Det går litt i rykk og napp nå, med vektnedgangen.
Det går sakte. Det syns jeg er helt ok. Jeg ønsker nok ikke å gå ned mere, men jeg kan ikke stabilisere vekten akkurat i den situasjonen jeg er i nå. Men, kanskje det er lurt å ha en liten buffer, slik at når jeg kommer til norsk, kjent mat har noen kilo å gå på - oppover - med tanke på stabilisering.
Og det kule er; om jeg tenker på min vekt forrige sommer, som var fire kilo mer enn til operasjonsdagen, så har jeg totalt sett gått ned over 40 kilo.
Ju-huu for meg!
Man skal være glad i seg selv! Man vet ikke hvor lenge man har seg!
Og det er jeg!
tirsdag 16. oktober 2012
Jeg har litt vondt i vilja
Jeg har litt vondt i vilja. jeg ønsker å komme meg ut å trene, men jeg kommer meg ikke ut.
Åh...
Jeg har lyst, men jeg kommer liksom aldri så langt at jeg kommer meg ut. Det er litt frustrerende. Det er nesten litt som om jeg hviler litt på lauvbærene. For, jeg har gått ned kjempemye i vekt. Og alt har gått veldig bra etter operasjonen. Jeg har en avtale med min hud om at den skal ta seg sammen, og om et år vil jeg se at den ser helt ungpikeaktig ut tenker jeg- OK, kanskje ikke det, men ihvertfall ganske bra ut. For alt nå, etter 10 måneder og minus 40 kilo så er ikke huden så værst i det hele tatt. Jeg har nok noen flere rynker i ansiktet når jeg smiler. Og når jeg ligger på ryggen og løfter armen og vrir den så får jeg rynker på innersiden av albuen...hehe. Joa, jeg har litt slappere hud på armer og lår også. Men det er ikke mye. Så huden gjør sin del av jobben. Det gjør vel egentlig ikke jeg.
Jeg tror litt av motivasjonen kan være gjemt under for mye arbeid, eller for stort fokus på arbeid. Så, hvis jeg klarer å vri fokus litt, så kanskje jeg klarer å trene litt mere. Det hadde vært flott for både kropp og sinn.
Jeg skal snart ta blodprøver for å se hvordan verdiene mine er, for jeg får ikke i meg bra mat. Det er ikke bare min feil, da jeg må spise i matsaler som jeg ikke kan påvirke tilbudet til. Tro meg; jeg har forsøkt! Så jeg spiser sjokolade og drikker coca cola hver dag for å få i meg næring, og enda så går vekta nedover. Ikke en god løsning, og ikke tilfredstillende heller, men jeg må ha i meg næring for å ha energi til jobben. Om jeg trener så bruker jeg kanskje opp energien der... Eller at jeg klarer å mobilisere mer energi til jobb. Og kanskje litt energi til å være sosial også. Det hadde også vært flott.
Jeg tenker at jeg skal komme meg ut å trene snart. For, som Dr Phil sier; "gjør mer av det som gjør deg glad, og mindre av det som ikke gjør deg glad". Lurt. Og etter at jeg har trent så føler jeg tilfredstillelse, på grensen til glad.
Jeg kan ikke hvilke på lauvbærene, men det må være lov å være fornøyd. Men, jeg skal bruke tid til å komme meg ut, lufte meg, og føle enda større fornøydhet.
Gjør mer av det som gjør deg glad, og mindre av det som ikke gjør deg glad!
Åh...
Jeg har lyst, men jeg kommer liksom aldri så langt at jeg kommer meg ut. Det er litt frustrerende. Det er nesten litt som om jeg hviler litt på lauvbærene. For, jeg har gått ned kjempemye i vekt. Og alt har gått veldig bra etter operasjonen. Jeg har en avtale med min hud om at den skal ta seg sammen, og om et år vil jeg se at den ser helt ungpikeaktig ut tenker jeg- OK, kanskje ikke det, men ihvertfall ganske bra ut. For alt nå, etter 10 måneder og minus 40 kilo så er ikke huden så værst i det hele tatt. Jeg har nok noen flere rynker i ansiktet når jeg smiler. Og når jeg ligger på ryggen og løfter armen og vrir den så får jeg rynker på innersiden av albuen...hehe. Joa, jeg har litt slappere hud på armer og lår også. Men det er ikke mye. Så huden gjør sin del av jobben. Det gjør vel egentlig ikke jeg.
