjøttboller og tyttebærsyltetøy. Jeg fikk lov å kjøpe barneposjon og spise ca halvparten. Det van kjempegodt, og det var vanskelig å spise sakte. Men, det var mekting og jeg mistenker det var fløtesaus. Dette måltidet holdt hele veien hjem også. Det viktigste var at magen tålte maten, og at jeg ikke fikk noen negative reaksjoner. Og det er jo deilig å kunne finne ok alternativer ut blant "normale" folk. Potetmosen var hjemlaget og det var deilig.
Så, nå, hva skulle jeg kjøpe? Rådene fra Aleris er mat med mest mulig proteiner, og helst under 10% fett og karbohydrater. Tja. Så jeg kjøpte ikke potetmospulver eller fibermakaroni. Jeg må se hvordan middagsvanene mine endres før jeg vet om jeg bruker potetmos og fibermakaroni til middag.
Jeg tenkte faktisk ikke over å kjøpe kyllingfileter. Det var litt dumt, men jeg får ta det neste gang, og jeg har noe i frysern. Med kylligfileter kan jeg lage chicke tikka masala, med litt chilli oppi så er det en nytelse. Jeg kan også lage kyllig stroganoff. En oppskrift jeg fant i oppskriftsboka til Inger, hun med rugbrødet vet du. Kjempegod oppskrift! Det smaker faktisk stroganoff.
Jeg kjøpte biffkjøtt som jeg kan bruke i biff stroganoff, eller som biff! Lett-bernaise sauusepakker ligger så og si innenfor målprosentene på fett og karbo. Videre kjøpte jeg en pakke med gratinerte poteter, ferdig blandet, som var under 10% på fett og karbo. Da har jeg en flott biffmiddag. Broccoli eller løk og sjampignon er godt inne på skiva for hva jeg kan spise som tilbehør. De eneste begrensningene her er jo at magen orker så lite mat. (Men det er jo fint, og faktisk hva jeg ønsker!)
I Sverige fant jeg flere oster med rett fett og karboposent, og også leverpostei. Serranoskinke er innafor, og kan kuttes opp og blandes i f eks eggerøre. Fantastisk godt!
I en frysedisk fant jeg lasagna fra Weightwatchers. Siden den fyller kravene ligger den nå i fryseren min.
Jeg kjøpte karbonadedeig, og en pakke med moussakamix. Og en pakke fetaost under 10% fett. Da er jeg halvvegs til moussaka, gresk salat og tzatsiki. Tzatsiki blander jeg alltid med rømmekolle alikevel, så det bør gå bra! Jo, også fant jeg matfløte med under 10% fett/karbo. Hvis jeg lager tomatsuppe, har i egg og en liten slump matfløte så er middagen etter en travel dag sikret.
Da har jeg faktisk alle favorittmiddagene mine nesten klare.
I tillegg bruker de en del desserter i Sverige a la kompotter som vi brukte mye før. Jeg kjøpet en "melkeflaske" med aprikossuppe, eller aprikoskompott. Den var under på fett og karbo selvsagt. Jeg kan spise den som den er, men forventer at det er litt søt. Men jeg kan ta litt skummet melk over.
Jeg kunne selvsagt kjøpt litt koke skinke, men det har jeg hjemme.
Jeg kjøpte litt vin, for når jeg kan ta en glass igjen. Ifølge Aleris skal jeg vente 3 måneder før jeg drikker alkohol igjen. Jeg må jo innrømme at jeg tok et glass hvitvin på nyttårsaften, men brukte over 4 timer på ett glass. Det gikk bra. Men, det hadde vært godt med en glass vin snart.
Så, det tar nok litt mer tid å bli kjent med matvarene på ny, men jeg har vært vant til å bruke skummet melk, rømmekolle, kesam, lettere oster, karbonadedeig etc. Jeg regner med at det går bra å tilvenne seg.
Også kjøpte jeg lilla vinterstøvler som jeg skal gå på turer med! :-)
onsdag 11. januar 2012
Vil jobbstress påvirke vektnedgang negativt?
Det siste ett og et halvt år har jeg (før operasjonen) brukt Herbalife. Dvs at jeg har byttet ut frokost og lunch med herbalife-shaker blendet med skummet melk. Det første halve året gikk jeg ned 15 kilo. Det var jeg strålende fornøyd med. Jeg hadde "gått på meg" disse kiloene i en periode med en stressende jobb, med stress som ikke var håndterbart. For la det være sagt, jeg liker å ha mye å gjøre, jeg liker å ha mange baller i luften, jeg tolererer stress godt, og jeg er veldig flink under press.
Men, stresset må være håndterbart, og jeg må ha en form for mestringsfølelse.
