Fire år og en måned etter operasjonen

Hei og takk for sist,
Det er lenge siden jeg skrev noen ord. Det siste året har vært bra. Kroppen er stabil, det vil si vekten. Resten av kroppen er stabil den også, altså. Jeg har hatt stabil velt på ca 81 kilo, så de tre kiloene jeg skrev om sist gang er borte. Men vekten går opp og ned 2-4 kilo sånn av og til. I sommerhalvåret så fikk jeg trent godt. Jeg deltok på flere mosjonsløp, blant annet mitt første halvmaraton i Oslo i september. Jeg er påmeldt tre halvmaraton i år, og andre mosjonsløp, så jeg må bare fortsette å holde meg i form. Det er god motivasjon i disse løpene. Jeg driter i fart og hvor fort andre løper. Jeg er med for min egen del. I egen fart.

Kroppen er helt fin. Den er stabil og grei å ha med å gjøre. Jeg merker at jeg kan spise mer enn før, men andre ganger så kan jeg bare få i meg lite. Det har litt med hva det er jeg skal spise. Jeg forsøker å være forsiktig alikevel, selv om vekta kun er en faktor som jeg ser på.

Jeg spiser vitaminer. Men jeg er ikke flink nok til å ta de hver dag. Jeg har begynt med B-vitamin da siste prøve viste litt lavt nivå. Og jeg har fremdeles litt hårtap og skjøre negler. Jeg har D-vitamin, og multivitamin sammen med omega 3. Og sink og magnesium på grunn av muskelkramper når jeg trener en del.
Men dette er ingen belastning. Jeg tar vitaminer med glede da jeg føler meg bedre.

Jeg har en del løs hud fremdeles. På overarmer og lår. Men jeg syns magen er verst. Så den ønsker jeg å gjøre noe med. Jeg må bare vente og ta det når det ikke er snø og snømåkingsbehov ute.

Jeg angrer ikke på operasjonen. Jeg er så glad for at jeg gjorde det.
Jeg har fått ett nytt liv.

Takk for at du følger meg her. Lykke til til deg også!

Tre kilo opp - ikke fra uvettig spising, men fra D-vitaminmangel - så det så!

Ja. Dette var pussige saker. I hele høst har jeg hatt verking i kroppen og vært veldig slapp og lat. Jeg har hatt noe som minnet meg om en begynnende depresjon, med melankolske stemninger som ikke passet inn i det store bildet. Det hele føltes merkelig.
Jeg tok blodprøver i november/desember og de var fine. I desember tok jeg blodprøver igjen og fikk resultatet vurdert på Aleris. Kirurgen jeg hadde telefonintervju med var fornøyelig; "Du er lav på D-vitamin! Tar du D-vitamin?" Jeg; "Nei, jeg tok det i førsten etter operasjonene, men sluttet da det stabiliserte seg." Kirurgen; "Det stabiliserte seg kun fordi du tok D-vitamin! Alle nordmenn er jo lave på D-vitamin. Du må ta D-vitamin!" Hehe. Jeg sa ikke at jeg selvsagt ikke har bestemt dette på egenhånd, men fulgt de anvisninger jeg har fått på Aleris.

Så, jeg dro og kjøpte D-vitaminer og startet med en gang. Jeg skulle ta dobbel dose frem til påske, og så ta vanlig dose.

Jeg googlet D-vitaminmangel og ser at mange av symptomene er lik de jeg har hatt i høst, og lik depresjon. Etter ta jeg startet "overdosering" med D-vitamin (beordret av kirurg altså!) så har kroppen blitt mye bedre, mindre verking og ømhet. Mer energi. Mindre melankoli. Og to kilo gikk av med en gang. Pussig. Morsomt.

Så, det er ikke bare-bare å forstå hva som skjer. Det er fint at jeg merket at det var noe som ikke var riktig. Den første blodprøven i november viste at jeg var innenfor verdiene på D-vitamin, men i nedre del av skalaen. Det burde kanskje både jeg og fastlegen fanget opp. Men, dette er jo en vitenskap som spesialister skal mene noe om. Så kan jeg begrense meg til å uttale meg med skråsikker uvitenhet om min egen kropp.

Uansett er kroppen mye bedre, jeg får trent bedre, og humøret er bedre.

Ekstra hud - del 2

Ingen operasjon. Nei, jeg ombestemte meg.
For det første så fikk jeg noen spørsmål om operasjonen som jeg ikke syns jeg fikk gode nok svar på fra de som skulle operere meg. Ett av spørsmålene var om huden på sidene også ble strammet, eller om det bare var foran. Da ville det jo se litt rart ut, men jeg lurte på det og syns ikke svaret var godt nok. I ettertid så har jeg forstått at huden på sidene også strammes inn/trekkes inn, så det blir nok bra.

