lørdag 7. april 2012

Når målet flytter seg

Da jeg gjennomførte gastric sleeve så var det med et ønske om å beholde min gode helse. Det var et tidsspørsmål før jojoslanking ville gitt meg fysiske skader og mest sannsynlig følgesykdommer. Selv om mirakulix-badevekten på Aleris, og BMI-kalkulatoren mener jeg burde gå ned 50 kilo, så var jeg ikke enig. Med en grov benbygning, og mye muskelmasse under alt fettet mener jeg 50 kilo er for mye. Jeg har tidligere veid ca 30 kilo mindre enn ved operasjonen og det var en helt flott vekt til meg. Så, mitt mål ved operasjonen var å gå med 20-25 kilo. Om jeg ville gå ned mer så fint/flott, men ikke nødvendig.
Nå har jeg gått ned 23 kilo. Jeg ser at jeg mangler kanskje 3-6 kilo før jeg veier det jeg var fornøyd med for ca 5 år siden. Har jeg regnet feil, eller flytter målvekta mi seg? Er det mulig jeg bom-regnet litt, og burde tenkt 25-30 kilo?
På en side så er jeg kjempefornøyd med å gå med 25 kilo. Er jeg heldig så mangler jeg kun en kilo på dette målet når jeg veier meg mandag. På en annen side så sier BMI-guden at jeg fremdeles vil være kraftig overvektig. Mirakuliz-badevekten på Aleris kan jeg ikke ta hensyn til! Og er det noen grunn til at jeg skulle høre på BMI-guden? Nei, mulig ikke. Selv om i Norge finnes det folk og arbeidssteder som kun ser på BMI, og ikke på f eks tilleggsfaktorer som holdte/livvidde i tillegg, slik som WHO faktisk anbefaler.
Har målvekta mi begynt å flytte på seg?
Ja, jeg lurer litt på det. Jeg kan kjøpe bukser i strørrelse 48, 46 og 44. Men buksestørrelser kan jo ikke være dimensjonerende for meg når jeg skal vurdere min egen helse?! Dette er litt interessant. Jeg tenker litt på dette.
Er det slik at jeg ikke blir fornøyd før jeg ser utsom Kate Moss? Hahaaa, jo jeg blir nok fornøyd lenge før det. Jeg ønsker ikke å se mager ut!
Jeg ønsker å se veltrent ut!
Og hvor viktig vil vekten i seg selv være for å treffe det målet? For det første må jeg begynne å komme ordentlig i gang med trening regelmessig. Jeg kjenner at energien enda ikke er på topp, men satser på at hyppigere B-12-injeksjoner vil bedre dette, samtidig som vekttapet gjør at kroppen ikke konstant er i en underernæringsfase. Og, ved å stramme opp huden vil også andre og mindre klær passe, uansett størrelse.
Jeg tror jeg korrigerer målet mitt til 30 kilo. Fremdeles langt fra 50 slik mirakuliz-badevekten sier, men godt innenfor hva som gir en god helsemessig gevinst, gjør at jeg kan ha jobbklær i enkle størrelser å få tak i, og som gjør at jeg kan jobbe uten at rævva disser for mye. Dette er nok de viktigere forhold for meg, fremfor BMI-gudens befalinger.
Da er målet totalt sett ned 30 kilo til sammen. Sist mandag var det minus 23, så jeg har 7 kilo igjen.
Takk for oppmerksomheten! Nå tar jeg meg en Solo!

tirsdag 3. april 2012

Innveiing uke 16 - minus 1 kg, totalt minus 23

Jajaja. Dette går strålende. Selv om jeg har vært på kurs på hotell og spist mye "rar" mat ferdig servert, og jeg har vært på besøk i helga og også drukket mine glass med vin, så har jeg gått ned en kilo siste uke. Det er jeg fornøyd med.
Jeg ser at centimeterne går nedover, og merker det raskt på klærne. Jeg har kjøpt inn klær i helga og håper jeg rekker å bruke de litt før de blir for store.
Jeg kjøpte noen klær jeg kan vokse litt inn i.

Minus 23 kilo på 16 uker. Gratulerer til meg!
Nå kan påskeharen komme og jeg drar på spa- og treningsleir til Jurmala i morgen.
Da skal huden få god behandling for å ta seg sammen, selv om den gjør en strålende jobb til nå.

mandag 2. april 2012

Er jeg gladere som tynn(-ere)?

Nå er det jo slik at det påstås av de lærde at det både er noe som heter trivselsvekt, OG at humøret er noe en har inni seg uansett om en er tjukk eller tynn. Jeg har jo en del år på skolebenken. Og jeg har laaang og årevis erfaring som slanker. Mitt tilsvar er: pftttttttttttt..................
Bull!
Trivselsvekt er oppskrytt!
Og, JA! Jeg er gladere som tynnere!
OK, så er jeg vel unormal da! Men, jeg trokke det nemlig.

Som tynnere, jeg vil ikke kalle meg tynne enda, så vet jeg at helsa er bedre ivaretatt. Videre så merker jeg at jeg orker mere, og ikke blir så fort sliten. Jeg tok årets første joggetur utendørs sist uke, og merket at jeg jogget lenge og lettere på kortere tid. Og om vi skal rippe opp i klesavdelingen, jo selvsagt er det mye mer behagelig å slippe å kjøpe de største klærne i spesialforretninger. Og tidvis faktisk kunne kjøpe klær i normalstørrelser. Dvs, jeg kjøpte et par bukser i str 44 i helga, det må jo være normalstørrelse om man ikke tenker på modeller som bruker US str 0.

