onsdag 30. mai 2012

To is er bedre enn en is

Noen dager er det tungt å få i seg nok og riktig mat. Lange dager på jobben med uendelige møter, dårlige muligeter for rett mat og reising er til sammen litt ugreit. Jeg forsøker å ta med meg noe i veska men porsjonspakkede knekkebrød knekker....
Jeg har ikke igjen noen måltidsbarer og må få kjøpt inn det snarest tror jeg. Selv om jeg forsøker å drikke nok og mye vann så blir det ikke nok. Og det blir for mye kaffe. Svart, men dog. Jeg tar te når jeg kan. Det er mer skånsomt for magen kjennes det ut som.
Når jeg spiser hotellfrokost forsøker jeg å ta med et eller to hardkokte egg i veska. Egg går alltid fort og lett ned, og det er mye proteiner som holder lenge i magen.
Å spise middag ute er relativt uproblematisk, men jeg er litt lei akkurat nå av å betale 400kr for å få i meg mat på størrelse med en banan. Og mye av den maten som er rimeligere er blandingsprodukter eller noe jeg ikke vil ha.
For å fylle på med næring tar jeg meg da kanskje en ordentlig cola. Eller jeg har idag tatt en is. Lunchen var en rekebaguett hvor jeg spiste nesten ikke noe baguett. Den legger seg så tungt i magen. Men cola gir næring, ja jeg vet; sukker. Men is er godt. Jeg må innrømme at i dag, en travel dag med møter, så har jeg spist TO is. Og jeg har ikke dårlig samvittighet. Faktisk. Jeg går ned i vekt, og jeg MÅ få i meg noe næring på slike dager.

Det føles ganske deilig å ikke ha dårlig samvittighet for å spise is, men sånn er det nå. Deilig, både følelsen og isene!

mandag 28. mai 2012

Innveiing uke 24: -200 gram- totalt -28 kg

Den siste uka har jeg spist mer karbohydrater og fett enn normalt. Og langt over den anbefalte dietten fra Aleris på max 10% fett og karbo pr 100 gram matvare. I tillegg har jeg også drukket alkohol. Alt dette har gjort at vekta så og si er stabil. Jeg har forsøkt å spise mye, dvs ofte og så mye jeg får i meg. Det er viktig for at kroppen skal orke lange dager.
Jeg ser at jeg har gått ned i centimeter, og det er også en viktig faktor å huske på når vekta stopper opp.

Jeg er ikke bekymret i det hele tatt. Om jeg hadde beholdt denne vekta jeg har nå, så er jeg strålende fornøyd. Jeg MÅ ikke gå ned mer i vekt. Men, jeg skal se hva kroppen gjør i de ukene jeg klarer å holde rett diett, og med litt trening. På grunn av jobben blir det tidvis vanskelig, slik som de siste ukene.

Jeg er ganske glad uansett og fokuserer på alt bra. Nå må jeg få i meg en B-12 sprøyte igjen, for at B-12-nivet skal stabilisere seg. det skal jeg kontrollere i slutten av juni.

onsdag 23. mai 2012

Jeg har fått så mye ledig tid i hodet

Ja, det er sant. Jeg har faktisk mye ledig tid i hodet. Mye mer enn før. Du må huske at jeg har i, tja, ihvertfall i 30 år, om ikke lengre, vært slanker. Og stort sett i klassen jojo. Så, hver dag, og noen netter, har jeg tenkt og talt kalorier. Jeg har studert mat, for å forsøke å holde meg unna. I søvne har jeg drømt at jeg klarte å holde meg unne mat, og heller hadde en ønsket vekt, og et ønsket liv. Så mye tid jeg har brukt på å forbanne butikker som ikke selger klær som tjukke personer. Og så mye tid jeg har brukt på å forbanne butikker som selger klær i store størrelser med horisontale striper. Og med bukser som er like vide i livet som over hoftene.
Jeg har hatt fullt av tanker om hva jeg hadde gjort om jeg var tynnere. Jeg har tenkt på hvem jeg ville ha vært om jeg var tynnere. (antageligvis den samme, siden jeg alltid stort sett har gjort det jeg ønsker)
Jeg har hatt fullt av tanker i hodet om mat, kalorier, klær, og om hva andre syns om meg.

