La meg se. Hvor mange av mine venner har tatt slankeoperasjon?
Hvor mange kjenner jeg som har tatt operasjon i det hele tatt. Jo det er faktisk noen.
Har jeg hatt noe med det å gjøre? Rekrutterer jeg venner til å slankeoperere seg?
Jeg tror ikke jeg mener å gjøre det. Jeg vet at jeg ikke gjør det bevisst. Men, jeg er ikke redd for å anbefale operasjon.
Du skal dog være klar over noen forhold.
Jeg tok mitt valg om operasjon ut ifra mitt liv, hvordan jeg ønsket å leve livet videre, til sammenligning fra hvordan livet hadde vært de siste årene. Jeg vurderte matvaner, treningsvaner, aktivitsnivå generelt, arbeid, krav i mitt yrke til fysisk form, og hvor aktiv er jeg egentlig.
Og jeg er ganske aktiv.
Hvordan var min helse? Jo den var god den. Ingen sykdommer. Ingen mangler. Men en overvekt som ble større og større for hver slankekur. Så hvor lang tid ville det ta før jeg fikk følgesykdommer? Antageligvis ikke så lenge, eller ikke etter så mange slankekurer, vurderte jeg da. Da, jo det var for to år siden, da jeg bestemte med for å ta operasjon.
Jobben, jo den krever at jeg trener og er aktiv, og kan gjennomføre en fysisk test hvert år. Jeg klarte fint å gjøre det som overvektig, men hvor lenge ville det vare? Hvor lenge ville det ta før trening i kombinasjon med overvekt ville gi belastningsskader? Som ville føre til fravær av trening. Som ville føre til enda større vektøkning. Som ville gi meg enda dårligere selvfølelse. Som ville gi meg enda dårligere livskvalitet.
Det offentlige ser ting svart og hvitt. Det er kanskje rett. Jeg lar tvilen komme det offentlige til gode, selv om jeg mener vi alle skal få helsestell for den velferdsstaten våre skattepenger går til. Men, siden jeg fikk avslag på offentlig betalt operasjon, ja, men det ønsket jeg å betale selv. Jeg hadde faktisk mulighet til å prioritere egen helse og egen velferd. Ved å betale 100 000 kroner så sikret jeg meg selv et bedre liv.
Etter to år og en måned og to uker, angrer jeg? NEI NEI NEI!
Ville jeg tatt et annerledes valg idag? Nei! Nei. Og dobbeltnei!
Vil jeg anbefale operasjon til deg? Ja. Om du vurderer at det er det rette for deg, så vil jeg det! Jeg vil ikke snakke deg inn i det. Jeg vil kunne begrunne valg utifra gode, sunne og erfarte forhold, som kanskje ikke du ser selv.
Hvorfor denne plutselige årsaken til å selvsansake mine beslutninger? En venn har idag gjennomført slankeoperasjon. Jeg vet at jeg har påvirket denne beslutningen. Jeg vet at jeg har kostet familien 100 000 kroner. Vel, ikke jeg, men jeg har bidratt til denne utgiften.
Tror jeg at det var riktig for min venn? Ja. Det tror jeg. Burde jeg ha vært mer tilbakeholden med min info? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror at jeg har gitt god info, som har gitt et godt valg for min venn. Og jeg tror heller at jeg har bidratt til at hun får et bedre liv fremover. Jeg tror at hun får flere valg, flere muligheter, flere gode dager, og det føler jeg at jeg har bidratt til.
Så, jeg reklamerer vel ikke akkurat for slankeoperasjon, for jeg forteller ikke alle at jeg har blitt operert selv. Men, for de som vet det, og som selv vurderer dette, ja, da deler jeg min erfaring. Akkurat slik jeg gjør med deg som leser bloggen min. En slik blogg jeg skulle ønske jeg hadde hatt å lese før jeg besluttet å bli operert.
Godt valg til deg!
Hei, er i tenkeboksen ang operasjon på Aleris. Har lest bloggen din og den var til veldig god hjelp. Er ikke super overvektig, BMI34, men har tilleggs plager som høyt blodtrykk, kolestrol og smerter i knær. Legen har søkt meg til vurdering, men søknaden ble avslått før jeg kom dit. Lurer på noen ting som jeg håper du tar deg tid til å svare på. Ser at du synes det har vært verdt pengene, men har disse to årene vært et slit? Hvor lang tid tok det før du følte du levde et "normalt" liv igjen? Og har du fått problemer med fordøyelse som luft i magen og halsbrann o.l.? Tenker du ikke på slanking mer, og/eller mat? Gjorde det også noe med hodet ditt slik at du ikke er så opptatt av mat lenger? Du skriver at du ikke skal ha så mye karbohydrater, er det sånn at man helst skal unngå det? Hvor lang tid tok det før du kunne spise normalt, eventuelt nyte alkohol? Og hva skjer i forhold til alkohol? Kanskje dette er nevnt et sted i bloggen, har ikke lest alle innleggene.
