Jeg har en avtale med huden min. Jeg skal forsøke å behandle den fint, og så skal den ta seg sammen. Det var ihvertfall tanken da jeg ble operert. Det er nå to år og snart fire måneder siden operasjon. Har huden tatt seg sammen? Ja, den har det. Har jeg overflødig hud? Ja, jeg har det.
Jeg må gjøre en vurdering nå, hvorvidt jeg ønsker å gjøre noe med overflødig hud.
Er det nok overflødig hud til at jeg vil betale selv for å fjerne den?
Er det så mye hud at jeg ønsker å fjerne den?
Samme hva jeg ønsker, trenger jeg å fjerne den? Skaper den hindringer i hverdagen?
Er de hindringene store nok til å ta belastningen med operasjon?
Aleris antar sykemelding på fire uker for visse typer operasjon.Fire uker er mye! Jeg var sykemeldt fem uker etter operasjonen. Det var nok et, på en måte, enklere inngrep enn å fjerne hud.
Det er rynker på underarmene og lårene. Definitivt. Det er overflødig hud på overarmene.
Det er ganske mye overflødig hud på magen, og det er ikke jevnt. Det er mer underhudsfett på ene siden enn på andre.
Hvor mye plager dette meg? Hvor ofte? I hvilke situasjoner? Er fordelen med å korrigerer dette større enn ulempen ved en operasjon, risikoen samt sykemeldingsperioden?
Tja, det vet jeg ikke enda. Jeg har tenkt å be om en samtale med en kirurg, for å høre deres syn. Er min hud innenfor det som er normalen? Innenfor det som jeg må forvente ikke kan korrigeres?
Vil jeg måtte betale selv? Vil jeg være villig til å betale kanskje 100 000 kroner for en operasjon eller to?
Det er i hvertfall ikke planen.
Vi får se nå da, som sommeren nærmer seg. Hvor plagsomt er det med grevinneheng og hengemage? Vil navlen min irritere seg over overskuddshuden som dekker for utsikten?
Blir den irritert og rød, eller bare litt irritert? Jeg liker navlen min! Jeg ønsker ikke at den skal være irritert.
Vel, vi får se nå da, hva en spesialist vil si.
Men, formålet for operasjonen var ikke å bli perfekt! Formålet med operasjonen var å bli rik, pen og tynn!
Det er jeg nå! Ikke i rik på penger, modellpen og super tynn. Men, rik nok (på glede og opplevelser), pen nok (uten fett overalt) og tynn nok til å gjøre alt jeg vil!
Følg med i spenning!
mandag 24. mars 2014
Sliten og matt? Prøv B12
Det er perioder hvor jeg er veldig trøtt og sliten. Dette kan komme av arbeidssituasjon selvsagt. Det kan komme av at jeg fremdeles tidvis får i meg for lite næring. Det kan komme av at jeg kanskje av og til har for lite B12. Hvem skulle trodd det?
Og i hvert fall, jeg hadde ikke trodd at jeg skulle ha så kontroll på hva kroppen min har og ikke har.
Etter operasjonen så har jeg stort sett hatt flotte verdier. Jeg tar omega 3 og multivitaminer daglig, men uten om det så har det gått bra. Men jeg har hatt lav B12-verdi over tid. I første tok jeg B12 hver tredje måned. Da det viste seg at jeg hadde lav B12-verdi, og at min jobb krevde mer energi, så har jeg tatt B12 oftere. Det har hjulpet stort.
De siste ukene har jeg vært veldig trøtt og slapp. Jeg kom plutselig på at det er fire måneder siden jeg tok B12 sist. Så, siden jeg har med meg en 5-pakk med ampuller på resept, så fikk jeg satt en sprøyte. Det kjenner jeg faktisk. Jeg syns i hvert fall at jeg kjenner det. Jeg er ikke så trøtt og matt lengre, og syns jeg orker mere.
Etter operasjonen så tar jeg regelmessige blodprøver som viser omtrent ALT av verdier i kroppen. Det er ikke mange som har så kontroll på hvor verdiene ligger i forhold til normen, som jeg har. Det føles ganske bra. Det føles veldig bra.
Og, når jeg kan regulere dette litt selv, med f eks B12 så gjør jeg det som er best for meg, og det som er best for kroppen min.
B12, Guds gave til min mage!
Og i hvert fall, jeg hadde ikke trodd at jeg skulle ha så kontroll på hva kroppen min har og ikke har.
Etter operasjonen så har jeg stort sett hatt flotte verdier. Jeg tar omega 3 og multivitaminer daglig, men uten om det så har det gått bra. Men jeg har hatt lav B12-verdi over tid. I første tok jeg B12 hver tredje måned. Da det viste seg at jeg hadde lav B12-verdi, og at min jobb krevde mer energi, så har jeg tatt B12 oftere. Det har hjulpet stort.
De siste ukene har jeg vært veldig trøtt og slapp. Jeg kom plutselig på at det er fire måneder siden jeg tok B12 sist. Så, siden jeg har med meg en 5-pakk med ampuller på resept, så fikk jeg satt en sprøyte. Det kjenner jeg faktisk. Jeg syns i hvert fall at jeg kjenner det. Jeg er ikke så trøtt og matt lengre, og syns jeg orker mere.
Etter operasjonen så tar jeg regelmessige blodprøver som viser omtrent ALT av verdier i kroppen. Det er ikke mange som har så kontroll på hvor verdiene ligger i forhold til normen, som jeg har. Det føles ganske bra. Det føles veldig bra.
Og, når jeg kan regulere dette litt selv, med f eks B12 så gjør jeg det som er best for meg, og det som er best for kroppen min.
B12, Guds gave til min mage!
mandag 27. januar 2014
Reklamerer jeg for slankeoperasjon?
La meg se. Hvor mange av mine venner har tatt slankeoperasjon?
Hvor mange kjenner jeg som har tatt operasjon i det hele tatt. Jo det er faktisk noen.
Har jeg hatt noe med det å gjøre? Rekrutterer jeg venner til å slankeoperere seg?
Jeg tror ikke jeg mener å gjøre det. Jeg vet at jeg ikke gjør det bevisst. Men, jeg er ikke redd for å anbefale operasjon.
Du skal dog være klar over noen forhold.
Jeg tok mitt valg om operasjon ut ifra mitt liv, hvordan jeg ønsket å leve livet videre, til sammenligning fra hvordan livet hadde vært de siste årene. Jeg vurderte matvaner, treningsvaner, aktivitsnivå generelt, arbeid, krav i mitt yrke til fysisk form, og hvor aktiv er jeg egentlig.
Og jeg er ganske aktiv.
Hvordan var min helse? Jo den var god den. Ingen sykdommer. Ingen mangler. Men en overvekt som ble større og større for hver slankekur. Så hvor lang tid ville det ta før jeg fikk følgesykdommer? Antageligvis ikke så lenge, eller ikke etter så mange slankekurer, vurderte jeg da. Da, jo det var for to år siden, da jeg bestemte med for å ta operasjon.
Jobben, jo den krever at jeg trener og er aktiv, og kan gjennomføre en fysisk test hvert år. Jeg klarte fint å gjøre det som overvektig, men hvor lenge ville det vare? Hvor lenge ville det ta før trening i kombinasjon med overvekt ville gi belastningsskader? Som ville føre til fravær av trening. Som ville føre til enda større vektøkning. Som ville gi meg enda dårligere selvfølelse. Som ville gi meg enda dårligere livskvalitet.
Det offentlige ser ting svart og hvitt. Det er kanskje rett. Jeg lar tvilen komme det offentlige til gode, selv om jeg mener vi alle skal få helsestell for den velferdsstaten våre skattepenger går til. Men, siden jeg fikk avslag på offentlig betalt operasjon, ja, men det ønsket jeg å betale selv. Jeg hadde faktisk mulighet til å prioritere egen helse og egen velferd. Ved å betale 100 000 kroner så sikret jeg meg selv et bedre liv.
Etter to år og en måned og to uker, angrer jeg? NEI NEI NEI!
Ville jeg tatt et annerledes valg idag? Nei! Nei. Og dobbeltnei!