Nå bruker jeg ikke tid på å telle kalorier lengre. Jeg tenker ikke på hva jeg spiser (sånn unntatt at jeg brukte tid på å finne matvarer med mye proteiner og max 10% fett/karbo) lengre, men mer at jeg må spise og når. Jeg tenker ikke lengre på hva andre syns om meg, for jeg er fornøyd. Jeg tenker ikke på hva jeg kunne gjort, men når jeg skal gjøre det. Jeg tenker ikke så mye på klær lengre heller, annet enn at de blir for stor for fort.
Det neste blir å finne ut hvordan jeg stabiliserer vekta, om noen få kilo.

Så, du forstår, jeg har fått så mye ledig tid i hodet. Jeg har blitt kvitt mange negative tanker, stressende tanker, slitsomme og lite oppbyggende tanker. Og så tenker jeg at dette er luksus. Den følelsen som de fleste normalvektige har som ikke bryr seg om vekta, den tenker jeg at er en luksus. Å kunne la være å tenke på kalorier, slanking og vekt hele tiden, det er luksus det.

Så, jeg har skikkelig god plass jeg. Oppi hue. Til alle de nye og fine tankene.

søndag 20. mai 2012

Innveiing uke 23 - minus 200g - totalt minus 28 kg

Det går litt opp og ned. Eller, det vil si; det går litt ned og så står det litt stille. Som jeg skrev i bloggen hvor jeg vurderer å veie meg annenhver uke så vil det nå sikkert gå litt saktere. Men, jeg krysset ihvertfall grensa til å ha gått ned 28 kilo. Bare det er jo sinnsvakt. Sinnsvakt bra!
Jeg har begynt mentaltrening for hvordan jeg skal begynne å stabilisere vekta, slik at jeg ikke går ned for mye. Men, foreløbig kommer jeg til å fortsette med Aleris' anbefalte diett; max protein (60-80 gram pr dag), under 10% fett og karbo pr 100% matprodukt. Det går veldig greitt å holde seg til det, ihvertfall 90% av tiden. Og så lenge jeg fortsatt går ned så er det fint. Jeg trenger snart ikke å gå ned mere, for målet har aldri vært å bli tynn. Jeg syns aldri jeg har vært tynn, og jeg ønsker ikke å være tynn. Jeg ønske å være sunn og veltrent.
Og kanskje litt sexy innimellom ved behov.

fredag 18. mai 2012

Innveiing annenhver uke?

Nå er det fem måneder og 6 dager siden jeg ble operert. Fremdeles så går vekta nedover, men tidvis litt sakte. En eller annen gang vil vekta måtte stabilisere seg. Og om det ikke stabiliserer seg selv, så vil jeg måtte gjøre det ved å spise mer. Eller, spise mer karbo og fett for å hindre uønsket vektnedgang. Dvs, jeg ønsker absolutt ikke å bli for tynn. Litt morsomt at jeg for en gangs skyld i livet kanskje skal måtte bekymre meg over å bli for tynn forøvrig!
Jeg tror det vil være mulig å stabilisere vekta ved å spise mer og annen næring. I følge ernæringseksperten på Aleris er dette måten jeg kan kontrollere min vekt. Jeg tenker at det også vil være et tidsspørsmål før jeg kan begynne å veie meg annenhver uke. Eller, kanskje hver måned. Jeg kjenner fokuset ikke lengre er på innveiing hver mandag. Jeg syns jeg egentlig har gått ned de kiloene jeg ønsket, og kroppen er fin, og kommentaerer og tilbakemeldinger sier også så. Nå blir et egentlig noen "kosekilo" (Åh som jeg hater når alle dame-ukeblader skriver kose-mat, kose-klær, kose-ting, kose-helg...kose.kose.kose...) som kanskje gir meg litt å gå på i fasen jeg skal stabilisere vekta. Og, det er ingen fare enda at jeg blir for tynn. Ihvertfall ikke med BMI på 30, og fremdeles må bruke str L/44-46.