Jeg tror litt av motivasjonen kan være gjemt under for mye arbeid, eller for stort fokus på arbeid. Så, hvis jeg klarer å vri fokus litt, så kanskje jeg klarer å trene litt mere. Det hadde vært flott for både kropp og sinn.
Jeg skal snart ta blodprøver for å se hvordan verdiene mine er, for jeg får ikke i meg bra mat. Det er ikke bare min feil, da jeg må spise i matsaler som jeg ikke kan påvirke tilbudet til. Tro meg; jeg har forsøkt! Så jeg spiser sjokolade og drikker coca cola hver dag for å få i meg næring, og enda så går vekta nedover. Ikke en god løsning, og ikke tilfredstillende heller, men jeg må ha i meg næring for å ha energi til jobben. Om jeg trener så bruker jeg kanskje opp energien der... Eller at jeg klarer å mobilisere mer energi til jobb. Og kanskje litt energi til å være sosial også. Det hadde også vært flott.
Jeg tenker at jeg skal komme meg ut å trene snart. For, som Dr Phil sier; "gjør mer av det som gjør deg glad, og mindre av det som ikke gjør deg glad". Lurt. Og etter at jeg har trent så føler jeg tilfredstillelse, på grensen til glad.
Jeg kan ikke hvilke på lauvbærene, men det må være lov å være fornøyd. Men, jeg skal bruke tid til å komme meg ut, lufte meg, og føle enda større fornøydhet.
Gjør mer av det som gjør deg glad, og mindre av det som ikke gjør deg glad!
lørdag 6. oktober 2012
Hva er tynn nok?
Hei,
Jeg har ikke glemt bloggen, men jeg har ikke hatt noe å skrive om. eller, jeg finner alltid noe å skrive om, men jeg har ikke hatt tid til å tenke etter. Og det er litt rart, no som jeg hr gått ned så mye, og føler at vekt ikke er et tema for meg lengre. Mat er et tema. Ikke kalorier, men det å få i meg nok mat. jeg tenker ikke så mye på sammensetnngen i hva jeg spiser, men mer at jeg skal ha tid til å få i meg nok pr måltid, det å ta tid til å spise sakte og klare mer mat. Hvis jeg spiser for fort, så stopper det seg.
Igår spiste jeg i vanlig temp, og tenkte ikke på å spise forsiktig, dvs sakte. jeg spiste en hel entrecote, mens jeg snakket med de andre rundt bordet. Jeg stoppet opp da jeg så at kjøttet var borte fra tallerken, og måtte tenke over hvor lang tid jeg hadde brukt, og om jeg hadde noe press i magen. For, om jeg hadde spist for fort så hadde jeg fått kjenne det.
Jeg tror nok at magesekket er noe utvidet nå i forhold til etter operasjonen 12 desember ifjor. Noen måltider kjenner jeg godt, men andre kjenner jeg ikke, selv om jeg kan ha spist like mye. Det er ubehagelig å bli mett, eller å ha spist for fort, så det ønsker jeg ikke.
Men jeg tror det er et friskhetstegn at jeg ikke lengre trenger å tenke over hvor fort jeg spiser. Jeg sliser fortsatt lite. Og jeg fyller på med så mange mellommåltider jeg kan. Enda går jeg ned noe for hundre gram i uka.
Jeg er 170 cm, veier 80,4 kilo. Det er viktig med ,4!
Dette betyr en BMI på øvre del av 27-tallet.
Jeg bruker klær i kanskje 42, eller medium på overkroppen.
Så, selv om BMI viser overvekt, så velger jeg å se bort fra den.