Vil jeg anbefale operasjon til deg? Ja. Om du vurderer at det er det rette for deg, så vil jeg det! Jeg vil ikke snakke deg inn i det. Jeg vil kunne begrunne valg utifra gode, sunne og erfarte forhold, som kanskje ikke du ser selv.
Hvorfor denne plutselige årsaken til å selvsansake mine beslutninger? En venn har idag gjennomført slankeoperasjon. Jeg vet at jeg har påvirket denne beslutningen. Jeg vet at jeg har kostet familien 100 000 kroner. Vel, ikke jeg, men jeg har bidratt til denne utgiften.
Tror jeg at det var riktig for min venn? Ja. Det tror jeg. Burde jeg ha vært mer tilbakeholden med min info? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror at jeg har gitt god info, som har gitt et godt valg for min venn. Og jeg tror heller at jeg har bidratt til at hun får et bedre liv fremover. Jeg tror at hun får flere valg, flere muligheter, flere gode dager, og det føler jeg at jeg har bidratt til.
Så, jeg reklamerer vel ikke akkurat for slankeoperasjon, for jeg forteller ikke alle at jeg har blitt operert selv. Men, for de som vet det, og som selv vurderer dette, ja, da deler jeg min erfaring. Akkurat slik jeg gjør med deg som leser bloggen min. En slik blogg jeg skulle ønske jeg hadde hatt å lese før jeg besluttet å bli operert.
Godt valg til deg!
Hvor mange kjenner jeg som har tatt operasjon i det hele tatt. Jo det er faktisk noen.
Har jeg hatt noe med det å gjøre? Rekrutterer jeg venner til å slankeoperere seg?
Jeg tror ikke jeg mener å gjøre det. Jeg vet at jeg ikke gjør det bevisst. Men, jeg er ikke redd for å anbefale operasjon.
Du skal dog være klar over noen forhold.
Jeg tok mitt valg om operasjon ut ifra mitt liv, hvordan jeg ønsket å leve livet videre, til sammenligning fra hvordan livet hadde vært de siste årene. Jeg vurderte matvaner, treningsvaner, aktivitsnivå generelt, arbeid, krav i mitt yrke til fysisk form, og hvor aktiv er jeg egentlig.
Og jeg er ganske aktiv.
Hvordan var min helse? Jo den var god den. Ingen sykdommer. Ingen mangler. Men en overvekt som ble større og større for hver slankekur. Så hvor lang tid ville det ta før jeg fikk følgesykdommer? Antageligvis ikke så lenge, eller ikke etter så mange slankekurer, vurderte jeg da. Da, jo det var for to år siden, da jeg bestemte med for å ta operasjon.
Jobben, jo den krever at jeg trener og er aktiv, og kan gjennomføre en fysisk test hvert år. Jeg klarte fint å gjøre det som overvektig, men hvor lenge ville det vare? Hvor lenge ville det ta før trening i kombinasjon med overvekt ville gi belastningsskader? Som ville føre til fravær av trening. Som ville føre til enda større vektøkning. Som ville gi meg enda dårligere selvfølelse. Som ville gi meg enda dårligere livskvalitet.
Det offentlige ser ting svart og hvitt. Det er kanskje rett. Jeg lar tvilen komme det offentlige til gode, selv om jeg mener vi alle skal få helsestell for den velferdsstaten våre skattepenger går til. Men, siden jeg fikk avslag på offentlig betalt operasjon, ja, men det ønsket jeg å betale selv. Jeg hadde faktisk mulighet til å prioritere egen helse og egen velferd. Ved å betale 100 000 kroner så sikret jeg meg selv et bedre liv.
Etter to år og en måned og to uker, angrer jeg? NEI NEI NEI!
Ville jeg tatt et annerledes valg idag? Nei! Nei. Og dobbeltnei!
Vil jeg anbefale operasjon til deg? Ja. Om du vurderer at det er det rette for deg, så vil jeg det! Jeg vil ikke snakke deg inn i det. Jeg vil kunne begrunne valg utifra gode, sunne og erfarte forhold, som kanskje ikke du ser selv.
Hvorfor denne plutselige årsaken til å selvsansake mine beslutninger? En venn har idag gjennomført slankeoperasjon. Jeg vet at jeg har påvirket denne beslutningen. Jeg vet at jeg har kostet familien 100 000 kroner. Vel, ikke jeg, men jeg har bidratt til denne utgiften.