Etter dette første halvåret med Herbalife byttet jeg stilling. Der opplevde jeg igjen stress uten mestringsfølelse og mulighet til å sette egne grenser, håndtere stresset på min egen måte og situasjonen opplevdes meget ubehagelig. I løpet av det kommende året (dvs fra 2011) la jeg på meg de 15 kiloene jeg akkurat hadde gått først opp, og så ned.
Alternativet, når kroppen ikke helle reagerte på Herbalife, var å begynne å vurdere en overvektsoperasjon.
For, det var ikke noe tvil om at kroppen fikk inn færre kalorier enn jeg forbrukte. Men alikevel gikk jeg opp i vekt. Et annet alternativ ville ha vært å slutte i bedriften eller forsøke å bytte stilling. Men, det var ikke noe alternativt slik jeg opplevde det.
Når jeg nå, etter operasjon og 5 ukers hjemme starter å jobbe igjen så er jeg veldig spent på hvordan kroppen vil reagere på jobbsituasjonen, og om jeg vil fortsette å gå ned i vekt, slik overvektsoperasjoner normalt fører til.
Om kroppen ikke fortsetter å gå ned i vekt, etter operasjon - og etter at jeg går tilbake til jobb, ja da må jeg revurdere karrierevalget mitt.
For det er jo ingen rike menn å finne, slik at jeg kunne vært hjemmeværende pianospilledame med veldedighetsluncher, bingo og venninnevinglass før lunch.
Jeg føler litt på at dette blir den store lakmustesten for om valget for operasjon var rett. Har jeg kastet hundre tusen kroner i dass, eller valgte jeg rett!
Fortsettelse følger.
Men, stresset må være håndterbart, og jeg må ha en form for mestringsfølelse.
Etter dette første halvåret med Herbalife byttet jeg stilling. Der opplevde jeg igjen stress uten mestringsfølelse og mulighet til å sette egne grenser, håndtere stresset på min egen måte og situasjonen opplevdes meget ubehagelig. I løpet av det kommende året (dvs fra 2011) la jeg på meg de 15 kiloene jeg akkurat hadde gått først opp, og så ned.
Alternativet, når kroppen ikke helle reagerte på Herbalife, var å begynne å vurdere en overvektsoperasjon.
For, det var ikke noe tvil om at kroppen fikk inn færre kalorier enn jeg forbrukte. Men alikevel gikk jeg opp i vekt. Et annet alternativ ville ha vært å slutte i bedriften eller forsøke å bytte stilling. Men, det var ikke noe alternativt slik jeg opplevde det.
Når jeg nå, etter operasjon og 5 ukers hjemme starter å jobbe igjen så er jeg veldig spent på hvordan kroppen vil reagere på jobbsituasjonen, og om jeg vil fortsette å gå ned i vekt, slik overvektsoperasjoner normalt fører til.
Om kroppen ikke fortsetter å gå ned i vekt, etter operasjon - og etter at jeg går tilbake til jobb, ja da må jeg revurdere karrierevalget mitt.
For det er jo ingen rike menn å finne, slik at jeg kunne vært hjemmeværende pianospilledame med veldedighetsluncher, bingo og venninnevinglass før lunch.
Jeg føler litt på at dette blir den store lakmustesten for om valget for operasjon var rett. Har jeg kastet hundre tusen kroner i dass, eller valgte jeg rett!
Fortsettelse følger.
mandag 9. januar 2012
En hilsen fra min hud
Om jeg skulle gå ned 20-30-40-50 kilo på kort tid så vil nødvedigvis kroppens forskjellig deler håndtere dette forskjellig. Levra vil juble av å miste fettbelegget rundt seg! Fingrene vil smile av å kunne ha på seg ringer som ikke har passet på noe tid. Anklene, sammen med leggene, vil hygge seg med at de blir smalere og kanskje det er lettere å finne passende støvler. Hjertet vil jobbe lettere, og blodet vil bruse med jubelbobler, ikke bare gli rundt som en seig, nødvendig masse.
Hår og negler vil kanskje ikke synes raske endringer er så hyggelig. De vil nok slite litt med omstillingen, og med å få nok næring til å vokse og skinne. Men, de vil tilpasse seg etter hvert.
Smilerynkene vil bli større og mer tydelige. Det gjør ikke de noe av, men rynker a gitt! Rynker! Hm.
Resten av huden vil også stusse litt over å skulle henge på en kropp som er blitt mye mindre. Det er mange færre fettkuler å henge seg på, og hvordan skal all huden få dandert seg pent?
Det kan nok bli et spørsmål. For jeg ønsker ikke å måtte under kniven igjen for å fjerne løs hud.
