Det er så spennende å se hvor mye jeg kommer til å gå ned i vekt. Det blir spennende når klærne blir for store og jeg kan rydde ut det gamle og inn med noe nytt i klesskapet. Weeee...
Men, det er jo kun en konsekvens av det livsvalget jeg har tatt nå.
Fokuset er jo ikke å gå ned i vekt. Fokuset er å endre livet mitt!
Jeg har valgt det selv, og operasjonen tvinger meg til å følge mitt eget valg.
Hva skjer om jeg veier meg?
Hva skjer inni hodet om jeg veier meg etter et par dager, eller hver dag, og jeg ikke har gått ned? Eller hva om jeg bare har gått ned noen hundre gram?
Er det bra nok?
Eller vil hodet, slik det har gjort under mange, mange MANGE tidligere slankekurer tenke at "ojojojojoj, nei detta var dårlig! Dette går ikke bra! Det spørs om du klarer dette!"
Nei! Vettu hva? Jeg ønsker å unngå dette. Dette gir negativ fokus på hele prosjektet, eller prosessen om du vil.
Hvis jeg klarer å veie meg hver uke, og hver mandag siden jeg ble operert på en mandag, så må det holde. Det må være nok, samtidig som sjansene er større for at vektnedgangen fra uke til uke blir mer tydelig.
Så, jeg skal kjempe imot lysten til å gå på vekta hver dag, fordi spenningen er positiv, og jeg tror blir mer glad slik.
Om jeg på mandag får et tall som kanskje viser en, to eller tre kilo ned, så vil det bringe glede både tirsdag, onsdag og sikkert tirsdag også. Og, om jeg regner in totaltsummen av vektnedgangen i løpet av torsdag så tipper jeg at jeg kan glede meg litt over dette fredag også. Og da er det helg!
Og over helga skal jeg alt veie meg igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar