God morgen!
Etter to uker hvor jeg ikke kunne veie inn, og jeg har spist mye mer karbo og fett enn jeg ønsker, så har jeg endelig en vanlig mandag hvor jeg har mulighet til å veie inn. Og, minus 3 kilo - totalt på tre uker da - er bra. Totalt har jeg gått ned 22 kilo siden 12 desember. Jeg er veldig fornøyd.
Kroppen har endret seg veldig mye. Huden tar jeg fint inn, og med god trening og behandling (type spa!) tror jeg avtalen min hud og jeg har (om at vi ikke trenger kirurgi for å fjerne overskuddshud) holder.
Jeg har ryddet ut for store klær fra klesskapet fire ganger, og må nå bruke noe av de minste klærne jeg har. Jeg har tross alt en lang erfaring med jojoslanking og har mange størrelser i hus. Nå begynner det å skorte på kleslagret. Jeg har vel 5 søplesekker med klær som er for store.
Jeg var i en sportsbutikk onsdag og kjøpte en Bergans dunjakke for damer, i str XL, og den passer flott. Bergans jakker har ikke passet meg før, ihvertfall ikke på mange år. Og normalt har herrejakkene passet bedre over baken, selv om de har sett ut som sekker over skuldrene og overkroppen.
Nå er det mye lettere å gå lengre strekninger. Selv om jeg alltid har trenet u- og regelmessig, har jeg hatt god grunntrening og mye muskelatur under alt fettet. Det er ikke tvil om at jeg kjenner at kroppen er lettere. Nå begynner snøen å forsvinne, og veien blir bare. Da er det tid for å ta ut løpeskoene og komme seg ut. Vårens vakreste eventyr, å ta seg en joggetur i skauen! Eller langs veien for den saks skyld. Jeg bor da på landet hvor det er mulig!
Ha en god uke! FOR et godt valg jeg gjorde 12 desember!
søndag 25. mars 2012
onsdag 21. mars 2012
En burger som gir magekramper? Pussig
Jeg skulle forsøke meg på en burger på et lokalt burgersted. De er viden kjent for å lage gode burgere. Jeg tok en signaturburger og satte igang. Jeg spiste litt raskt, men roet tempo for å se om jeg klarte å få i meg nok mat for et måltid.
Men, burgeren, selv om den var hjemmelaget var nok for fett. Jeg begynte å føle meg uvel, og fikk faktisk noe som lignet på magekramper. Krampene varte i kanskje 5 minutter, men jeg var uvel noe lengre, kanskje 20 minutter.
Jeg fikk ikke i meg så mye mat i dette måltidet, men forsøkte å spise noen fries, for ihvertfall få i meg noe. De gled ned som ingenting.
Jeg tenker vel at jeg får lage burger selv fremover. Jeg bruker karbonadedeig til kjøttdeig, og har gjort dette i mange år. Ost vil jeg ha på burgeren min, så det har jeg. Dressing finnes i lettvarianter med 3% fett. Det må virke bra i en "proteinburger"! Kanskje en tilleggsblanding med rømmekolle/dressing/yoghurt etc i en egen burgersaus? Og uten noe særlig brød da!
Men, da vet jeg det. Jeg må være forsiktig meg mat som kan være for fet. Jeg har hatt samme anbefaling i mange år siden jeg fjernet galleblæra. selv om jeg har hatt reaksjoner på mat etter at galleblæra ble fjernet, så har jeg ikke hatt magekramper. Og denne uvelheten, som minner litt om sjøsyke, har jeg heller ikke hatt liknende av.
Men stemningen er god alikevel!
God burger!
Men, burgeren, selv om den var hjemmelaget var nok for fett. Jeg begynte å føle meg uvel, og fikk faktisk noe som lignet på magekramper. Krampene varte i kanskje 5 minutter, men jeg var uvel noe lengre, kanskje 20 minutter.
Jeg fikk ikke i meg så mye mat i dette måltidet, men forsøkte å spise noen fries, for ihvertfall få i meg noe. De gled ned som ingenting.
Jeg tenker vel at jeg får lage burger selv fremover. Jeg bruker karbonadedeig til kjøttdeig, og har gjort dette i mange år. Ost vil jeg ha på burgeren min, så det har jeg. Dressing finnes i lettvarianter med 3% fett. Det må virke bra i en "proteinburger"! Kanskje en tilleggsblanding med rømmekolle/dressing/yoghurt etc i en egen burgersaus? Og uten noe særlig brød da!
Men, da vet jeg det. Jeg må være forsiktig meg mat som kan være for fet. Jeg har hatt samme anbefaling i mange år siden jeg fjernet galleblæra. selv om jeg har hatt reaksjoner på mat etter at galleblæra ble fjernet, så har jeg ikke hatt magekramper. Og denne uvelheten, som minner litt om sjøsyke, har jeg heller ikke hatt liknende av.
Men stemningen er god alikevel!
God burger!
Innveiing uke 14 utsatt også
Hvis du følger bloggen min, så så du kanskje at innveiing uke 13 også var utsatt. Jeg har vært på telttur!
Det vil si. Jobben min krever at jeg av og til blir med ut i skauen, og da forstår du kanskje hvor jeg jobber. Nå har vi akkurat vært uke i neste to uker fra kontoret. Og ja, jeg har ligget i telt og sovepose i indre Troms. Er det mulig?!?!
Vel, dette har medført at jeg ikke har fått veid meg de to siste mandagene.
I tillegg når man er på telttur, det være seg øvelse, fjelltur eller andre utskeielser så er det ikke lett å ha forsyninger med skummet melk, yoghurt, skyr, og kjøtt, kjøtt, kjøtt. Turmat er ofte rik på karbo og fett. Den maten jeg har hatt tilgang til i de to siste ukene har vært middagspakninger med 30-40% karbo, 20-30% fett og resten "hvavetjeg". Vi var heldige denne gangen og hadde tilgang til brødskiver og porsjonspålegg i tillegg.
Dette betyr at jeg har vært på karbo-kur. Dette var det jeg hadde tilgang til, og for å klare 14-16 timers arbeidsdager så måtte jeg har mer energi. Og dette har gått ganske bra! Det har vært uvant å spise brødskiver. Før øvelsen hadde jeg kun spist en brødskive etter operasjonen 12 desember. Det gikk også bra, men var uvant. Nå har jeg spist 2-3 brødskiver i døgnet, i tillegg til slik middagspakke med mye fett og karbo, type drytech som du får kjøpt på sportsforretning.
Mitt energinivå har holdt seg ganske bra. Det er helt sikkert grunnet i at jeg har hatt denne dietten. Og, jeg har faktisk spist noe sjokolade også. Jeg merket godt at jeg har blitt kaldere. Og jeg lå med merino ullundertøy om natta, uansett temperatur. Enda måtte jeg ha på meg mer klær. På dagtid hadde jeg flere lag med klær på overkroppen, og kun to lag på beina. Beina går som regel bra, mens overkroppen blir fort kald. Så, med 4-5 lag med klær på overkroppen gikk dette også bra.
Jeg antar at all denne maten med mye karbo og fett vil vises på vekta og nedgangen vil være mye mindre enn når jeg er på min vanlige proteinkur. Men, vekta vil jo fortsette å gå nedover på sikt så det er helt ok. Det var viktig å kunne følge tempo og jobbe så mye som jeg gjorde, uten behov for tilpassninger. Det er noen kollegaer som kjenner til operasjonen, men jeg har ikke lyst til å flagge dette for alle. Derfor var det deilig å klare å holde tempo oppe, selv når jeg måtte jobbe til 0300 om natta. Dette var heldigvis unntak.
En av grunnene til å operere meg var nettopp å sikre at jeg kunne beholde jobben. Det er mange jobber som krever en viss kontroll av vekt/BMI, fysisk form og sykdomsbilde. Dette var andre gangen jeg var ute på telttur med jobben etter operasjonen, og det gikk mye bedre nå enn første gang som var kun 6 uker etter operasjone. Jeg er ganske glad for at jeg får de resultatene som jeg håpet på ifm jobben.