Så, når jeg går ned sakte men sikkert, så er det fordeler med dette. En til to kilo i uka er i overkant av hva Grete Roede anbefaler, da hun var aktiv i å slanke oss. Men, om jeg fortsetter å gå ned 1-2 kilo i uka så er det fint tempo for huden min.
Da har den kanskje litt bedre tid til å ta seg inn, og for meg til å trene for å støtte hudens kamp for å tilpasse seg.
Ei rynke fra eller til gjør ingen ting, men jeg ønsker ikke å ende opp med å se ut som en Shar Pei-hund. (den skikkelig skrukkete, du vet).
Så, om vekten nå går sakte nedover, så er det bra for meg og huden min.
Hår og negler vil kanskje ikke synes raske endringer er så hyggelig. De vil nok slite litt med omstillingen, og med å få nok næring til å vokse og skinne. Men, de vil tilpasse seg etter hvert.
Smilerynkene vil bli større og mer tydelige. Det gjør ikke de noe av, men rynker a gitt! Rynker! Hm.
Resten av huden vil også stusse litt over å skulle henge på en kropp som er blitt mye mindre. Det er mange færre fettkuler å henge seg på, og hvordan skal all huden få dandert seg pent?
Det kan nok bli et spørsmål. For jeg ønsker ikke å måtte under kniven igjen for å fjerne løs hud.
Så, når jeg går ned sakte men sikkert, så er det fordeler med dette. En til to kilo i uka er i overkant av hva Grete Roede anbefaler, da hun var aktiv i å slanke oss. Men, om jeg fortsetter å gå ned 1-2 kilo i uka så er det fint tempo for huden min.
Da har den kanskje litt bedre tid til å ta seg inn, og for meg til å trene for å støtte hudens kamp for å tilpasse seg.
Ei rynke fra eller til gjør ingen ting, men jeg ønsker ikke å ende opp med å se ut som en Shar Pei-hund. (den skikkelig skrukkete, du vet).
Så, om vekten nå går sakte nedover, så er det bra for meg og huden min.
Dag 28 - 4 ukers innveiing
Idag var det tid for å gå på vekta. Det var vanskelig å vente ei hel uke, men det gikk.
Siden jeg spiser med og mer moset og litt grøvere mat tenker jeg at jeg må forvente at jeg ikke går ned så mye pr uke. Kroppen jobber hardere med maten, og det er mer mat som er på vei igjennom systemet.
Det går lettere og lettere å spise mat, og jeg tror nok at det skal gå bra om ei uke da jeg i prinsippet skal kunne gå over på normal mat.
Når jeg går på butikken så spaner jeg igjennom alle hyllene for å se hva som har under 10% fett og karbo. Det er ikke mye, men det er en del. Og det skap bli spennede å se hva jeg klarer å kombinere og lage selv. Det blir nok ikke grandis med det første, selv om jeg syns det er godt og lettvint.
Innveiing idag; minus 1 kilo.
Totalt ned 11 kilo siden innveiing på operasjonsdagen 12 desember.
Det er helt ok!
Siden jeg spiser med og mer moset og litt grøvere mat tenker jeg at jeg må forvente at jeg ikke går ned så mye pr uke. Kroppen jobber hardere med maten, og det er mer mat som er på vei igjennom systemet.
Det går lettere og lettere å spise mat, og jeg tror nok at det skal gå bra om ei uke da jeg i prinsippet skal kunne gå over på normal mat.
Når jeg går på butikken så spaner jeg igjennom alle hyllene for å se hva som har under 10% fett og karbo. Det er ikke mye, men det er en del. Og det skap bli spennede å se hva jeg klarer å kombinere og lage selv. Det blir nok ikke grandis med det første, selv om jeg syns det er godt og lettvint.
Innveiing idag; minus 1 kilo.
Totalt ned 11 kilo siden innveiing på operasjonsdagen 12 desember.
Det er helt ok!
lørdag 7. januar 2012
God dag, og hvordan går det så med psyken?
Jo takk! Det går bra.
Et av de tema som diskuteres i forbindelse med overvektsoperasjoner er hvordan man samtidig med vektnedgangen også må passe på hodet. Ikke det at man slanker hodet, og det er kanskje problemet. Man slanker og endrer kroppen. Man endrer klær og kanskje aktiviteter. Totalt sett er dette store endringer i livet. Men, inni hodet er det kanskje det samme bildet - selvbildet - som blir værende igjen.
Etter et unummerert antall slankekurer, og vellykkede sådan (det er det at jeg ikke klarer å holde vekta nede!) så har jeg jo merket dette fenomenet.
Jeg har mange ganger gått ned mye i vekt, men selv om jeg ser "normalvektig" ut så er ikke nødvendigvis hodet noe mer fornøyd med meg selv. Det kan jo skape utfordringer, om man ikke tar det for det det er.