Men, så, hva er tynn nok? Er det et visst antall kilo? Er det en viss buksestørrelse? Er det en BMI? Er det trivselsvekt? Tja, jeg vet ikke. Jeg syns trivselsvekt er opskrytt, for tynne folk kan være utenfor trivselssonen, og tjukke folk kan være i. Sett fra mine subjektive øyne selvsagt!
Er det når jeg syns jeg ser bra ut? Vel, jeg ser meg ikke så mye i speilet, og blir jeg noen gang fornøyd med meg selv? Er det når du syns jeg ser normal ut? Er det når andre kommenterer at jeg ikke må gå ned mer?
Dette er vanskelig å svare på.
Jeg tror kroppen min har det bra nå. Jeg vet at hodet har det bra, spesielt fordi jeg har fått fjernet alle timene pr dag som går til gremmelser over vekt, klær og kalorier. Og ignorante idioter som ikke ser meg men feite meg. Og DEN følelsen tror jeg ikke jeg hadde klart å få inn i hodet om jeg ikke hadde klart å gå ned til den vekten jeg har nå. Om jeg veier fem kilo mer, det gjør ikkeno. Om jeg veier fem kilo mindre, vel, ok! Men jeg ønsker ikke å gå ned mer. Hvorfor ikke tenker du! Vel, jeg syns jeg bruker små nok klær, jeg har god form, og kan trene som jeg vil. Jeg kan bevege meg som jeg vil, og jeg trenger ikke gå ned mer på grunn av helsa. Og helsa, både fysisk og psykisk er kanskje det viktigste. Ikke hva du syns, eller hva BMIen formelt viser.
Er jeg happy? Tja! Jo. Ja!
det er jeg. Jeg er fornøyd med meg selv. Ikke bare med kompetanse, erfaring og prestasjoner. Men også med utseende og form. Det var derfor jeg spytta i 98 000 kroner til mitt eget slankefond.
Og da tror jeg at dette har gått etter planen.
Så, nå som jeg merker at vekt ikke er så viktig, dvs noen kilo opp eller ned er helt ok, så tror jeg målet er nådd.
Jeg har ikke glemt bloggen, men jeg har ikke hatt noe å skrive om. eller, jeg finner alltid noe å skrive om, men jeg har ikke hatt tid til å tenke etter. Og det er litt rart, no som jeg hr gått ned så mye, og føler at vekt ikke er et tema for meg lengre. Mat er et tema. Ikke kalorier, men det å få i meg nok mat. jeg tenker ikke så mye på sammensetnngen i hva jeg spiser, men mer at jeg skal ha tid til å få i meg nok pr måltid, det å ta tid til å spise sakte og klare mer mat. Hvis jeg spiser for fort, så stopper det seg.
Igår spiste jeg i vanlig temp, og tenkte ikke på å spise forsiktig, dvs sakte. jeg spiste en hel entrecote, mens jeg snakket med de andre rundt bordet. Jeg stoppet opp da jeg så at kjøttet var borte fra tallerken, og måtte tenke over hvor lang tid jeg hadde brukt, og om jeg hadde noe press i magen. For, om jeg hadde spist for fort så hadde jeg fått kjenne det.
Jeg tror nok at magesekket er noe utvidet nå i forhold til etter operasjonen 12 desember ifjor. Noen måltider kjenner jeg godt, men andre kjenner jeg ikke, selv om jeg kan ha spist like mye. Det er ubehagelig å bli mett, eller å ha spist for fort, så det ønsker jeg ikke.
Men jeg tror det er et friskhetstegn at jeg ikke lengre trenger å tenke over hvor fort jeg spiser. Jeg sliser fortsatt lite. Og jeg fyller på med så mange mellommåltider jeg kan. Enda går jeg ned noe for hundre gram i uka.
Jeg er 170 cm, veier 80,4 kilo. Det er viktig med ,4!
Dette betyr en BMI på øvre del av 27-tallet.
Jeg bruker klær i kanskje 42, eller medium på overkroppen.
Så, selv om BMI viser overvekt, så velger jeg å se bort fra den.