Jeg ser frem til å få i meg mye proteiner og har allerede stappet innpå melk, yoghurt, skyr og kjøtt.
Det er ikke tvil om at høyproteinkur virker på min kropp. Jeg må nok uansett være forberedt på at kiloene fremover går av litt saktere enn til nå. Etter min mening trenger jeg kun gå ned ca 10 kilo til. Og da har jeg alikevel høy BMI, men det er mer basert på grov beinbygning og mye muskelmasse. Men, det jeg ikke ønsker er å bli for tynn. På Aleris sa de at det kan jeg kontrollere med å øke mengde karbo og fett i maten. Det tror jeg at jeg har klart å bevise for meg selv over de to siste ukene.
Jeg krysser fingrene for neste veiedag mandag:-)
Det vil si. Jobben min krever at jeg av og til blir med ut i skauen, og da forstår du kanskje hvor jeg jobber. Nå har vi akkurat vært uke i neste to uker fra kontoret. Og ja, jeg har ligget i telt og sovepose i indre Troms. Er det mulig?!?!
Vel, dette har medført at jeg ikke har fått veid meg de to siste mandagene.
I tillegg når man er på telttur, det være seg øvelse, fjelltur eller andre utskeielser så er det ikke lett å ha forsyninger med skummet melk, yoghurt, skyr, og kjøtt, kjøtt, kjøtt. Turmat er ofte rik på karbo og fett. Den maten jeg har hatt tilgang til i de to siste ukene har vært middagspakninger med 30-40% karbo, 20-30% fett og resten "hvavetjeg". Vi var heldige denne gangen og hadde tilgang til brødskiver og porsjonspålegg i tillegg.
Dette betyr at jeg har vært på karbo-kur. Dette var det jeg hadde tilgang til, og for å klare 14-16 timers arbeidsdager så måtte jeg har mer energi. Og dette har gått ganske bra! Det har vært uvant å spise brødskiver. Før øvelsen hadde jeg kun spist en brødskive etter operasjonen 12 desember. Det gikk også bra, men var uvant. Nå har jeg spist 2-3 brødskiver i døgnet, i tillegg til slik middagspakke med mye fett og karbo, type drytech som du får kjøpt på sportsforretning.
Mitt energinivå har holdt seg ganske bra. Det er helt sikkert grunnet i at jeg har hatt denne dietten. Og, jeg har faktisk spist noe sjokolade også. Jeg merket godt at jeg har blitt kaldere. Og jeg lå med merino ullundertøy om natta, uansett temperatur. Enda måtte jeg ha på meg mer klær. På dagtid hadde jeg flere lag med klær på overkroppen, og kun to lag på beina. Beina går som regel bra, mens overkroppen blir fort kald. Så, med 4-5 lag med klær på overkroppen gikk dette også bra.
Jeg antar at all denne maten med mye karbo og fett vil vises på vekta og nedgangen vil være mye mindre enn når jeg er på min vanlige proteinkur. Men, vekta vil jo fortsette å gå nedover på sikt så det er helt ok. Det var viktig å kunne følge tempo og jobbe så mye som jeg gjorde, uten behov for tilpassninger. Det er noen kollegaer som kjenner til operasjonen, men jeg har ikke lyst til å flagge dette for alle. Derfor var det deilig å klare å holde tempo oppe, selv når jeg måtte jobbe til 0300 om natta. Dette var heldigvis unntak.
En av grunnene til å operere meg var nettopp å sikre at jeg kunne beholde jobben. Det er mange jobber som krever en viss kontroll av vekt/BMI, fysisk form og sykdomsbilde. Dette var andre gangen jeg var ute på telttur med jobben etter operasjonen, og det gikk mye bedre nå enn første gang som var kun 6 uker etter operasjone. Jeg er ganske glad for at jeg får de resultatene som jeg håpet på ifm jobben.
Jeg ser frem til å få i meg mye proteiner og har allerede stappet innpå melk, yoghurt, skyr og kjøtt.