Jeg velger å ikke legge all lykke og trivsel i en mening, eller i en faktor. Så, min lykke hviler ikke i en Versace-jeans i størrelse 38. Min lykke hviler ikke i å få rævva ned i et flysete, og jeg mener ETT flysete. Og min lykke ligger ikke i at alle skal like meg.
Min lykke defineres av en rekke faktorer; hva klarer jeg å fokusere på? Og, fokuserer jeg positivt eller negativt? Jobben; forferdelig om dagen, eller; klarer jeg å fokusere på de små lykkeglimt innimellom som er der, men som jeg trenger å fokusere på for å huske. Trening; uff, jeg har trent kun en gang - og det var forrige uke. Eller, jeg har trent en god økt forrige uke. Det kan jeg gjøre bedre. Samtidig så har jeg vasket huset og brukt kalorier der. Jeg har ryddet ned jula og bær esker opp og ned trappa, og jeg har bært ved. Samtidig gikk jeg rundt på senteret i 5 timer og så på salget. Jeg har ihvertfall holdt meg i aktivitet. Eller; jeg har bare gått ned 1,5 kilo denne uka! Nei, men så flott at jeg har gått ned 1,5 kilo denne uka. Det er ikke lett. Tenk om jeg hadde klart å gå ned det samme hver uke fremover! Nei, så flott! Og nå som jeg kommer igang med trening også, så vil sikkert vektnedgangen bli noe lettere.
Jeg velger om jeg kun husker de negative tankene og opplevelsene, eller om jeg skal tolke opplevelser og tanker positivt. Jeg vet at det ikke er lett å endre det som er inni hodet! Men, jeg har jo ikke blitt gal av vektnedgangen i de andre slankekurene jeg har hatt. Og, nå! Nå, som jeg har virkelig investert i helsa mi, jo så jaggu skal dette blir bra! Ikke det at jeg blir lykkelig som tynn eller tynnere! Men, jeg kan gjøre flere ting som jeg vil, og det er lykke i seg selv!
Hva kan jeg og hva har jeg?
Lykken er...husker du de små tegningene i Det Nye?
Jeg velger min lykke selv!
Et av de tema som diskuteres i forbindelse med overvektsoperasjoner er hvordan man samtidig med vektnedgangen også må passe på hodet. Ikke det at man slanker hodet, og det er kanskje problemet. Man slanker og endrer kroppen. Man endrer klær og kanskje aktiviteter. Totalt sett er dette store endringer i livet. Men, inni hodet er det kanskje det samme bildet - selvbildet - som blir værende igjen.
Etter et unummerert antall slankekurer, og vellykkede sådan (det er det at jeg ikke klarer å holde vekta nede!) så har jeg jo merket dette fenomenet.
Jeg har mange ganger gått ned mye i vekt, men selv om jeg ser "normalvektig" ut så er ikke nødvendigvis hodet noe mer fornøyd med meg selv. Det kan jo skape utfordringer, om man ikke tar det for det det er.
Jeg velger å ikke legge all lykke og trivsel i en mening, eller i en faktor. Så, min lykke hviler ikke i en Versace-jeans i størrelse 38. Min lykke hviler ikke i å få rævva ned i et flysete, og jeg mener ETT flysete. Og min lykke ligger ikke i at alle skal like meg.
Min lykke defineres av en rekke faktorer; hva klarer jeg å fokusere på? Og, fokuserer jeg positivt eller negativt? Jobben; forferdelig om dagen, eller; klarer jeg å fokusere på de små lykkeglimt innimellom som er der, men som jeg trenger å fokusere på for å huske. Trening; uff, jeg har trent kun en gang - og det var forrige uke. Eller, jeg har trent en god økt forrige uke. Det kan jeg gjøre bedre. Samtidig så har jeg vasket huset og brukt kalorier der. Jeg har ryddet ned jula og bær esker opp og ned trappa, og jeg har bært ved. Samtidig gikk jeg rundt på senteret i 5 timer og så på salget. Jeg har ihvertfall holdt meg i aktivitet. Eller; jeg har bare gått ned 1,5 kilo denne uka! Nei, men så flott at jeg har gått ned 1,5 kilo denne uka. Det er ikke lett. Tenk om jeg hadde klart å gå ned det samme hver uke fremover! Nei, så flott! Og nå som jeg kommer igang med trening også, så vil sikkert vektnedgangen bli noe lettere.
Jeg velger om jeg kun husker de negative tankene og opplevelsene, eller om jeg skal tolke opplevelser og tanker positivt. Jeg vet at det ikke er lett å endre det som er inni hodet! Men, jeg har jo ikke blitt gal av vektnedgangen i de andre slankekurene jeg har hatt. Og, nå! Nå, som jeg har virkelig investert i helsa mi, jo så jaggu skal dette blir bra! Ikke det at jeg blir lykkelig som tynn eller tynnere! Men, jeg kan gjøre flere ting som jeg vil, og det er lykke i seg selv!