Tror jeg at det var riktig for min venn? Ja. Det tror jeg. Burde jeg ha vært mer tilbakeholden med min info? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror at jeg har gitt god info, som har gitt et godt valg for min venn. Og jeg tror heller at jeg har bidratt til at hun får et bedre liv fremover. Jeg tror at hun får flere valg, flere muligheter, flere gode dager, og det føler jeg at jeg har bidratt til.
Så, jeg reklamerer vel ikke akkurat for slankeoperasjon, for jeg forteller ikke alle at jeg har blitt operert selv. Men, for de som vet det, og som selv vurderer dette, ja, da deler jeg min erfaring. Akkurat slik jeg gjør med deg som leser bloggen min. En slik blogg jeg skulle ønske jeg hadde hatt å lese før jeg besluttet å bli operert.
Godt valg til deg!
fredag 20. desember 2013
To år etter - fine verdier og skikkelig happy
I dag var det tid for legebesøk hos fastlege, med gjennomgang av verdiene i blodet. Helt siden operasjonen, eller første sjekk etter operasjonen da, har mine verdier vært flotte. Jeg har tidvis ligget litt lavt på D-vitamin og B-12. Jeg har tatt litt D-vitamin tilskudd. B-12 tok jeg først hver tredje måned. Siden jeg lå lavt i spennet på denne verdien gikk jeg over til å ta B-12 hver måned i en periode. Jeg merket at jeg var slapp i kroppen, og etter at jeg hadde tatt påfyll av B-12 steg energinivået merkbart.
Jeg hadde igjen en B-12-ampull nå før jul og tenkte at det var lurt å ta den. Det jeg ikke tenkte på var at jeg tok den tre dager før jeg tok blodprøvene før legetimen. Hehe, nei, selv om det er såkalt depot-B-12 så hadde jeg en sinnsyk høy B-12-verdi. Så den maxa jeg ut ja. Men, alle andre verdier var fine.
Fastlegen har vært støttende i hele prosessen. Hun fremsendte min første anmodning om å få operasjon i det offentlige. Da den ble avslått og jeg valgte privat operasjon fikk jeg hennes anbefaling for å søke om å få dekket noe av kostnad for operasjonen fra staten ( særlige store sykdomskostnader). Aleris har oversendt informasjon om operasjonen til min fastlege og hun framsto i dag som en god rådgiver i den samtalen vi hadde. Det er godt å ha en seriøs fastlege som tar mine spørsmål alvorlig.
Jadda. Da er det bare å kjøre på videre, de neste to årene! :-)
Jeg hadde igjen en B-12-ampull nå før jul og tenkte at det var lurt å ta den. Det jeg ikke tenkte på var at jeg tok den tre dager før jeg tok blodprøvene før legetimen. Hehe, nei, selv om det er såkalt depot-B-12 så hadde jeg en sinnsyk høy B-12-verdi. Så den maxa jeg ut ja. Men, alle andre verdier var fine.
Fastlegen har vært støttende i hele prosessen. Hun fremsendte min første anmodning om å få operasjon i det offentlige. Da den ble avslått og jeg valgte privat operasjon fikk jeg hennes anbefaling for å søke om å få dekket noe av kostnad for operasjonen fra staten ( særlige store sykdomskostnader). Aleris har oversendt informasjon om operasjonen til min fastlege og hun framsto i dag som en god rådgiver i den samtalen vi hadde. Det er godt å ha en seriøs fastlege som tar mine spørsmål alvorlig.
Jadda. Da er det bare å kjøre på videre, de neste to årene! :-)
onsdag 4. desember 2013
Time bestilt for toårs blodprøvekontroll og legetime
Tiden går fort. Det er snart to år siden operasjonen. OPERASJONEN. For et skille i tid. Og i livskvalitet. Så vel investerte penger. For en god og velvurdert sjanse å ta.
Jeg gjorde gode vurderinger før operasjonen og jeg har gjort gode vurderinger etter.
Vekten har holdt seg ganske stabil i flere måneder, i over et halvt år når jeg tenker meg om.
