Jeg tror håret begynner å stabilisere seg

Nå er det 7,5 måneder etter operasjon. Jeg har mistet mer hår enn vanlig, og neglene knekker lett. Dette er en vanlig følge, når kroppen må prioritere næringen den får på kritiske funksjoner. Da taper hår og negler den kampen. Lurer på om Gud egentlig da må være mann?
Hadde det vært dame så hadde hår og negler blitt prioritert?
Vel, nå ser det ut til at håret har stabilisert seg. Jeg syns jeg ikke mister så mye hår lengre når jeg grer meg. Neglene er fremdeles litt sprø, men det skal også gå over. Jeg har ikke tatt noe spesielt (tabletter, mixtur eller lurium) for å begrense hårtap eller strø negler, og det har gått helt greitt.
Det viktigste har vært vekttap, og en sunn kropp i et sunt sinn...eller var det motsatt?
Jeg koser meg i solen og alt er bra!
Jeg får ikke veid meg her jeg er, men skal se om jeg finner en bagasjevekt....:-)

Seks måneder i sol og varme, og mye hardt arbeide

Idag, det vil si etter at vi har sovet litt, reiser jeg avgårde til en ny jobb for seks måneder. Jeg vil ha det veldig godt og varmt de første månedene. Jeg vet ikke hva slags mat jeg får, og det skal bli veldig spennende å se. Om jeg liker den, og om magen min liker den.
Og videre så får jeg tid til å trene hver dag. Da kan jeg bruke tid på å stramme opp huden, bygge opp litt muskler der fettet er igjen, og forme kroppen litt. Det ska bli spennende.

Jeg skal forsøke å holde dere oppdatert. Tanker går fortsatt igjennom hodet, takk for det!, og det er mange tanker jeg trenger å bearbeide. Det er kun syv måneder siden operasjonen. Ting tar tid. Og det er helt greitt. Jeg ønsker ikke å stresse. Verken med mat, trening eller overflødig hud. Vi tar litt om gangen.

Nå først, ny jobb, og så ser vi hvordan ting går.

Sydenferie i bikini

Jeg er i syden. Jeg har med bikini. Faktisk har jeg med fire. Og de er nesten for store alle sammen. Jeg har med sommerkjoler og det er så deilig å kunne ta på seg kun ett plagg så er jeg påkledd.

Bikini ja. Joda, jeg går i bikini. Jeg har vel aldri følt meg komfortabel i bikini i offentlighet før. Det forstår jeg ikke, spesielt når jeg var 17 og veide 10-15 kilo mindre enn jeg veier idag. Fremdeles følte jeg med tjukk da. Synd. For jeg tror jeg kunne hatt en bedre ungdomstid om jeg hadde hatt et bedre selvbilde. Nå, går jeg i bikini. Andre ser meg i bikini. De ser valker og sikkert arrene også. Det driter jeg i for å si det på godt norsk. Jeg føler meg komfortabel. Det har ikke noe med vekt og overvekt å gjøre. Det har med hodet å gjøre. Så, for alle de som syns de er feite, og som egentlig ikke er det, synd for dere - for hva dere går glipp av. Skikkelig synd! Dette er jeg ferdig med. Og om det var overvektsoperasjonene som har fått rista hodet på plass, ja, fremdeles verd det!

Klær ja. Å finne shortser er lett, altså, shortser som passer. Lårene gnisser ikke så mye mot hverandre som før, så jeg kan også gå i kjole om jeg vil. Og det vil jeg. Jeg går i kjole om kvelden, uten tights. For det er tross alt 40 grader - nesten - på dagen. Og minst tropenetter... Føttene hovner opp mindre enn før, fordi vekten er mindre, og jeg har mindre vann i kroppen. Deilig!

Jeg tar varmen bedre, og jeg klarer med med maten selv om jeg ikke klarere 5-6 måltider om dagen. Varmen reduserer matlysten, og et par øl i skyggen gjør livet uansett godt!

Jeg går i kjoler uten armer. Kan du tenke deg? Jeg som alltid har hatet å vise overarmene. Nå gir jeg blaffen i det! Jeg kan gå med sko med høyere heler og får mindre vondt, og det tar lengre tid før jeg får vondt. Alt fordi vekten er redusert. Og fordi hodet tror at jeg får mindre vondt! Funker det!

Jeg har jogget 5 av 7 morgener, lett i kroppen og tålt varmet godt. Målet har ikke å være å jogge langt, men mer å holde meg i aktivitet. Jeg har spist spaghetti carbonara - en perfekt en - til lunch tre dager. Og jeg som ikke spiser karbohydrater etter operasjonen. Ihvertfall nesten ikke. Så godt det var! Og vel fortjent tenker jeg.

Det er lov å nyte litt! Det fortjener jeg! Og det fortjener du!