Hva kan jeg og hva har jeg?
Lykken er...husker du de små tegningene i Det Nye?
Jeg velger min lykke selv!
"Den lykken du søker bak blånende fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv."
Arne Paasche Aasenkan hende du alltid har eiet den selv."
"Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker."
Aristoteles
"Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har."
Demokrit
Indisk mat - noget krydret
Idag er det jo lørdag. Og det er en dag som jeg forsøker å lage en god middag.
Jeg er veldig glad i indisk mat, og idag har jeg derfor lagt chicken tikka masala.
Det var veldig enkelt for jeg kjøpte ferdig stekt kylling, og et glass med ferdig tikka masala saus. Det eneste jeg tok i i tillegg var en liten t-skje med chillipaste. Også kokte jeg en desiliter med fibermakaroni og la oppi.
Og da jeg tok mat i bolle klar for servering la jeg en kladd rømmekolle (ekstra lett rømme) i midten, i tilfelle det skulle være for sterkt. Det var ikke for sterkt, men deilig akkuratpassesterkt.
Det er fantatisk godt å få mat som det smaker mye av.
Å leve på flytende og moset mat kan bli kjedelig i seg selv, og om jeg ikke gidder lage ordentlig mat som faktisk smaker noe - eller mye, ja da blir det enda mer kjedelig. Og det kan til tider blir vanskelig å forholde seg til denne dietten.
Jeg antar at det er på grunn av operasjonssåret i magesekken at Aleris er veldig nøye med at jeg er forsiktig de første 5 ukene til såret har grodd.
Jeg forsøker å følge dette så godt jeg kan.
Jeg moset ikke kylligbitene jeg hadde i tikka masala-sausen, men tygde veldig godt. Og jeg har brukt en time på middag. Da har jeg spist noe som tilsvarer kanskje 7 spiseskjeer mat. Eller i størrelsesorden en banan.
Det er lett å tenke på denne banan-formen, da jeg fikk vite at magesekken min nå er på størrelse med en banan. Så, det vil si at jeg ikke kan presse mer mat enn det som passer inn i en banan da. Om jeg ønsker å bli stup-mett.
Krydret mat gikk ihvertfall greitt. Og nå har jeg tikka-middag 2-3 ganger idagene fremover.
Deilig!
Jeg er veldig glad i indisk mat, og idag har jeg derfor lagt chicken tikka masala.
Det var veldig enkelt for jeg kjøpte ferdig stekt kylling, og et glass med ferdig tikka masala saus. Det eneste jeg tok i i tillegg var en liten t-skje med chillipaste. Også kokte jeg en desiliter med fibermakaroni og la oppi.
Og da jeg tok mat i bolle klar for servering la jeg en kladd rømmekolle (ekstra lett rømme) i midten, i tilfelle det skulle være for sterkt. Det var ikke for sterkt, men deilig akkuratpassesterkt.
Det er fantatisk godt å få mat som det smaker mye av.
Å leve på flytende og moset mat kan bli kjedelig i seg selv, og om jeg ikke gidder lage ordentlig mat som faktisk smaker noe - eller mye, ja da blir det enda mer kjedelig. Og det kan til tider blir vanskelig å forholde seg til denne dietten.
Jeg antar at det er på grunn av operasjonssåret i magesekken at Aleris er veldig nøye med at jeg er forsiktig de første 5 ukene til såret har grodd.
Jeg forsøker å følge dette så godt jeg kan.
Jeg moset ikke kylligbitene jeg hadde i tikka masala-sausen, men tygde veldig godt. Og jeg har brukt en time på middag. Da har jeg spist noe som tilsvarer kanskje 7 spiseskjeer mat. Eller i størrelsesorden en banan.
Det er lett å tenke på denne banan-formen, da jeg fikk vite at magesekken min nå er på størrelse med en banan. Så, det vil si at jeg ikke kan presse mer mat enn det som passer inn i en banan da. Om jeg ønsker å bli stup-mett.
Krydret mat gikk ihvertfall greitt. Og nå har jeg tikka-middag 2-3 ganger idagene fremover.
Deilig!
onsdag 4. januar 2012
Trene ja, jovisst kan jeg trene
Idag ringte en ernæringsfysiolog fra Aleris til oppfølgingssamtale.
Det var hyggelig, men heldigvis går det veldig bra med meg.
Det viser seg at det var helst de to første ukene jeg skulle være forsiktig med å bære mer enn 10 kg.
Så da må jeg vel begynne å bære ved selv igjen. Jaja.
Da blir det å sette igang med situps, jogging, og vekter.
