HURRA! Gratulerer til meg! Ett år siden operasjonen!

Joda, jeg husket det! jeg husket at det idag er ett år siden jeg ble operert på Aleris i Oslo.
De skjærte bort 80% av magesekken min, men ikke magefølelsen! De fjernet det meste av magesekken og angrer jeg? NEI!

Så hva spurte jeg meg selv om for et par dager siden?

Gjorde jeg det riktige valget?
Ja. Jeg kan ikke se at jeg kunne ha gjort en annet valg i den situasjonen jeg var i.

Er det noe jeg angrer på?
Neeii! Nei!
Jeg angrer litt på at jeg ikke kalrte å kontrollere vekta selv, uten operasjon. Men, jeg tok konsekvensen av det! Og jeg er komfortabel med mitt valg!

Har vekta gått ned?
Ja, dæven! 40 kilo! Og fire til om du tar med de siste måendene før operasjonen.
Så det må jeg si meg fornøyd med. Jeg veier nå det samme, og mindre, enn på videregående. Og det er noen år siden, selv om jeg har begynt å juge på alderen.

Har den (vekta) i såfall gått ned like mye som jeg håpet?
Jepp! Mye mer også. Jeg håpet på å gå ned 15-20 kilo. Og, om jeg hadde skulle gå ned 25 kilo så var det ok, men de første 15-20 var de viktigste. At jeg nå har gått ned 40 er uforståelig. det er mye muskelmasse. Garantert! Og jeg har mista litt fett i hodet også, dvs jeg kjenner at jeg begynner å normalisere mitt eget bilde av meg selv. Selv om ejg var tykk i hodet i mange måneder etter operasjonen så går det bedre med hodet nå!.


Har livet blitt bedre?
Ja. Fordi jeg kan gjøre mer som jeg vil, uten at vekt eller klær eller selvfølelse legger hindringer i veien.

Har helsa blitt bedre?
Ja. Nå var jo den grei, dvs uten forhøyede verdier eller sykdommer. Men, på lang sikt har jeg reddet helsen tenker jeg.

Har humøret blitt bedre?
Jepp. Ikke alltid. Men i hovedsak, jepp. Mye bedre. Og spesielt har jeg blitt snillere med meg selv. Det er kanskje det største.
Har jeg blitt en bedre person?
Jo, det tror jeg. Jeg er en god person innerst inne. Men ikke alltid velger jeg å prioritere å vise det, og noen ganger lar ikke andre meg vise det. Men, jeg har mer styrke nå til å bestemme selv, og vise meg som en bedre person. Heia meg!
Hva kan jeg gjøre idag som jeg ikke kunne for ett år siden?
Jogge lettere. Finne klær som passer mye lettere. Sitter bedre i et flysete. Ha bedre utholdenhet. Gjøre alt jeg lyster, uten at humør eller tanker skal legge begrensninger eller stoppe meg.

Hva har blitt lettere å gjøre?
Trening, all aktivitet egentlig.
Hva GJØR jeg idag som jeg ikke gjorde for ett år siden?
Ikke så mye at jeg er mer aktiv, for det har jeg alltid vært uansett vekt. Men, siden jeg er mer komfortabel med meg selv så kan jeg være mer meg selv; outgoing, sprudlende, humoristisk, flørtete, morsom, uhøytidelig....slike ting som jeg begrenset meg i da jeg var tjukk.

Er jeg fornøyd med livet?
Ja. For jeg vet at det blir bedre og bedre.

Er jeg fornøyd med meg selv?
Ja, og jeg er i en prosess som blir bedre og bedre.

Er jeg fornøyd med kroppen min?
Veldig. Med noen smårynker og litt løsaktig hud (hehe, ikke misforstå). Rynker og litt løs hud er helt uproblematisk! Garantert! Det tar jeg ikke hensyn til. Men det gir meg litt motivasjon til å trene, og behandle huden pent. Men, det skal ikke legge begrensninger på meg, at jeg har et par rynker.... Not! Aldri igjen!

Er jeg gladere nå?
Jepp! I det store og hele, ja!
Jobben kan irritere meg fremdeles, kollegaer/venner like så. Men, gladere? Jepp! Dobbelt-jepp!

Verd det? Jepp!
Fordi jeg fortjener det!
Hurra til meg! Og gratulerer!

Seks måneder i sol og varme, og mye hardt arbeide

Idag, det vil si etter at vi har sovet litt, reiser jeg avgårde til en ny jobb for seks måneder. Jeg vil ha det veldig godt og varmt de første månedene. Jeg vet ikke hva slags mat jeg får, og det skal bli veldig spennende å se. Om jeg liker den, og om magen min liker den.
Og videre så får jeg tid til å trene hver dag. Da kan jeg bruke tid på å stramme opp huden, bygge opp litt muskler der fettet er igjen, og forme kroppen litt. Det ska bli spennende.

Jeg skal forsøke å holde dere oppdatert. Tanker går fortsatt igjennom hodet, takk for det!, og det er mange tanker jeg trenger å bearbeide. Det er kun syv måneder siden operasjonen. Ting tar tid. Og det er helt greitt. Jeg ønsker ikke å stresse. Verken med mat, trening eller overflødig hud. Vi tar litt om gangen.

Nå først, ny jobb, og så ser vi hvordan ting går.

Vil jobbstress påvirke vektnedgang negativt?

Det siste ett og et halvt år har jeg (før operasjonen) brukt Herbalife. Dvs at jeg har byttet ut frokost og lunch med herbalife-shaker blendet med skummet melk. Det første halve året gikk jeg ned 15 kilo. Det var jeg strålende fornøyd med. Jeg hadde "gått på meg" disse kiloene i en periode med en stressende jobb, med stress som ikke var håndterbart. For la det være sagt, jeg liker å ha mye å gjøre, jeg liker å ha mange baller i luften, jeg tolererer stress godt, og jeg er veldig flink under press.
Men, stresset må være håndterbart, og jeg må ha en form for mestringsfølelse.
Etter dette første halvåret med Herbalife byttet jeg stilling. Der opplevde jeg igjen stress uten mestringsfølelse og mulighet til å sette egne grenser, håndtere stresset på min egen måte og situasjonen opplevdes meget ubehagelig. I løpet av det kommende året (dvs fra 2011) la jeg på meg de 15 kiloene jeg akkurat hadde gått først opp, og så ned.
Alternativet, når kroppen ikke helle reagerte på Herbalife, var å begynne å vurdere en overvektsoperasjon.
For, det var ikke noe tvil om at kroppen fikk inn færre kalorier enn jeg forbrukte. Men alikevel gikk jeg opp i vekt. Et annet alternativ ville ha vært å slutte i bedriften eller forsøke å bytte stilling. Men, det var ikke noe alternativt slik jeg opplevde det.
Når jeg nå, etter operasjon og 5 ukers hjemme starter å jobbe igjen så er jeg veldig spent på hvordan kroppen vil reagere på jobbsituasjonen, og om jeg vil fortsette å gå ned i vekt, slik overvektsoperasjoner normalt fører til.

Om kroppen ikke fortsetter å gå ned i vekt, etter operasjon - og etter at jeg går tilbake til jobb, ja da må jeg revurdere karrierevalget mitt.
For det er jo ingen rike menn å finne, slik at jeg kunne vært hjemmeværende pianospilledame med veldedighetsluncher, bingo og venninnevinglass før lunch.

Jeg føler litt på at dette blir den store lakmustesten for om valget for operasjon var rett. Har jeg kastet hundre tusen kroner i dass, eller valgte jeg rett!
Fortsettelse følger.