Og så går det nedover igjen

Puh. Hvis du har lest mitt forrige innlegg så vet du hva jeg snakker om. De sommerkiloene som snek seg på, vet du. Og, kanskje jeg ikke passet nok på i sommer, på hva jeg fikk i meg. Eller, at jeg syns det var ok å spise og drikke litt annerledes på ferie og sånn.
Det var nok en kombinasjon tenker jeg.

Men med bare få dager med fokus på næringsinntaket så går vekta nedover igjen. Og dette er selv om jeg har vært på seminar med jobben og spist hotellmat.

Go-følelsen er tilbake!
Jeg har kontroll. For et fantastisk kontroll-hjelpemiddel jeg har kjøpt meg.

Fantastisk. Me very happy!

Så hvordan ble 17. mai feiret, 1,5 år etter operasjon

Da er 17. mai vel overstått. Samme helg var det pinse, og jammen kom Grand Prix-finalen på lørdag 18. mai.
Hvordan løser jeg det 1,5 år etter operasjon?

Jeg fikk besøk av en dansk venninne. Jeg skulle vise henne norsk 17. mai, og så skulle vi ha det moro når finalen i Grand Prix gikk av stablen. Og det hadde vi.

Frokosten min var et glass skummet melk og en brødskive med appelsinmarmelade. Appelsinmarmelade er en svakhet jeg har arvet fra min oldemor. Men hvis jeg ikke har matlyst på morran så orker jeg alltid en skive med appelsinmarmelade. Dette er en god kompromiss.

17. mai reise vi hjemmefra kl 0830. Jeg tok med en veske med vann, brus, banan, og vørterøl. Det ville bli en lang dag. Etter en kransenedleggelse kl 0900 tok vi tog til Oslo. Da hadde vi drukket litt vann på vei til toget. Og tok med banan på toget. I Oslo møtte vi folkeveggen på Nasjonalteateret. Gikk litt rundt og så gikk vi og spise pølse, marsipankake, og drakk solo. Så lenge jeg spiser sakte så går dette bra. Jeg reagerte ikke på pølsene, som jeg kan noen ganger om de er for fete.

Vi gikk til Oslo S og spiste en softice mens vi ventet på toget. Jeg orket ikke hele, men det gikk bra med det jeg fikk i meg.
I bilen tok vi en vørterøl hver, og reiste hjem for en 30-minutters rast. Der tok jeg en brødskive med spekeskinke.
Videre var det omvisning i Eidsvollsbyningen kl 1600. Etterpå spise vi en kake i museumslokalets kafe. En gulrotkake valgte jeg, og den var fantastisk. Jeg antar at gulrotkake går under en av disse fem om dagen-tingene.
Vi reiser videre for å spise thaimiddag. og så var det taler og musikk før vi reiste hjem, og var hjemme ca kl 1930.
På kvelden ble det et glass champagne, og to glass hvitvin. Det gikk også bra

Dagen sett under ett ble full av junkfood. Jeg overlevde, og valgte å ikke sjekke vekta. Men, jeg overlevde på det jeg fant på min vei! Det er en god erkjennelse.

Jeg hadde ikke mye med meg i bilen, og valgte dette bevisst. Jeg fikk i meg litt for lite vann, men fylte på så godt jeg kunne både på kvelden, og dagen etter.

Så, nei, min 17- mai var ganske vanlig og lik slik "vanlige" folk feirer 17. mai.

Hva er tynn nok?

Hei,
Jeg har ikke glemt bloggen, men jeg har ikke hatt noe å skrive om. eller, jeg finner alltid noe å skrive om, men jeg har ikke hatt tid til å tenke etter. Og det er litt rart, no som jeg hr gått ned så mye, og føler at vekt ikke er et tema for meg lengre. Mat er et tema. Ikke kalorier, men det å få i meg nok mat. jeg tenker ikke så mye på sammensetnngen i hva jeg spiser, men mer at jeg skal ha tid til å få i meg nok pr måltid, det å ta tid til å spise sakte og klare mer mat. Hvis jeg spiser for fort, så stopper det seg.
Igår spiste jeg i vanlig temp, og tenkte ikke på å spise forsiktig, dvs sakte. jeg spiste en hel entrecote, mens jeg snakket med de andre rundt bordet. Jeg stoppet opp da jeg så at kjøttet var borte fra tallerken, og måtte tenke over hvor lang tid jeg hadde brukt, og om jeg hadde noe press i magen. For, om jeg hadde spist for fort så hadde jeg fått kjenne det.
Jeg tror nok at magesekket er noe utvidet nå i forhold til etter operasjonen 12 desember ifjor. Noen måltider kjenner jeg godt, men andre kjenner jeg ikke, selv om jeg kan ha spist like mye. Det er ubehagelig å bli mett, eller å ha spist for fort, så det ønsker jeg ikke.
Men jeg tror det er et friskhetstegn at jeg ikke lengre trenger å tenke over hvor fort jeg spiser. Jeg sliser fortsatt lite. Og jeg fyller på med så mange mellommåltider jeg kan. Enda går jeg ned noe for hundre gram i uka.
Jeg er 170 cm, veier 80,4 kilo. Det er viktig med ,4!
Dette betyr en BMI på øvre del av 27-tallet.
Jeg bruker klær i kanskje 42, eller medium på overkroppen.
Så, selv om BMI viser overvekt, så velger jeg å se bort fra den.