Men, så, hva er tynn nok? Er det et visst antall kilo? Er det en viss buksestørrelse? Er det en BMI? Er det trivselsvekt? Tja, jeg vet ikke. Jeg syns trivselsvekt er opskrytt, for tynne folk kan være utenfor trivselssonen, og tjukke folk kan være i. Sett fra mine subjektive øyne selvsagt!
Er det når jeg syns jeg ser bra ut? Vel, jeg ser meg ikke så mye i speilet, og blir jeg noen gang fornøyd med meg selv? Er det når du syns jeg ser normal ut? Er det når andre kommenterer at jeg ikke må gå ned mer?
Dette er vanskelig å svare på.
Jeg tror kroppen min har det bra nå. Jeg vet at hodet har det bra, spesielt fordi jeg har fått fjernet alle timene pr dag som går til gremmelser over vekt, klær og kalorier. Og ignorante idioter som ikke ser meg men feite meg. Og DEN følelsen tror jeg ikke jeg hadde klart å få inn i hodet om jeg ikke hadde klart å gå ned til den vekten jeg har nå. Om jeg veier fem kilo mer, det gjør ikkeno. Om jeg veier fem kilo mindre, vel, ok! Men jeg ønsker ikke å gå ned mer. Hvorfor ikke tenker du! Vel, jeg syns jeg bruker små nok klær, jeg har god form, og kan trene som jeg vil. Jeg kan bevege meg som jeg vil, og jeg trenger ikke gå ned mer på grunn av helsa. Og helsa, både fysisk og psykisk er kanskje det viktigste. Ikke hva du syns, eller hva BMIen formelt viser.
Er jeg happy? Tja! Jo. Ja!
det er jeg. Jeg er fornøyd med meg selv. Ikke bare med kompetanse, erfaring og prestasjoner. Men også med utseende og form. Det var derfor jeg spytta i 98 000 kroner til mitt eget slankefond.
Og da tror jeg at dette har gått etter planen.
Så, nå som jeg merker at vekt ikke er så viktig, dvs noen kilo opp eller ned er helt ok, så tror jeg målet er nådd.
tirsdag 4. september 2012
Å spise seg litt opp
Hei,
Jeg er hjemme på ferie og kan endelig spise norsk mat. Åh så deilig det er.
Melk, youhurt, skyr, kjøtt, fullt av proteiner. Deilig.
Jeg syns at vekta må stabiliseres nå, og det er deilig at jeg kan gjøre det hjemme. Det er kun fire måneder til jeg er hjemme igjen for godt, og da skal vekten stabiliseres. om det blir et par kilo opp igjen så gjør det ikke noe som helst.
Og så, når jeg kommer hjem i januar, skal min "støttekontakt" opereres, så da regner jeg med at jeg kan trå til som støttekontakt tilbake. Spesielt siden jeg er ekspert med over ett år på baken når januar kommer.
Nuvel, det går bra. Jeg spiser alt jeg kommer over og det føles deilig. Joggeturene går kjempelett.
Jeg er hjemme på ferie og kan endelig spise norsk mat. Åh så deilig det er.
Melk, youhurt, skyr, kjøtt, fullt av proteiner. Deilig.
Jeg syns at vekta må stabiliseres nå, og det er deilig at jeg kan gjøre det hjemme. Det er kun fire måneder til jeg er hjemme igjen for godt, og da skal vekten stabiliseres. om det blir et par kilo opp igjen så gjør det ikke noe som helst.
Og så, når jeg kommer hjem i januar, skal min "støttekontakt" opereres, så da regner jeg med at jeg kan trå til som støttekontakt tilbake. Spesielt siden jeg er ekspert med over ett år på baken når januar kommer.
Nuvel, det går bra. Jeg spiser alt jeg kommer over og det føles deilig. Joggeturene går kjempelett.
fredag 31. august 2012
Innveiing uke 37 - totalt minus 35 kilo
Jeg er hjemme og har fått innveid meg på den vanlige badevekta mi. Den viser 81 kilo. Så, siden operasjonen 12 desember har jeg gått ned totalt 35 kilo.