Idag har jeg nyttårssalg-trent på shoppingsenteret. 5 timer. Og bæring av mange kilo salgsvarer.
Det er trim en blir glad av. Men, det er nok rimeligere å gå i et vanlig gym. Eller når snøen endelig forsvinner, ta en joggetur ute.
Det var hyggelig, men heldigvis går det veldig bra med meg.
Det viser seg at det var helst de to første ukene jeg skulle være forsiktig med å bære mer enn 10 kg.
Så da må jeg vel begynne å bære ved selv igjen. Jaja.
Da blir det å sette igang med situps, jogging, og vekter.
Idag har jeg nyttårssalg-trent på shoppingsenteret. 5 timer. Og bæring av mange kilo salgsvarer.
Det er trim en blir glad av. Men, det er nok rimeligere å gå i et vanlig gym. Eller når snøen endelig forsvinner, ta en joggetur ute.
Jakten på osten
I LOVE OST!
Sa jeg at jeg elsker ost?
Gule, brune, hvite, røde, blå. Alle!
Men, etter gastric sleeve så sier anbefalingen at ost må ha under 10% fett (og 10% karbo).
Så da har jakten på osten satt i gang!
Joda, de har jo noe utvalg på Cooperativen, Rema, Rimi, Kiwi, Mega og whathaveyou!
Men, jeg vil ha blåmuggost, brie, hvitløksost, stinky cheese...
Og det aller beste er jo at ost er en fin proteinkilde!.
Jeg går ut fra at jeg ikke kan spise 60 gram osteproteiner hver dag, men det hadde jammen vært fristende.
I Danmark fant jeg smøreoster med urter og hvitløk som har under 17% fett. Disse ligger nå i mitt kjøleskap.
Videre skal jeg på rekognosering til Sverige neste uke. Da skal vi se hva de har der.
Og billigere sikkert også.
Så får jeg heller se når jeg reiser andre, mer ostevenlige land, for å finne enda flere alternative oster.
Ah...I love ost!
Sa jeg at jeg elsker ost?
Gule, brune, hvite, røde, blå. Alle!
Men, etter gastric sleeve så sier anbefalingen at ost må ha under 10% fett (og 10% karbo).
Så da har jakten på osten satt i gang!
Joda, de har jo noe utvalg på Cooperativen, Rema, Rimi, Kiwi, Mega og whathaveyou!
Men, jeg vil ha blåmuggost, brie, hvitløksost, stinky cheese...
Og det aller beste er jo at ost er en fin proteinkilde!.
Jeg går ut fra at jeg ikke kan spise 60 gram osteproteiner hver dag, men det hadde jammen vært fristende.
I Danmark fant jeg smøreoster med urter og hvitløk som har under 17% fett. Disse ligger nå i mitt kjøleskap.
Videre skal jeg på rekognosering til Sverige neste uke. Da skal vi se hva de har der.
Og billigere sikkert også.
Så får jeg heller se når jeg reiser andre, mer ostevenlige land, for å finne enda flere alternative oster.
Ah...I love ost!
tirsdag 3. januar 2012
Å trene eller ikke trene - det er spørsmålet
Jeg lurer litt på når jeg kan begynne å trene. Da tenker jeg ikke på de gåturene som kirurgen anbefalte meg å starte med så snart jeg kunne. Men, sit-ups, løfte vekter, jogging etc. Jeg vil nok være litt forsiktig med å spille f eks innebandy i noe tid, for å unngå at noen bumper inn i magen min.
Nå over jul som det har vært vinterføre og tidvis veldig glatt utendørs så har jeg vært på shoppingsenteret. Jeg har gått rundt inne på shoppingsenteret i 2-3-4 timer. Og det er da jammen meg slitsomt nok. Og det var en tålmodinghetsprøve også, sånn rett før juleaften. Men, det er ihvertfall litt trim.
Jeg har vært inne på en link anbefalt fra Aleris idag; vektopersjon.no Der skrives det mye om mangt. Og jeg ser at forskjellige sykehus anbefaler forskjellige ting når det gjelder trening og når man skal starte med det.
Dvs, på denne websiden gjengis hva de opererte husker de har blitt anbefalt.
Så, jeg lurer på om jeg skal forsøke å ta noen forsiktige situps i morra. Så ser jeg.
Uansett, når jeg trener så er viktig å slutte om det gjør vondt.
Det vil jeg jo kjenne ganske snart. Uttapåsårene er så og si grodd, og jeg kjenner nesten ikke til noen inni magen. Så, da kan jeg ta sjansen å prøve.
Jeg har vært veldig forsiktig med å løfte over 10 kg, pr arm, slik som anbefalt.
Jeg skal forsøke å drøye en eller to uker til med slik løfting, selv om jeg ser på denne websiden at noen har begynt å løfte, f eks sine små barn, mye tidligere enn det.
Hvis det går bra med situps så kan jeg også forsøke en joggetur kanskje. Da må jeg bort i treningsstudioet og finne en tredemølle, for med snø og is ute tar jeg ikke sjansen på å forsøke utendørs.
Med mindre jeg finner en rimelig utenlandstur for noen dager, til et sted som ikke har snø.
Ellers så er det vel bare noen måneder til snøen går her, så da kan jeg jo "snart" løpe ute her hjemme også...
Nå over jul som det har vært vinterføre og tidvis veldig glatt utendørs så har jeg vært på shoppingsenteret. Jeg har gått rundt inne på shoppingsenteret i 2-3-4 timer. Og det er da jammen meg slitsomt nok. Og det var en tålmodinghetsprøve også, sånn rett før juleaften. Men, det er ihvertfall litt trim.
Jeg har vært inne på en link anbefalt fra Aleris idag; vektopersjon.no Der skrives det mye om mangt. Og jeg ser at forskjellige sykehus anbefaler forskjellige ting når det gjelder trening og når man skal starte med det.
Dvs, på denne websiden gjengis hva de opererte husker de har blitt anbefalt.
Så, jeg lurer på om jeg skal forsøke å ta noen forsiktige situps i morra. Så ser jeg.
Uansett, når jeg trener så er viktig å slutte om det gjør vondt.
Det vil jeg jo kjenne ganske snart. Uttapåsårene er så og si grodd, og jeg kjenner nesten ikke til noen inni magen. Så, da kan jeg ta sjansen å prøve.
Jeg har vært veldig forsiktig med å løfte over 10 kg, pr arm, slik som anbefalt.
Jeg skal forsøke å drøye en eller to uker til med slik løfting, selv om jeg ser på denne websiden at noen har begynt å løfte, f eks sine små barn, mye tidligere enn det.
Hvis det går bra med situps så kan jeg også forsøke en joggetur kanskje. Da må jeg bort i treningsstudioet og finne en tredemølle, for med snø og is ute tar jeg ikke sjansen på å forsøke utendørs.
Med mindre jeg finner en rimelig utenlandstur for noen dager, til et sted som ikke har snø.
Ellers så er det vel bare noen måneder til snøen går her, så da kan jeg jo "snart" løpe ute her hjemme også...
mandag 2. januar 2012
Dag 21 - 2 januar (3 uker innveiing)
Jeg har gått ned ca 1,5 kilo siste uke.
Jeg er litt usikker på 100-grammene fra operasjonsdagen så derfor så blir det litt sånn ca.
Men minus en til to kilo på en uke er veldig bra. Denne uka er det spesielt bra fordi jeg har gått over til moset mat. Det fører til at kroppen trenger noe tid til justering, samt at det blir lagret mer mat i kroppen før den går naturlig ut av systemet.
Det går fint med moset mat, men det er noe mat som kjennes tyngre enn andre mattyper.
Knekkebrød virker som om går saktere igjennom magen enn annen moset mat.
Idag har jeg lagd eggerøre med kjøttbiter i (kokt skinke, kyllig/kalkun-pølse) og den går sakte ned. Det er sikkert kjøttet som gjør at det går saktere. Og, ja, jeg passer på å tygge veldig godt. Det anbefales å tygge hver bit minst 25 ganger og det gjør jeg.
Jeg er også forsiktig med drikke, men det er vanskelig å ikke drikke under måltidet. Jeg pleier ikke å drikke mye under måltider uansett, men når det kjennes ut som om maten stopper opp hadde det vært godt å kunne ta en liten slurk med vann eller melk.
Totalen er da at jeg mangler noen hundre gram på å ha gått ned 10 kg på tre uker.
Hurra! Da er jeg faktisk nesten halvveis av det jeg i første omgang ønsker å gå ned.
Jeg er litt usikker på 100-grammene fra operasjonsdagen så derfor så blir det litt sånn ca.
Men minus en til to kilo på en uke er veldig bra. Denne uka er det spesielt bra fordi jeg har gått over til moset mat. Det fører til at kroppen trenger noe tid til justering, samt at det blir lagret mer mat i kroppen før den går naturlig ut av systemet.
Det går fint med moset mat, men det er noe mat som kjennes tyngre enn andre mattyper.
Knekkebrød virker som om går saktere igjennom magen enn annen moset mat.
Idag har jeg lagd eggerøre med kjøttbiter i (kokt skinke, kyllig/kalkun-pølse) og den går sakte ned. Det er sikkert kjøttet som gjør at det går saktere. Og, ja, jeg passer på å tygge veldig godt. Det anbefales å tygge hver bit minst 25 ganger og det gjør jeg.
Jeg er også forsiktig med drikke, men det er vanskelig å ikke drikke under måltidet. Jeg pleier ikke å drikke mye under måltider uansett, men når det kjennes ut som om maten stopper opp hadde det vært godt å kunne ta en liten slurk med vann eller melk.
Totalen er da at jeg mangler noen hundre gram på å ha gått ned 10 kg på tre uker.
Hurra! Da er jeg faktisk nesten halvveis av det jeg i første omgang ønsker å gå ned.
søndag 1. januar 2012
Dag 19 - 31 desember - Nyttårsaften
På besøk hos en venn i utlandet var det spennende å se hvordan magen skulle takle sine første dager på moset mat, og hvordan min venn skulle håndtere meg og min mage. Dette har gått kjempeflott!
Vi har spist eggerøre med bittesmå laksebiter til frokost. Sundt og godt! Vi har drukket te og juice så jeg har fått i meg nok væske! Vi har vært ute og shoppet og vært på juicebar og drukket juicecoctail!
Nyttårsmiddagen var en rotmos av søtpoteter og andre spennede rotfrukter. Laks marinert i urter og krydder ble bakt i stekeovn innpakket i aluminiumsfolie. Jeg spiste et halvt stykke lask og kanskje 4 spiseskjeer rotmos. Det smakte fantastisk godt! Og magen likte det godt også!
Så lenge jeg spiser sakte så går maten ned.
Vi har spist eggerøre med bittesmå laksebiter til frokost. Sundt og godt! Vi har drukket te og juice så jeg har fått i meg nok væske! Vi har vært ute og shoppet og vært på juicebar og drukket juicecoctail!
Nyttårsmiddagen var en rotmos av søtpoteter og andre spennede rotfrukter. Laks marinert i urter og krydder ble bakt i stekeovn innpakket i aluminiumsfolie. Jeg spiste et halvt stykke lask og kanskje 4 spiseskjeer rotmos. Det smakte fantastisk godt! Og magen likte det godt også!
Så lenge jeg spiser sakte så går maten ned.
Min "første" flytur!
30 desember reiste jeg bort for nyttårshelgen. Jeg har spurt på Aleris hvorvidt titanstiftene i magesekken vil slå ut i sikkerhetskontrollen. De mente at de ikke vil gjøre det.
Jeg reiste ut fra Oslo lufthavn Gardermoen fredag og ble ikke stoppet i sikkerhetskontrollen.
Da jeg returnerte idag fra utlandet ble jeg faktisk stoppet i sikkerhetskontrollen der jeg reiste fra.
Siden min karma gjør at jeg blir stoppet ofte i tilfeldig sikkerhetssjekk så kan det hende at dette var tilfelle idag.
Men, det er nå 50% sjanse for at titanstiftene IKKE påvirker scannermaskinene i sikkerhetskontrollen. Men etter min erfaring er det oftere at jeg blir stoppet på de mindre flyplassene i Norge. Jeg flyr mye i jobb og fritid, stort sette minst en-to turer hver uke. Det er viktig for meg at jeg ikke får et forklaringsproblem i sikkerhetskontrollen hver gang jeg flryr. Jeg syns sikkerhetskontroller er irriterende nok som de er!
Jeg melder tilbake etter å ha flydd litt mer.
Jeg skulle egentlig på besøk tre dager etter operasjonen, men siden Aleris krever at jeg er mask 2 timer fra Oslo den første uka måtte denne turen utsettes.
Følg med, følg med!
Jeg reiste ut fra Oslo lufthavn Gardermoen fredag og ble ikke stoppet i sikkerhetskontrollen.
Da jeg returnerte idag fra utlandet ble jeg faktisk stoppet i sikkerhetskontrollen der jeg reiste fra.
Siden min karma gjør at jeg blir stoppet ofte i tilfeldig sikkerhetssjekk så kan det hende at dette var tilfelle idag.
Men, det er nå 50% sjanse for at titanstiftene IKKE påvirker scannermaskinene i sikkerhetskontrollen. Men etter min erfaring er det oftere at jeg blir stoppet på de mindre flyplassene i Norge. Jeg flyr mye i jobb og fritid, stort sette minst en-to turer hver uke. Det er viktig for meg at jeg ikke får et forklaringsproblem i sikkerhetskontrollen hver gang jeg flryr. Jeg syns sikkerhetskontroller er irriterende nok som de er!
Jeg melder tilbake etter å ha flydd litt mer.
Jeg skulle egentlig på besøk tre dager etter operasjonen, men siden Aleris krever at jeg er mask 2 timer fra Oslo den første uka måtte denne turen utsettes.
Følg med, følg med!
Abonner på:
Innlegg (Atom)