Jeg spiser det jeg ønsker. Av og til ikke så smart (litt mer fett og karbo en optimalt), og av og til spiser jeg veldig bra. Men totalen er veldig bra!
Jeg blir ikke syk. Jeg har fått innarbeidet gode spisevaner med å bruke god tid, i hvertfall i 80-90% av måltidene. Det må være bra.
Jeg har ikke fått gode treningsrutiner enda. Dette er en plan for neste halvår. Dette er noe jeg ønsker å gjøre, for å støtte huden i jobben den skal gjøre; trekke seg sammen.
Hodet fungerer bra. Selvtilliten har alltid vært bra, men nå har også selvfølelsen steget høyt på skalaen.
Jeg kler meg i hva jeg ønsker, kan kjøpe klær der jeg ønsker Alt passer, nesten. Jeg bryr meg ikke om hva andre syns. Jeg ser bra ut. Jeg går i bikini og er fornøyd. For en endring.
Livskvaliteten er god. Humøret er godt. Livet er bra. Vekten er...pffttt...det er ikke viktig. Det er helt ok. Løs hud? Ja, hva så? Perfekt? Nei, men perfekt nok for meg.
Oh, happy days!
Jeg gjorde gode vurderinger før operasjonen og jeg har gjort gode vurderinger etter.
Vekten har holdt seg ganske stabil i flere måneder, i over et halvt år når jeg tenker meg om.
Jeg spiser det jeg ønsker. Av og til ikke så smart (litt mer fett og karbo en optimalt), og av og til spiser jeg veldig bra. Men totalen er veldig bra!
Jeg blir ikke syk. Jeg har fått innarbeidet gode spisevaner med å bruke god tid, i hvertfall i 80-90% av måltidene. Det må være bra.
Jeg har ikke fått gode treningsrutiner enda. Dette er en plan for neste halvår. Dette er noe jeg ønsker å gjøre, for å støtte huden i jobben den skal gjøre; trekke seg sammen.
Hodet fungerer bra. Selvtilliten har alltid vært bra, men nå har også selvfølelsen steget høyt på skalaen.
Jeg kler meg i hva jeg ønsker, kan kjøpe klær der jeg ønsker Alt passer, nesten. Jeg bryr meg ikke om hva andre syns. Jeg ser bra ut. Jeg går i bikini og er fornøyd. For en endring.
Livskvaliteten er god. Humøret er godt. Livet er bra. Vekten er...pffttt...det er ikke viktig. Det er helt ok. Løs hud? Ja, hva så? Perfekt? Nei, men perfekt nok for meg.
Oh, happy days!
mandag 4. november 2013
Kan Skype - dobbelthakene er borte
Jeg har en del venner rundt omkring i verden. Det er ikke så lett å holde kontakt, men det er selvsagt mye lettere med facebook. Og, jeg har også skypet litt og brukt msn chat. Men, det er da et dråg å skulle vise seg på kamera. Jeg har skydd dette som pesten, for da måtte jeg vise ansiktet mitt. Og når en sitter og ser litt sånn nedover så syns i hvert fall alle dobbelthakene. Men, nå har jeg ingen dobbelthaker. Ogjeg testet Skype igjen i går, for første gang på leeenge. Jeg ser slett ikke verst ut. Jeg ser helt normal ut. Normalvektig altså. Vi ser jo ikke inni hodet mitt...:-D
Jaja, så flott. Da skal jeg da begynne å skype igjen. :-D
Jaja, så flott. Da skal jeg da begynne å skype igjen. :-D
fredag 1. november 2013
Hva jeg slipper å bekymre meg over
Så hva slipper jeg nå å bekymre meg over?
Jeg slipper å bekymre meg over hva jeg skal ha på meg, og hvordan klærne sitter, og at jeg aldri følger meg fin eller komfortabel eller ok i et antrekk. Jeg slipper å mislike meg selv når jeg kommer på badet og ser meg selv i speilet. Jeg slipper å få dårlig samvittighet for hva jeg spiser til frokost. Når jeg reiser ut om morgenen bekymrer jeg meg ikke om hva folk jeg møter ser, og syns om meg. Når jeg kommer på jobb, eller treffer nye mennesker, møter jeg de med et smil og med forventninger på null eller pluss - ikke på minus 200. Jeg blir sulten ofte, og spiser ofte, men har ikke en bekymring for at jeg spiser ofte, meg av og til blir mett. Jeg blir fort sulten igjen.