Hovedpoenget mitt var at det ikke blir nødvendig å veie meg hver uke. Jeg skal fortsette med det litt til, men begynner en mental forberedelse på at vekta vil gå saktere nedover enn kanskje underbevisstheten liker, og slik at innveiing mer sjelden heller er morsommere. Og jeg undervurderer ikke behovet for at jeg bruker tid på å forberede meg på denne fasen. Ved å tanketrene i noe tid først, tror jeg at jeg blir mer bevisst og blir bedre på å fokusere på de rette ting når tiden kommer.

torsdag 17. mai 2012

Innveiing uke 22 - minus 1 kg - totalt ca 27-ish

Nå er det slik at jeg snart ikke tenker på å veie meg lengre. Jeg er fornøyd med vektnedgangen min, og jeg er fornøyd med kroppen. Selv om jeg ifølge BMI-verdenen burde gå ned 20 kilo til, for å nå under 25 i BMI, så tror jeg ikke det. Jeg fikk kommentarer sist uke på min gamle jobb at jeg ikke måtte gå ned mer og bli for tynn. Det er veldig hyggelig å få kommentarer som er positive. Og flere spurte hvor resten av meg var! Haha. Hyggelig.
Jeg har en travel og aktiv hverdag på jobb, og jeg tror det gjør at jeg fortsatt går ned i vekt. Kroppen virker fint, og jeg er blitt raskere på joggeturene mine. Det er ikke et mål i seg selv, men det er nå slik at det vil gjøre det lettere å trene mer og tyngre.
Jeg kommer inn i så og si alle gamle klær som har blitt liggende fra og etter mange slankekurer. Jeg må kvitte meg med en stor haug gamle klær som mye er neste ubrukt. Men, nå er det 17 mai! Hurra. Dobbelt-hurra!

søndag 13. mai 2012

Alkohol 5 måneder etter operasjon - helgetur til bartebyen

Jeg har vært i Trondheim i helga på weekendtur. Det ble litt styr siden jeg må fly hjem fra jobb fredager, og så fly videre til Trondheim for hyggelig helg. Men jeg hadde fokus på hyggen ved å reise på tur, ikke stresset å rekke flyet.
Det er fort at det går lenge mellom måltidene, og da vi endelig fikk tid til middag fredag kveld ble det vin til maten. Et glass vin holdt etter en lang dag, to flyturer og et dødsfall i slekta. Det ble mye på en gang.
Lørdag var vi oppe tidlig, og jeg fikk en hotellfrokost med omelett og osteskiver. Kun lettmelk på bordet og det hadde vært hyggeligere med skummet melk, men samma det! Melk er melk!
Vi gikk rundt hele dagen og shoppet. Mye trim, og mye bæring. Ble ikke nok mat, men det gikk bra. Jeg kjenner at energinivået blir bedre og bedre. Det er spesielt bedre etter at jeg nå tar B-12-sprøyte hver måned og ikke kun hver tredje måned.
På ettermiddagen ble det middag med vin. Og litt vin på hotellrommet før middag, mens vi årnet oss. Og så ble det et par frozen strawberry margaritas på en pub. Og så noen flere vinglass ettersom vi gikk rundt på forskjellige utesteder.
Det er lettere å drikke vin enn øl, på grunn av kullsyren i øllen. Og det er faktisk lettere å drikke hvitvin enn rødvin, mulig på grunn av krydder og "sterkhet" i rødvin. Kan det være garvestoffene som jeg syns jeg kjenner når jeg drikker rødvin?
Men, det ble nå ihvertfall nok alkohol på meg, og litt lite mat i løpet av kvelden. Jeg ble veldig sulten utover kvelden og spiste litt (eller ble det en del?) chillinøtter. På slutten av natta forsøkte jeg en burger. Jeg glemte meg nok litt for jeg har etter operasjonen klart å spise 3/4 av en liten vanlig cheeseburger. Jeg klarte å bestille en dobble whopper cheese - MENY! Snakk om gammel vane!
Da jeg kom på hotellrommet tok jeg 5-10 pommes frites, og to biter av burgeren. Burgeren smakte så brent/røkt at jeg ikke orket mer, og ble nesten litt kvalm.
Jeg kastet maten, og måtte le litt av meg selv idag nå jeg tenkte på at jeg kjøpte ikke bare en stor burger men en hel meny! Haha. Makan!
Men, det har gått bra med alkoholen. Vi bøtta ikke nedpå, men strakk det over mang timer, ja nesten tolv timer fra første vinglass til jeg var i seng. Og det er fint å vite at kroppen tar dette pent.
Det er så sjelden at jeg går ut på by'n at det er fint å få sjekket formen innimellom.

tirsdag 8. mai 2012

Ja har du nå tatt ansvar, eller er det bare klaging?

Jeg må innrømme at jeg blir litt lei. Jeg blir lei når jeg ser slankeopererte spør om dumme ting. OK! Det er ikke noe slikt som dumme spørsmål! Det er jeg grunnleggende enig i. Men, om du har blitt operert og etter et par uker lurer på om du kan drikk te, ja, så er det litt rart. For, te er da bare naturlige stoffer tenker jeg! Og, når denne personen får tips om at ja, det kan du drikke, så er spørsmålet; hva slags te kan jeg drikke!
Da tenker jeg; jammen hva slags te LIKER DU DA?

Eller, når noen kun få uker etter operajon "sprekker" og spiser sjokolade og potetgull. Ja, da lurer jeg på motivasjon, grunn til at du har tatt operasjon, og ikke minst tenker jeg: denne operasjonen har du ikke betalt for selv! For jeg tror det er mye motivasjon i 98 000 kroner. Når jeg velger på bruke 98 000 korpner på noe, så er det enten til bil eller hus. Men, ifjor betalte jeg 98 000 kroner for å investere i meg selv. Da har jeg ikke råd til å "sprekke" etter kun få uker å spise potetgull og sjokolade! Da har jeg fokus på å lege kroppen etter operasjonen og etter overvekt. Jeg har fokus på å bedre livskvaliteten min ved å følge de råd jeg har fått på Aleris. Og jeg har fokus på å gjennomføre dette som en vellykket prosjekt, med meg selv i fokus.

Jeg forstår at det er forskjell på hele prosessen i det offentlige og ved private institusjoner. Og jeg vet at det er forskjeller inad inne disse gruppene også. Aleris presenterte meg mye fakta i flotte, fargetrykkede hefter som jeg har hjemme. Det ville si at jeg i fasene etter operasjoen kunne gå inn der og lese veiledende informasjon om hva jeg burde og kunne gjøre og spise. Dette har vært viktig for meg, for å skape gode rutiner så snart som mulig.

Men det må ikke være tvil om at dette er mitt ansvar! Det er ikke kirurgen, ernæringseksperten eller fastlegen som her har noen rolle i hvor vellykket denne operasjonen blir. Det er min egen, og kun min egen innsats som vil gi de resultater som jeg ønsker og trenger. Jeg kan ikke skylde på noen andre! Jeg må selv velge hva jeg putter i munnen. Jeg må selv tilpasse at jeg spiser ofte nok. Jeg må ta ansvar for å være aktiv, både for å sikre vektnedgang og for å sikre at hele kroppen - og huden får trim og "motiveres til å trekke seg sammen".

