Fire år og en måned etter operasjonen

Hei og takk for sist,
Det er lenge siden jeg skrev noen ord. Det siste året har vært bra. Kroppen er stabil, det vil si vekten. Resten av kroppen er stabil den også, altså. Jeg har hatt stabil velt på ca 81 kilo, så de tre kiloene jeg skrev om sist gang er borte. Men vekten går opp og ned 2-4 kilo sånn av og til. I sommerhalvåret så fikk jeg trent godt. Jeg deltok på flere mosjonsløp, blant annet mitt første halvmaraton i Oslo i september. Jeg er påmeldt tre halvmaraton i år, og andre mosjonsløp, så jeg må bare fortsette å holde meg i form. Det er god motivasjon i disse løpene. Jeg driter i fart og hvor fort andre løper. Jeg er med for min egen del. I egen fart.

Kroppen er helt fin. Den er stabil og grei å ha med å gjøre. Jeg merker at jeg kan spise mer enn før, men andre ganger så kan jeg bare få i meg lite. Det har litt med hva det er jeg skal spise. Jeg forsøker å være forsiktig alikevel, selv om vekta kun er en faktor som jeg ser på.

Jeg spiser vitaminer. Men jeg er ikke flink nok til å ta de hver dag. Jeg har begynt med B-vitamin da siste prøve viste litt lavt nivå. Og jeg har fremdeles litt hårtap og skjøre negler. Jeg har D-vitamin, og multivitamin sammen med omega 3. Og sink og magnesium på grunn av muskelkramper når jeg trener en del.
Men dette er ingen belastning. Jeg tar vitaminer med glede da jeg føler meg bedre.

Jeg har en del løs hud fremdeles. På overarmer og lår. Men jeg syns magen er verst. Så den ønsker jeg å gjøre noe med. Jeg må bare vente og ta det når det ikke er snø og snømåkingsbehov ute.

Jeg angrer ikke på operasjonen. Jeg er så glad for at jeg gjorde det.
Jeg har fått ett nytt liv.

Takk for at du følger meg her. Lykke til til deg også!

En maratonløper - jeg?

Det er mye lettere å jogge etter vektnedgangen. Jeg har stort sett alltid trent mye, mange forskjellige idretter, og aldri vært redd for en utfordring. Etter operasjonen håper jeg det blir lettere, uansett, å trene regelmessig. Nå er det på overtid å starte formingen av kroppen, slik at jeg får se hva jeg kan gjøre selv, og hvordan huden og kroppen blir seende ut. Planen er jo at det skal være mulig ved trening, gode gener og tid, slippe å måtte fjerne ekstra hud for eksempel. Vi får se.

Tilfeldig så jeg en da en reportasje om noen damer som satser på å løpe Roma maraton i 2014. Det hadde vært morsomt å bli med på. Jeg har lekt med tanken om å løpe maraton i flere år, og kanskje nå er tiden?

Men er jeg en maratonløper. Jeg er i hvert fall treg nok, til å kunne holde jevn, rolig tempo. Og jeg er utholdende og sta som møkk! Så da burde vel grunnforutsetningene være til stede.
Motivasjon? Ikke noe problem!

Så er det å bestemme seg da!
Denne type utfordring bør i hvert fall gi gode resultater i kroppsformingen jeg ønsker sette i gang med!