Jeg syns hverdagen er lettere. Jeg kan gjøre mer av de tingene jeg ønsker å gjøre. Jeg kan legge av meg bekymringer over hva andre tenker om meg pga overvekten. Jeg kan fremstå som nærmeste normal ute blant andre mennesker. Jeg kan tenke at en kommentar IKKE har med vekt å gjøre. Jeg kan gå inn i vanlige butikker og se etter klær. Jeg kan sette meg ned over alt, inkludert på et fly, og passe inn. Jeg kan sykle uten at rævva henger alt for langt ned. Jeg kan antageligvis i sommer gå med kjoler og skjørt uten å måtte ha underskjørt-bukse! For jeg slipper at lårene gnisser - nemlig.

Og, JA! Jeg blir gladere av dette.
For dere som aldri har vært overvektig, aldri slanket dere (over et par kilo etter jul), og kun har teoretisk kunnskap om fagfeltet; eta your heart out! Her er dere på min turf! Dette er mitt fagfelt.
Ja, tynnere er gladere!

søndag 1. april 2012

En rumpe pr flysete

Endelig passer jeg inn i ett flysete. Så deilig. Det er et mareritt å måtte henge over i andres seter, og samme hvordan jeg forsøker å sitte så går det ikke. Nå derimot, passer stumpen inn i ett sete. Og jeg har god plass. For meg som flyr hver uke er dette en virkelig milepæl.

Jeg forstår godt de som irriterer seg over at tjukke mennesker tar deres plass og henger over i deres sete. Jeg forstår det veldig godt. Selv om noen fly har virkelig smale seter så er det ingen unnskyldning.

Nå håper jeg alle unngår i fremtiden å ha mitt fett hengende over i sitt sete.
Og jeg er veldig glad!

Over 2000 treff...så hyggelig!

Takk til alle som gidder å svinge innom bloggen min. Det er veldig hyggelig. Nå har vi rundet 2000 treff. Veldig bra. Jeg fortsetter å blogge. Kos dere!

søndag 25. mars 2012

Innveiing uke 15 - minus 3 kg, totalt minus 22

God morgen!
Etter to uker hvor jeg ikke kunne veie inn, og jeg har spist mye mer karbo og fett enn jeg ønsker, så har jeg endelig en vanlig mandag hvor jeg har mulighet til å veie inn. Og, minus 3 kilo - totalt på tre uker da - er bra. Totalt har jeg gått ned 22 kilo siden 12 desember. Jeg er veldig fornøyd.

Kroppen har endret seg veldig mye. Huden tar jeg fint inn, og med god trening og behandling (type spa!) tror jeg avtalen min hud og jeg har (om at vi ikke trenger kirurgi for å fjerne overskuddshud) holder.
Jeg har ryddet ut for store klær fra klesskapet fire ganger, og må nå bruke noe av de minste klærne jeg har. Jeg har tross alt en lang erfaring med jojoslanking og har mange størrelser i hus. Nå begynner det å skorte på kleslagret. Jeg har vel 5 søplesekker med klær som er for store.

Jeg var i en sportsbutikk onsdag og kjøpte en Bergans dunjakke for damer, i str XL, og den passer flott. Bergans jakker har ikke passet meg før, ihvertfall ikke på mange år. Og normalt har herrejakkene passet bedre over baken, selv om de har sett ut som sekker over skuldrene og overkroppen.

Nå er det mye lettere å gå lengre strekninger. Selv om jeg alltid har trenet u- og regelmessig, har jeg hatt god grunntrening og mye muskelatur under alt fettet. Det er ikke tvil om at jeg kjenner at kroppen er lettere. Nå begynner snøen å forsvinne, og veien blir bare. Da er det tid for å ta ut løpeskoene og komme seg ut. Vårens vakreste eventyr, å ta seg en joggetur i skauen! Eller langs veien for den saks skyld. Jeg bor da på landet hvor det er mulig!

Ha en god uke! FOR et godt valg jeg gjorde 12 desember!

onsdag 21. mars 2012

En burger som gir magekramper? Pussig

Jeg skulle forsøke meg på en burger på et lokalt burgersted. De er viden kjent for å lage gode burgere. Jeg tok en signaturburger og satte igang. Jeg spiste litt raskt, men roet tempo for å se om jeg klarte å få i meg nok mat for et måltid.
Men, burgeren, selv om den var hjemmelaget var nok for fett. Jeg begynte å føle meg uvel, og fikk faktisk noe som lignet på magekramper. Krampene varte i kanskje 5 minutter, men jeg var uvel noe lengre, kanskje 20 minutter.
Jeg fikk ikke i meg så mye mat i dette måltidet, men forsøkte å spise noen fries, for ihvertfall få i meg noe. De gled ned som ingenting.
Jeg tenker vel at jeg får lage burger selv fremover. Jeg bruker karbonadedeig til kjøttdeig, og har gjort dette i mange år. Ost vil jeg ha på burgeren min, så det har jeg. Dressing finnes i lettvarianter med 3% fett. Det må virke bra i en "proteinburger"! Kanskje en tilleggsblanding med rømmekolle/dressing/yoghurt etc i en egen burgersaus? Og uten noe særlig brød da!

Men, da vet jeg det. Jeg må være forsiktig meg mat som kan være for fet. Jeg har hatt samme anbefaling i mange år siden jeg fjernet galleblæra. selv om jeg har hatt reaksjoner på mat etter at galleblæra ble fjernet, så har jeg ikke hatt magekramper. Og denne uvelheten, som minner litt om sjøsyke, har jeg heller ikke hatt liknende av.

Men stemningen er god alikevel!
God burger!