SvarSlettHilsen ei som har slanket seg hele livet:(((((
Hei Vindeltorn, ja jeg skriver om dette i bloggen. Disse to årene har IKKE vært et slit. De 40 årene FØR operasjon var et slit. Dette er de to beste årene hvor jeg ikke har tenkt på slanking og alt negativt som kommer med det. Jeg sørget for å få gode rutiner med en gang etter operasjonen. Jeg fulgte Aleris' råd. Jeg følte at umiddelbart etter operasjonen så var hodet snudd rett på plass. Jeg fikk mye bedre tid og plass i hodet til viktigere ting, nå som jeg ikke trengte å tenke på mat og slanking lengre. Det tar tid for kroppen å vende seg til dette, til mindre mat, til å gå ned, til å være på sparebluss til man veier normalt og matinntaket stemmer med det kroppen trenger, men det var ikke noe problem. Sånn var virkeligheten, og det visste jeg umiddelbart etter operasjonen. Jeg kjenner andre som har operert, og som har også fått snudd hodet rett på plass etter operasjonen. Når kroppen får i seg så lite næring som etter en operasjon så må du få i deg alt det viktige. Proteiner er viktig for da tærere kroppen heller på fett og karbo du har, enn muskelmasse. Jeg skriver også noe om å tære bort overvektsmusker i et innlegg her, noe er ok å miste, men vi fokuserer på proteiner, og mindre karbo og fett. Ikke null karbo og fett, men mindre!
SlettNår du ser "spise normalt" så er dette litt farlig begrep å tenke på. Hva er normalt for deg nå? Spiser du nå unormalt, siden du føler at du veier for mye? Jeg vet at andre faktorer også spiller inn på overvekt. Men, hva som er normalt for min kropp og din kropp er to forskjellige ting. Jeg var tre uker på flytende, tre uker på moset mat, og så begynte jeg å spise "normalt" for det kroppen da skulle ha. Jeg fikk ikke i meg "nok" mat i forhold til vakt, men det er normalt for jeg skulle gå ned. Men, normalen flytter seg jo. Nå spiser jeg alt mulig rart, men i små små mengder. Jeg med sleeve kan spise alt, men bør ikke spise alt. Tar du gastric bypass så kan du ikke spise alt før kroppen mest sannsynlig reagerer. Jeg kan drikke alkohol. Mye mindre enn før. Men jeg kan om jeg vil. Luft i magen? Den er nesten borte etter operasjonen. Rett etter operasjonen, og en forsøker å ta små slurker av drikke, så svelger man mer luft enn vanlig og får litt luft i magen. Men, i forhold til mitt tidligere liv før operasjon, nå har jeg så og si aldri luft i magen. Merkelig men sant.
Har ikke halsbrann, men har hatt oppgulp hvos jeg har spist rett før jeg la meg, eller rett før trening.
Jeg er ingen lege, og jeg vet at alle kropper og liv er individuelle. Blodtrykk og kolesterol kan man ofte kontrollere med matinntaket. På den andre siden, DU kjenner det selv best. Klarer du å regulere matinntak og livsstil slik at du kan regulere blotdtrykk og kolesterol til hva som er best for kroppen din? Om du har tilleggsplager og BMI på 35 eller høyere så kan du stille deg i vurdering for kø i det offentlige. Men, jeg har også et blogginnlegg om å fokusere på hva jeg kan, ikke hva jeg ikke kan. Det er viktig! Hva tror du blir bedre med oeprasjon. Hva er det du ikke kan gjøre nå? Men, som du kanskje kan gjøre i fremtiden som tynnere, og med bedre helse?
Hvis du har slanket deg hele livet, slik jeg føler at jeg har, da kjenner du svaret ditt. Jeg visste mitt svar. Jeg trengte hjelp. Og jeg betalte selv for denne hjelpen. Nå er kroppen normal. Jeg har ingen plager. Jeg trener som normalt. Folk ser på meg som normal, og ikke tjukk og dum. Viktigst av alt, jeg føler meg bra! Jeg føler at jeg ser bra ut. Jeg føler at andre syns jeg ser bra ut. Jeg har fremdeles en jobb i å få i meg riktig mat hver dag, men jeg har denne tilleggsfaktoren - liten magesekk - som hjelper meg hver dag til å ta rett valg. Og denne fakturaen på 100 000 kroner som jeg har betalt, som også motiverer meg til å ta ansvar for meg selv og fremtiden.
Ja, det kan man gjøre uten operasjon! Det klarer mange uten operasjon! Jeg klarte det ikke. Jeg jojoslanket i 20+ år. Så, da tok jeg det ansvaret. Hva er rett for deg? Det vet bare du! Lykke til!