Men, så, hva er tynn nok? Er det et visst antall kilo? Er det en viss buksestørrelse? Er det en BMI? Er det trivselsvekt? Tja, jeg vet ikke. Jeg syns trivselsvekt er opskrytt, for tynne folk kan være utenfor trivselssonen, og tjukke folk kan være i. Sett fra mine subjektive øyne selvsagt!
Er det når jeg syns jeg ser bra ut? Vel, jeg ser meg ikke så mye i speilet, og blir jeg noen gang fornøyd med meg selv? Er det når du syns jeg ser normal ut? Er det når andre kommenterer at jeg ikke må gå ned mer?
Dette er vanskelig å svare på.

Jeg tror kroppen min har det bra nå. Jeg vet at hodet har det bra, spesielt fordi jeg har fått fjernet alle timene pr dag som går til gremmelser over vekt, klær og kalorier. Og ignorante idioter som ikke ser meg men feite meg. Og DEN følelsen tror jeg ikke jeg hadde klart å få inn i hodet om jeg ikke hadde klart å gå ned til den vekten jeg har nå. Om jeg veier fem kilo mer, det gjør ikkeno. Om jeg veier fem kilo mindre, vel, ok! Men jeg ønsker ikke å gå ned mer. Hvorfor ikke tenker du! Vel, jeg syns jeg bruker små nok klær, jeg har god form, og kan trene som jeg vil. Jeg kan bevege meg som jeg vil, og jeg trenger ikke gå ned mer på grunn av helsa. Og helsa, både fysisk og psykisk er kanskje det viktigste. Ikke hva du syns, eller hva BMIen formelt viser.
Er jeg happy? Tja! Jo. Ja!
det er jeg. Jeg er fornøyd med meg selv. Ikke bare med kompetanse, erfaring og prestasjoner. Men også med utseende og form. Det var derfor jeg spytta i 98 000 kroner til mitt eget slankefond.
Og da tror jeg at dette har gått etter planen.
Så, nå som jeg merker at vekt ikke er så viktig, dvs noen kilo opp eller ned er helt ok, så tror jeg målet er nådd.

To is er bedre enn en is

Noen dager er det tungt å få i seg nok og riktig mat. Lange dager på jobben med uendelige møter, dårlige muligeter for rett mat og reising er til sammen litt ugreit. Jeg forsøker å ta med meg noe i veska men porsjonspakkede knekkebrød knekker....
Jeg har ikke igjen noen måltidsbarer og må få kjøpt inn det snarest tror jeg. Selv om jeg forsøker å drikke nok og mye vann så blir det ikke nok. Og det blir for mye kaffe. Svart, men dog. Jeg tar te når jeg kan. Det er mer skånsomt for magen kjennes det ut som.
Når jeg spiser hotellfrokost forsøker jeg å ta med et eller to hardkokte egg i veska. Egg går alltid fort og lett ned, og det er mye proteiner som holder lenge i magen.
Å spise middag ute er relativt uproblematisk, men jeg er litt lei akkurat nå av å betale 400kr for å få i meg mat på størrelse med en banan. Og mye av den maten som er rimeligere er blandingsprodukter eller noe jeg ikke vil ha.
For å fylle på med næring tar jeg meg da kanskje en ordentlig cola. Eller jeg har idag tatt en is. Lunchen var en rekebaguett hvor jeg spiste nesten ikke noe baguett. Den legger seg så tungt i magen. Men cola gir næring, ja jeg vet; sukker. Men is er godt. Jeg må innrømme at i dag, en travel dag med møter, så har jeg spist TO is. Og jeg har ikke dårlig samvittighet. Faktisk. Jeg går ned i vekt, og jeg MÅ få i meg noe næring på slike dager.