Den andre utfordringen var å ikke kunne løfte noe på fire uker, og på vinteren. Det vil si at jeg ikke kunne bære inn ved, eller en gang åpne/lukke garasjeporten. Det gjør det umulig for meg å ta operasjonen på vinteren. På sommeren kan jo bilen stå ute, og jeg trenger ikke fyre i peisen. Så da vil dette bli enklere.

Det siste ankepunktet mitt var at jeg var veldig sliten i kroppen. Det hadde jeg vært i hele høst. Jeg syns jeg burde ha bedre allmenntilstand før jeg går løs på en operasjon. Så selv om jeg ville vært sykmeldt i fire uker etterpå, og kunne hvile da, så ville det bli en del smerter. Og kanskje ikke så mye hvile. Så jeg bestemte at jeg utsetter operasjon og ser senere hva jeg bestemmer meg for.

Ekstra hud

Jeg har vært hos min fastlege og fått henvisning til kirurg for å vurdere å fjerne ekstra hud på overarmer og mage. Og lår som tredje-prioritet. Det er etter lang betenkningstid jeg gikk til min lege. Og jeg betenker meg også før, under og etter besøk hos kirurg.
Jeg har en del ekstra hud på overarmene. Når jeg trener så merker jeg det (og hører det) ekstra godt. Og det kan være et problem når jeg kjøper klær, at overarmene på klær blir for trange.
Min største bekymring har dog vært magen. Jeg er veldig fornøyd med navlen min. Veldig. Men to ganger har navlen blitt brukt i en operasjon, ved fjerning av galleblære og så ved overvektsoperasjon. Den har blitt fin etterpå. Det var kun ett lite uhell etter galleblæreoperasjonen da navlen gikk lekk ett år etter operasjonen. Ja! Faktisk!
Nå som jeg har en del ekstra hud over og under navlen, og dette er hud jeg ikke vil klare å trene bort, så blir navlen borte i all huden. Den får ikke puste. Jeg blir bekymret for at den skal bli lei og irritert. Navlelo er en ting, men om den blir irritert så er det ikke lett å komme seg inni navlen og rense den.

Jeg har vært hos kirurg. Det er ett års ventetid for overarmer og lår der jeg var. Minst. Jeg kan velge å betale mageoperasjon selv, og så få den umiddelbart. Det vil koste meg 41 000 blanke norske kroner. Det velger jeg å mene at det er verd. Så om et par uker skal jeg bli operert for ekstra bukskinn.

Det er en stor operasjon syns jeg, selv om den bare varer i 1,5 time. Jeg blir sykmeldt i fire uker. Magen skjæres opp (huden da, ikke magen) under navlen, og så dras skinnet ned. Navlen skjæres ut og sys på igjen når huden er strammet opp. Om det viser seg at magemusklene er dratt fra hverandre (fra overvekten antar jeg) så blir de også sydd sammen.
Jeg får satt inn dren første døgnet. Jeg må holde meg i en times avstand fra sykehuset de første to døgn. Og jeg får ikke være alene. Jeg vurderer enda om jeg skal gjøre det eller ikke. Den følelsen og vurderingen tillater jeg meg å beholde helt frem til operasjonssalen.

Men, jeg merker at jeg irriterer meg over den ekstra pølsemagen som jeg ikke vil klare å fjerne selv. Så det er nok verd det. Jeg betaler selv så jeg kan bestemme selv og mene hva jeg vil.

Det blir spennende å se om magen blir fin. Det er jeg sikker på at den blir. Men, rekonvalesensperioden liker jeg ikke tanken på. Jeg må holde meg i ro, og ikke bære mye. Garasjeporten min er så tung at jeg lurer på hvordan jeg skal gjøre det med bilen. Hm.

Jeg syns det hadde vært fint å fjernet litt på armer og lår også, men om denne operasjonen blir mye styr, kanskje jeg ikke lengre syns det er verd det.

Spennende tid.

Tre kilo opp etter uvettig spising

Hjelp! Jeg har slurvet med rutinene. Jeg har derfor gått opp tre kilo. Er det mye? Ikke forhold til å gå opp 30 kilo så er det ikke mye. Men, jeg hadde jo stabilisert vekta. Og den har vært stabil i nesten ett og et halvt år. Så har jeg, etter en lang ferie og etter å ha begynt nye rutiner og ny jobb nå gått opp tre kilo. Det kjenner jeg på lårene og rundt livet. Jeg ønsker ikke å beholde disse tre kiloene.

De skal vekk!

Denne uka er jeg tilbake til å bruke Vektklubb for å registrere alt jeg spiser. Da kan jeg korrigere lettere undervegs. Trening viser underskudd på totalt kaloritall, så det er bra. Jeg får se på vekta lørdag morgen. Har jeg gått ned en av disse tre kiloene denne uka så er jeg strålende fornøyd.

Det er litt rart også, hvordan de har sneket seg på enda jeg sjekker vekta hver eller annenhver uke.
Jeg håper ikke det er jobbstress. Jeg håper det ikke er noe som skjer i kroppen. Jeg håper det kun er uvettig spising som har forårsaket dette.

Det kan jeg fikse selv!

Og sånn på den positive siden. En joggetur på fem kilometer er lekende lett. Det er ikke kjedelig engang. Så det er håp.

Det er viktig å følge med! Det må jeg gjøre resten av livet.
For jeg er fornøyd slik jeg er (minus de tre kiloene da).

Neste punkt blir kirurgvurdering av løs hud.

Ha en god dag og pass på!

En løper, jeg?

Lørdag deltok jeg på KK-mila. Jeg løp (eller jogget da) 5 kilometer.
Jeg jogget ut av Bislet med startnummer på magen!
Jeg hadde tights, og jeg driter i om rumpa ikke er tynn nok for noen. Den er tynn nok for meg!
Og jeg er fornøyd med meg selv som deltok, selv om jeg hater å løpe sammen med andre.

Neste blir en 5 eller 10 km i Oslo 11 oktober. Og jeg vurderer 10km for Grete (Waitz) under Oslo Maraton 20 september også.

Ja jeg kan!

Ikke mye nytt - fortsatt stabil vekt

Hei, nå var det lenge siden sist. Det er ikke så mye å rapportere. Vekten har vært mer eller mindre stabil i 1,5 år nå. Pluss minus to-tre kilo tror jeg. I sommer har jeg hatt ferie, men vekten har vært stabil. Selv med utenlandsmat, vin, reiser og ikke faste måltider. Og lite trening, men mye sightseeing og shopping. Det ER bra trim det også!

Magen funger fint. Jeg kan spise hva jeg vil, men selvsagt ikke hvor mye jeg vil. Det reguleres fremdeles godt av den forminskede magesekken. Jeg har stadig fokus på at jeg ikke ønsker å vide den ut. Men, jeg kan klare å spise nesten to brødskiver til et måltid om jeg vet at det er lenge til neste måltid. Jeg kan spise to egg og en brødskive til frokost. Jeg drikker under måltidene, selv om man spesielt i begynnelsen etter operasjonen ikke skal gjøre det. Men, etter to år med stabil vekt så har vel jeg og kroppen blitt sånn nogenlunde enige.

Huden og jeg er nok ikke helt enige enda. Jeg har heng på overarmene som plager meg litt. Ikke i hverdagen, men ifm trening. F eks volleyball, dans eller andre idretter hvor man må opp med armene. Da slenger det. Og klasker.
Lårene har skrukker og jeg har ett fettbelte øverst på lårene som jeg ikke klarer å trene bort.
Magen har en del løs hud. Den syns ikke så godt når jeg står rett opp og ned, men det er en skrukk med rynker og ekstra fett over navlen. Over navlen så har jeg også en større fettansamling på ene siden enn andre, og det merker jeg. Og jeg tror det syns om jeg går med tettsittende t-skjorte eller bikini. Videre så vil jo magen synes godt når jeg sitter. Da synes den ekstra huden veldig godt. Jeg er ikke så bekymret for det visuelle, men mer at ikke navlen skal få irritasjon pga lite lufting. Og, jeg syns det er litt dumt med vaffelhud som er skrukkete når jeg står rett opp og ned og holder inn magen, og i hvert fall om jeg ikke holder inn magen.
Jeg var hos min fastlege for en stund siden. Var det i desember eller januar mon tro. Hun mente at dette ikke var noe problem. Jeg har som sagt vært på uforpliktende møte med kirurg på Aleris. Hun mente at jeg ikke ville klare å trene bort noe mer, siden det er stort sett hud. Og det har jo gått 2,5 år. Huden skal bli stabil fra ca 2 år.
Jeg tror nok at jeg nå må gå til fastlege og be om henvisning til spesialist ifm overflødig hud. Jeg har rettigheter som pasient, og fastlege kan ikke nekte å henvise videre om pasienten ønsker det. Da må vi også se på puppene. De har mye løs hud, men dette er et lite problem ved bruk av BH. Og jeg går jo ikke uten BH.
Operasjoner for å redusere overskuddshud krever ofte sykemelding, tror jeg. Og jeg er ikke så lysten på flere uker sykemelding. Så det vil bli en viktig faktor i vurderingen jeg må ta, om jeg vil operere hvis det er flere uker sykemelding. Da er det kanskje lurt å ta det rett før jul, slik at det blir et par uker ro i jula uansett.

Om jeg fortsatt er fornøyd? Å ja! Jeg er veldig fornøyd med mitt valg om operasjon!
Jeg er den beste versjon av meg selv nå! Jeg er meg!