Det som Aleris vet er deres sannhet. Dette er deres felles beste multiplum. Jeg som subjekt må finne de verb som passer meg. Det er ingen fra Aleris som sitter i matskapet mitt å sier ifra om ejg velger feil. Det er ingen som ser hva jeg kjøper på butikken. Det er ingen som ser på når jeg går på vekta på mandags morgener. Det er kun jeg som bestemmer hva jeg putter i munnen. Det er kun jeg som vet hvordan kroppen min føler seg. Det er kun jeg som vet hva vekta sier mandag morgen (sånn sett bort ifra at jeg blogger om det da...).

Jeg forstå tidlig at jeg må ta mine valg ogstå for de. Om det er dårlige valg så får jeg gjøre et bedre valg neste gang. Det er ikke værre enn det. Og det gjør jeg. Jeg har virkelig fått en kickstart med operasjonen. Jeg tror jeg har fått en ny sjanse til å ha et enda bedre liv. Jeg tror jeg gjorde det rette valget ved å betale 98 000 kroner for å investere i min egen helse. Og sammenlignet med tidligere bolig- og bilkjøp så ser dette ut til å være de beste investerte pengene jeg noen gang har brukt.

Mitt ansvar! Mitt liv! Mine valg!

mandag 7. mai 2012

Innveiing uke 21 - minus 1,1kg, totalt ned 26,8kg

Som du ser av overskriften så blir det bare sus, og alt for detaljert om jeg skal begynne å fintelle hundre-gram. Men siden det har stått litt stille på kiloene de siste par ukene så valgte jeg å synliggjøre det denne uka alikevel. Jeg mangler bare 200 gram på å ha gått ned 27 kilo. Jeg må si meg strålende fornøyd.
Sist uke hadde jeg fri mandag og tirsdag (1 mai), men de siste tre dagene i uka hadde jeg travle og lange dager på jobb. Det ble en del fysisk aktivitet, og jeg fikk ikke spist eller drukket så mye som jeg burde. Men det ga ikke negativt utslag på vekta, sikkert fordi jeg var i aktivitet.
Jeg driver med det samme denne uka, men skal forsøke å drikke mere, og få i meg flere mellommåltider.

Måltidene jeg har i helgene er av og til litt annerledes enn jeg har hatt tidligere siden operasjonen. Aleris sier at maten bør ha mye proteiner, og helst under 10% fett og karbohydrater. Dette har jeg vært veldig flink til å følge. Nå har jeg spist kjeks til kaffepausa på jobben, eller en sjokoladebit. Mest fordi jeg ikke har fått kontrollert regelmessige og ofte måltider, og sekundært for å holde energinivået oppe. I helga har jeg spist pizza, kjøpt på restaurant, med mye mer fett og karbo enn jeg pleier spise. Jeg orker kanskje to biter av en tallerkenstørrelse pizza. Så det er jo ikke så mye jeg får i meg. Men, det er mer fett og karbo enn jeg pleier.

Dette er litt for å teste kroppen også. For det første for å holde energinivået oppe. Den andre grunnen er at nå jeg har gått ned "nok" - så må jeg begynne å kontrollere vektnedgangen med å øke fett og karbo-innhold i maten. Nå syns jeg at jeg har spist en usunn uke, sett med gastric sleeve-diett-øyne. Men jeg går alikevel ned. Dette kan tyde på at det er en del som skal til for å stoppe vektnedgang, og for å klare å gå opp i vekt igjen. Jeg har hørt "skrekkhistorier" om de som ikke klarer å gå ned så mye som de ønsker, og om de som går opp i vekt igjen. Det håper jeg at jeg unngår. Da har jeg i så fall kastet 198 000 kroner i dass. det ønsker jeg ikke. Men det er flott hvis det er slik at det faktisk skal en del til for å kontrollere at vekten ikke går mer ned.
På den andre siden kan dette føre til at jeg ikke klarer å stoppe vektnedgangen, slik at jeg faktisk går ned mer enn jeg ønsker. VI får se hvordan dettee går, og jeg antar at jeg i løpet av et halvår eller så kan komme med mitt svar på dette. Jeg antar at også på dette området er våre kropper like individualistiske som på andre områder.

En god veiedag har det vært, uansett!