Jeg bekymrer meg ikke for å bli sliten av å gå i trappa på jobb, eller gå til et møte. Jeg slipper å bekymre meg over hva folk syns når de ser hva jeg handler på butikken på ettermiddagen.
Om jeg spiser ute bekymrer jeg meg ikke for hva folk ser og syns om meg.
Jeg har ikke dårlig samvittighet om jeg ikke trener hele tiden. Jeg trener for å holde meg sunn og frist, ikke for at noen som går forbi skal se at jeg trener.
Når jeg reiser så bekymrer jeg meg ikke for at det skal være trangt i flysete. Jeg bekymrer meg ikke for plassen i disse dumme plastsetene i turistbussene. Jeg går på spa og tar massasje i spa-antrekk uten å bli flau over kroppen min og meg selv. Jeg går i bikini og driter i hva andre syns om min kropp.
Når jeg steller meg til kvelds så bekymrer jeg meg ikke over den personen som ser meg i speilet og som har hatt en god dag. Jeg har hatt gode møter med andre mennenesker og har vist hvem jeg er, og gitt av meg selv. Når jeg legger meg trenger jeg ikke bekymre meg for sure oppstøt, ryggvondt, pustestopp, og at jeg ikke er uthvilt på morgenen.
Har operasjonen gjort dette? Eller er det jeg som har snudd tankene? Vel, det er to sider av samme sak. Jeg skylder på operasjonen. Jeg velger å skylde på den. Eller være takknemlig for at den har forårsaket dette.
For dette føles bra!
Jeg slipper å bekymre meg over hva jeg skal ha på meg, og hvordan klærne sitter, og at jeg aldri følger meg fin eller komfortabel eller ok i et antrekk. Jeg slipper å mislike meg selv når jeg kommer på badet og ser meg selv i speilet. Jeg slipper å få dårlig samvittighet for hva jeg spiser til frokost. Når jeg reiser ut om morgenen bekymrer jeg meg ikke om hva folk jeg møter ser, og syns om meg. Når jeg kommer på jobb, eller treffer nye mennesker, møter jeg de med et smil og med forventninger på null eller pluss - ikke på minus 200. Jeg blir sulten ofte, og spiser ofte, men har ikke en bekymring for at jeg spiser ofte, meg av og til blir mett. Jeg blir fort sulten igjen.
Jeg bekymrer meg ikke for å bli sliten av å gå i trappa på jobb, eller gå til et møte. Jeg slipper å bekymre meg over hva folk syns når de ser hva jeg handler på butikken på ettermiddagen.
Om jeg spiser ute bekymrer jeg meg ikke for hva folk ser og syns om meg.
Jeg har ikke dårlig samvittighet om jeg ikke trener hele tiden. Jeg trener for å holde meg sunn og frist, ikke for at noen som går forbi skal se at jeg trener.
Når jeg reiser så bekymrer jeg meg ikke for at det skal være trangt i flysete. Jeg bekymrer meg ikke for plassen i disse dumme plastsetene i turistbussene. Jeg går på spa og tar massasje i spa-antrekk uten å bli flau over kroppen min og meg selv. Jeg går i bikini og driter i hva andre syns om min kropp.
Når jeg steller meg til kvelds så bekymrer jeg meg ikke over den personen som ser meg i speilet og som har hatt en god dag. Jeg har hatt gode møter med andre mennenesker og har vist hvem jeg er, og gitt av meg selv. Når jeg legger meg trenger jeg ikke bekymre meg for sure oppstøt, ryggvondt, pustestopp, og at jeg ikke er uthvilt på morgenen.
Har operasjonen gjort dette? Eller er det jeg som har snudd tankene? Vel, det er to sider av samme sak. Jeg skylder på operasjonen. Jeg velger å skylde på den. Eller være takknemlig for at den har forårsaket dette.
For dette føles bra!
Abonner på:
Innlegg (Atom)