Det føles ganske deilig å ikke ha dårlig samvittighet for å spise is, men sånn er det nå. Deilig, både følelsen og isene!

Alkohol 5 måneder etter operasjon - helgetur til bartebyen

Jeg har vært i Trondheim i helga på weekendtur. Det ble litt styr siden jeg må fly hjem fra jobb fredager, og så fly videre til Trondheim for hyggelig helg. Men jeg hadde fokus på hyggen ved å reise på tur, ikke stresset å rekke flyet.
Det er fort at det går lenge mellom måltidene, og da vi endelig fikk tid til middag fredag kveld ble det vin til maten. Et glass vin holdt etter en lang dag, to flyturer og et dødsfall i slekta. Det ble mye på en gang.
Lørdag var vi oppe tidlig, og jeg fikk en hotellfrokost med omelett og osteskiver. Kun lettmelk på bordet og det hadde vært hyggeligere med skummet melk, men samma det! Melk er melk!
Vi gikk rundt hele dagen og shoppet. Mye trim, og mye bæring. Ble ikke nok mat, men det gikk bra. Jeg kjenner at energinivået blir bedre og bedre. Det er spesielt bedre etter at jeg nå tar B-12-sprøyte hver måned og ikke kun hver tredje måned.
På ettermiddagen ble det middag med vin. Og litt vin på hotellrommet før middag, mens vi årnet oss. Og så ble det et par frozen strawberry margaritas på en pub. Og så noen flere vinglass ettersom vi gikk rundt på forskjellige utesteder.
Det er lettere å drikke vin enn øl, på grunn av kullsyren i øllen. Og det er faktisk lettere å drikke hvitvin enn rødvin, mulig på grunn av krydder og "sterkhet" i rødvin. Kan det være garvestoffene som jeg syns jeg kjenner når jeg drikker rødvin?
Men, det ble nå ihvertfall nok alkohol på meg, og litt lite mat i løpet av kvelden. Jeg ble veldig sulten utover kvelden og spiste litt (eller ble det en del?) chillinøtter. På slutten av natta forsøkte jeg en burger. Jeg glemte meg nok litt for jeg har etter operasjonen klart å spise 3/4 av en liten vanlig cheeseburger. Jeg klarte å bestille en dobble whopper cheese - MENY! Snakk om gammel vane!
Da jeg kom på hotellrommet tok jeg 5-10 pommes frites, og to biter av burgeren. Burgeren smakte så brent/røkt at jeg ikke orket mer, og ble nesten litt kvalm.
Jeg kastet maten, og måtte le litt av meg selv idag nå jeg tenkte på at jeg kjøpte ikke bare en stor burger men en hel meny! Haha. Makan!
Men, det har gått bra med alkoholen. Vi bøtta ikke nedpå, men strakk det over mang timer, ja nesten tolv timer fra første vinglass til jeg var i seng. Og det er fint å vite at kroppen tar dette pent.
Det er så sjelden at jeg går ut på by'n at det er fint å få sjekket formen innimellom.

Tygg x 20, og svelg!

Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt ivrig når jeg spiser. Spesielt om jeg er veldig sulten. Etter at jeg begynte på jobbe igjen så er det av og til ikke så lett å huske å spise regelmessig. Eller, så ofte som jeg bør. Jeg har kjøpt en veggklokke jeg skal sette opp på kontoret, kanskje det gjør det bedre. Og så kan jeg dekorere annethvert tall med matbilder.

Da jeg ble operert ble vi informert om at vi må tygge maten godt. Det er bedre for kroppen, og det er bedre for en mindre magesekk. Det kjenner jeg er lett å glemme nå. Jeg må bli flinkere til å tygge godt nok og lenge nok. 20 tygg pr bit skal være bra. Det vet jeg ikke om jeg noen gang vil klare, men jeg kjenner at magen reagerer om jeg ikke tygger godt nok. Og spesielt om det er litt tung mat, for eksempel kjøtt. Og hvis kjøttet er litt seigt så kjenner jeg det ihvertfall om jeg ikke tygger godt.
Jeg må begynne å tygge lengre og bedre. Jeg vet ikke helt hva jeg skal finne på så jeg husker det, men som alt annet er dette en vanesak og treningssak. Og det er ikke behagelig å bli uvel etter å ha spist for fort, tygget for dårlig eller få i meg mat som magen ikke vil ha. Testet i dag, en halv vaffelplate. Det gikk bra!