Ja det må jeg si. Det er strålende.
Det er nok nå! Jeg trenger ikke gå ned mer. Nå har jeg fått to skrukker. Dvs rynker. Så jeg må jobbe med det, og med å få trent nok. Det vet jeg ikke om jeg klarer i dagens arbeidssituasjon, men jeg vil forsøke.
Jeg må igjen bytte ut klærne i klesskapet, så nå tror jeg at jeg må reise å shoppe noen nye høstklær. Fordi jeg fortjener det!
Ji-ha!
Ja det må jeg si. Det er strålende.
Det er nok nå! Jeg trenger ikke gå ned mer. Nå har jeg fått to skrukker. Dvs rynker. Så jeg må jobbe med det, og med å få trent nok. Det vet jeg ikke om jeg klarer i dagens arbeidssituasjon, men jeg vil forsøke.
Jeg må igjen bytte ut klærne i klesskapet, så nå tror jeg at jeg må reise å shoppe noen nye høstklær. Fordi jeg fortjener det!
Ji-ha!
mandag 13. august 2012
Hvem er jeg 8 måneder etter operasjonen?
Ja det er et stort spørsmål, men kanskje med et lite svar. Eller motsatt.
Jeg er meg selv. Jeg syns jeg er meg selv. Er jeg kanskje en bedre meg? Tjo. Kanskje.
Kroppen er mye lettere. Det er selvsagt. Dette påvirker selvsagt alle kropslige funsjoner positivt. Å være nesten 35 kilo lettere gjør ALT mye lettere. Det er enklere å trene og det er enklere å forflytte seg. Dette er bedre for kroppen. Redusert overvekt må være bedre for hjerte og kar, for blod og blodårer, for muskler, for senere, for ledd, og for mage, tarmer og andre organer. Vil jeg tro!
Jeg har tidligere skrevet om at det er mulig å sitte med bena krysset. Og Gud hvor deilig det er. Jeg har god plass på fly. Og det er også en deilig følelse. Jeg reiser mye og det er slitsomt når baken ikke passer inn. For ikke å snakke om slike "hop on-hop off"-busser med snale plastseter. Åh gremmelse!
Klær er alltid mer moro når jeg faktisk finner klær som både passer, men også ser fine ut på meg. Nå kan jeg finne klær i normale størrelser som passer, og følelsen er god.
Er jeg fremdeles tjukk i hue? Ja, det tror jeg jaggu at jeg er. Og det er fremdeles litt rart. Jeg vet vekta har gått nedover. Jeg bruker klær i mindre størrelse enn på veldig lenge. Klesstørrelse må jo være en pålitelig målevaluta. Men i hodet ser jeg ikke så godt (inni altså) at jeg er blitt tynnere. Jeg føler meg fremdeles som den jeg er. Det er mindre stress med tanke på mat, kalorier og overvektstanker. Men, jeg ser ikke at jeg oppfattes som normalvektig, eller kanskje kan være attraktiv for det annet kjønn også. Dette er nok hovedjobben!
Jeg liker meg selv! Men, jeg får kanskje ikke alltid være meg selv, litt utifra situasjonen jeg er i. Og, det er et godt startpunkt å like meg selv, før andre skal like meg. Men dette går på selvtillit, dvs hodet mer enn kropp. Selvfølelse derimot, sier mer om hva jeg selv syns om meg selv utenom hodet. La oss si at selvtillit går på jobb og prestasjoner, selvfølelse går på egenverd og egenfølelse. Der kan det nok ta litt tid å endre egen forståelse.
Joda, men så fint! Da har jeg identifisert dette, og har noe å jobbe frem mot.
Også kan jo du sitte å titte innom innimellom, og komme med noen observasjoner om du vil!
Jeg er meg selv. Jeg syns jeg er meg selv. Er jeg kanskje en bedre meg? Tjo. Kanskje.
Kroppen er mye lettere. Det er selvsagt. Dette påvirker selvsagt alle kropslige funsjoner positivt. Å være nesten 35 kilo lettere gjør ALT mye lettere. Det er enklere å trene og det er enklere å forflytte seg. Dette er bedre for kroppen. Redusert overvekt må være bedre for hjerte og kar, for blod og blodårer, for muskler, for senere, for ledd, og for mage, tarmer og andre organer. Vil jeg tro!
Jeg har tidligere skrevet om at det er mulig å sitte med bena krysset. Og Gud hvor deilig det er. Jeg har god plass på fly. Og det er også en deilig følelse. Jeg reiser mye og det er slitsomt når baken ikke passer inn. For ikke å snakke om slike "hop on-hop off"-busser med snale plastseter. Åh gremmelse!
Klær er alltid mer moro når jeg faktisk finner klær som både passer, men også ser fine ut på meg. Nå kan jeg finne klær i normale størrelser som passer, og følelsen er god.
Er jeg fremdeles tjukk i hue? Ja, det tror jeg jaggu at jeg er. Og det er fremdeles litt rart. Jeg vet vekta har gått nedover. Jeg bruker klær i mindre størrelse enn på veldig lenge. Klesstørrelse må jo være en pålitelig målevaluta. Men i hodet ser jeg ikke så godt (inni altså) at jeg er blitt tynnere. Jeg føler meg fremdeles som den jeg er. Det er mindre stress med tanke på mat, kalorier og overvektstanker. Men, jeg ser ikke at jeg oppfattes som normalvektig, eller kanskje kan være attraktiv for det annet kjønn også. Dette er nok hovedjobben!
Jeg liker meg selv! Men, jeg får kanskje ikke alltid være meg selv, litt utifra situasjonen jeg er i. Og, det er et godt startpunkt å like meg selv, før andre skal like meg. Men dette går på selvtillit, dvs hodet mer enn kropp. Selvfølelse derimot, sier mer om hva jeg selv syns om meg selv utenom hodet. La oss si at selvtillit går på jobb og prestasjoner, selvfølelse går på egenverd og egenfølelse. Der kan det nok ta litt tid å endre egen forståelse.
Joda, men så fint! Da har jeg identifisert dette, og har noe å jobbe frem mot.
Også kan jo du sitte å titte innom innimellom, og komme med noen observasjoner om du vil!
søndag 5. august 2012
Innveiing uke 34, minus 1 kg, totalt -32 kg
Heihei,
Jeg tror jeg har funnet ei vekt som gir sånn nogenlunde korrekt vekt. Siden jeg jobber borte i en periode, måtte jeg finne ei vekt her. Og Da jeg veide meg i dag ser det ut til at jeg har gått ned en kilo til, Men dette er jo over en periode på flere uker.
Maten jeg har tilgang på her jeg er, er ikke optimal for meg som slankeoperert. Slik blir det å spise i kantine og ikke kunne ordne maten selv. Vi får yoghurt til frokost av og til, men utenlandsk med sukker. Videre får vi kokte egg av og til, det går fint. jeg kan spise to kokte eller stekte egg, og enda få plass til litt spekeskinke for eksempel. Jeg kan også klare to stekte egg. Jeg spiser ikke brød enda. Vel, så og si ikke. jeg har tatt et knekkebrød med tubeost til mellommåltid eller kveldsmat. Til lunch blir det en varmrett med mest mulig kjøtt. Men, det er mye blandingsprodukter som gjør meg frustrert.
Til middat er det også mye blandingsprodukter, men jeg forsøker å finne noe å spise. Jeg spiser lite pasta/poteter, men om jeg ikke får i meg så mye av andre ting spiser jeg heller litt pasta eller pommes frites for å få i meg næring. Jeg har også spist litt godis innimellom. Men det blir jo ikke noe mengder av det.
Av drikke så blir det vanlig jiuce, eplejuice eller multivitaminjuice. Av og til tar jeg melk (0,3% fett) med nesquick i. Veldig godt, og jeg som alltid drikker skummet melk til frokost og lunch må ha litt melk innimellom. Av og til tar jeg havregrøt til frokost. Grøten er lagt på vann her, så jeg heller på litt sukker og skummet melk. Det blir godt, men jeg spiser ikke dette hver dag.
På kvelden tar jeg meg kanskje en alkoholdfri øl eller en brusboks. Men det er fremdeles litt pussig med kullsyreholdige drikker, som gjør at luften kommer opp i småbobler nesten hele tiden. Men det er ikke noe alternativer på kveldstid uten kullsyre, det er synd. Ja, unntatt vann da. Det drikker jeg mye av. Det er varmt her. Ca 40 grader i skyggen.
Det går ganske bra syns jeg.
Og totalt så har jeg gått ned faktisk 36 kilo siden sist sommer. Men, 32 siden operasjonen.
Det er veldig bra! Så nå kan vekten stabilisere seg. Det hadde vært fint!
Min BMI viser 29,2. Dvs overvektig. Jeg er 170 høy og veier 84,5 kilo. Med mye muskler under fettet så er dette ikke representativt for meg, bmien mener jeg.
Jeg tipper at jeg vil bruke str 42-44 i bukse, og det samme eller mindre i overdel. Det må være godt nok!
Så BMI-slaver - TA DERE EN BOLLE!
Jeg tror jeg har funnet ei vekt som gir sånn nogenlunde korrekt vekt. Siden jeg jobber borte i en periode, måtte jeg finne ei vekt her. Og Da jeg veide meg i dag ser det ut til at jeg har gått ned en kilo til, Men dette er jo over en periode på flere uker.
Maten jeg har tilgang på her jeg er, er ikke optimal for meg som slankeoperert. Slik blir det å spise i kantine og ikke kunne ordne maten selv. Vi får yoghurt til frokost av og til, men utenlandsk med sukker. Videre får vi kokte egg av og til, det går fint. jeg kan spise to kokte eller stekte egg, og enda få plass til litt spekeskinke for eksempel. Jeg kan også klare to stekte egg. Jeg spiser ikke brød enda. Vel, så og si ikke. jeg har tatt et knekkebrød med tubeost til mellommåltid eller kveldsmat. Til lunch blir det en varmrett med mest mulig kjøtt. Men, det er mye blandingsprodukter som gjør meg frustrert.
Til middat er det også mye blandingsprodukter, men jeg forsøker å finne noe å spise. Jeg spiser lite pasta/poteter, men om jeg ikke får i meg så mye av andre ting spiser jeg heller litt pasta eller pommes frites for å få i meg næring. Jeg har også spist litt godis innimellom. Men det blir jo ikke noe mengder av det.
Av drikke så blir det vanlig jiuce, eplejuice eller multivitaminjuice. Av og til tar jeg melk (0,3% fett) med nesquick i. Veldig godt, og jeg som alltid drikker skummet melk til frokost og lunch må ha litt melk innimellom. Av og til tar jeg havregrøt til frokost. Grøten er lagt på vann her, så jeg heller på litt sukker og skummet melk. Det blir godt, men jeg spiser ikke dette hver dag.
På kvelden tar jeg meg kanskje en alkoholdfri øl eller en brusboks. Men det er fremdeles litt pussig med kullsyreholdige drikker, som gjør at luften kommer opp i småbobler nesten hele tiden. Men det er ikke noe alternativer på kveldstid uten kullsyre, det er synd. Ja, unntatt vann da. Det drikker jeg mye av. Det er varmt her. Ca 40 grader i skyggen.
Det går ganske bra syns jeg.
Og totalt så har jeg gått ned faktisk 36 kilo siden sist sommer. Men, 32 siden operasjonen.
Det er veldig bra! Så nå kan vekten stabilisere seg. Det hadde vært fint!
Min BMI viser 29,2. Dvs overvektig. Jeg er 170 høy og veier 84,5 kilo. Med mye muskler under fettet så er dette ikke representativt for meg, bmien mener jeg.
Jeg tipper at jeg vil bruke str 42-44 i bukse, og det samme eller mindre i overdel. Det må være godt nok!
Så BMI-slaver - TA DERE EN BOLLE!
Abonner på:
Innlegg (Atom)