Det er ikke tvil om at høyproteinkur virker på min kropp. Jeg må nok uansett være forberedt på at kiloene fremover går av litt saktere enn til nå. Etter min mening trenger jeg kun gå ned ca 10 kilo til. Og da har jeg alikevel høy BMI, men det er mer basert på grov beinbygning og mye muskelmasse. Men, det jeg ikke ønsker er å bli for tynn. På Aleris sa de at det kan jeg kontrollere med å øke mengde karbo og fett i maten. Det tror jeg at jeg har klart å bevise for meg selv over de to siste ukene.
Jeg krysser fingrene for neste veiedag mandag:-)
mandag 12. mars 2012
Innveiing uke 13 utsatt
Litt kjedelig egentlig, men jeg er på telttur med jobben. Dere forstår sikkert hvor jeg jobber, og jeg har ikke med meg badevekta ut i skauen. Det blir spennende å se om jeg klarer å få i meg nok næring, riktig næring og holder ut lange arbeidsdager. Det er enda en og en halv uke igjen av teltturen og det blir veldig spennede å gå på vekta når jeg til slutt kommer hjem.
Jeg har bunkret opp med knekkebrød og tubeost. Jeg har vært vågal og kjøpt skinkeost på tube, ikke mager skinkeost på tube! Hehe. Noe skal man jo gjøre. Vi har høy karbo/fett mat tilgjengelig, men har heldigvis luftige brødskiver med pålegg tilgjengelig. Pakker med to osteskiver, heller ikke de lette eller magre, får fungere som mellommåltid. Om jeg blir slapp utpå ettermiddagen eller kvelden og må forsette å jobbe får jeg forsøke de små søte tubene med nugatti. Både karbo og fett gir forhåpentligvis mer energi enn jeg vanligvis inntar, og det trenger jeg nå.
Jeg har ikke tilgang til melkeprodukter på to uker og det er ikke så griett. Jeg starter alltid dagen med et glass skummet melk og en 0,0 fett yoghurt. Da starter jeg med gode proteiner tenker jeg. Her blir det mye vann, i tillegg er det kaffe, kakao og solbærtoddy tilgjengelig. jeg har med tepulver fra Herbalife og satser på at det også kan være med å hjelpe på energien. Det påståes at Herbalife-teen gir energi, slik at man skal være forsiktig med den på kvelden. Jeg sovner uansett hva jeg drikker om kvelden, så det er ikke noe problem. Men nå som jeg i prinsippet er underernært etter operasjonen vil kanskje effekten bli en annen. Vi tester!
Kryss fingrene for at jeg holder ut i snøværet, med vannbad i teltet (pga oppvarming) og alle klærne i spølesekker (heldigvis at jeg tok med det for ellers ville alt vært vått allerede). Og jeg ser frem til å dusje om en uke eller så.
Jeg har bunkret opp med knekkebrød og tubeost. Jeg har vært vågal og kjøpt skinkeost på tube, ikke mager skinkeost på tube! Hehe. Noe skal man jo gjøre. Vi har høy karbo/fett mat tilgjengelig, men har heldigvis luftige brødskiver med pålegg tilgjengelig. Pakker med to osteskiver, heller ikke de lette eller magre, får fungere som mellommåltid. Om jeg blir slapp utpå ettermiddagen eller kvelden og må forsette å jobbe får jeg forsøke de små søte tubene med nugatti. Både karbo og fett gir forhåpentligvis mer energi enn jeg vanligvis inntar, og det trenger jeg nå.
Jeg har ikke tilgang til melkeprodukter på to uker og det er ikke så griett. Jeg starter alltid dagen med et glass skummet melk og en 0,0 fett yoghurt. Da starter jeg med gode proteiner tenker jeg. Her blir det mye vann, i tillegg er det kaffe, kakao og solbærtoddy tilgjengelig. jeg har med tepulver fra Herbalife og satser på at det også kan være med å hjelpe på energien. Det påståes at Herbalife-teen gir energi, slik at man skal være forsiktig med den på kvelden. Jeg sovner uansett hva jeg drikker om kvelden, så det er ikke noe problem. Men nå som jeg i prinsippet er underernært etter operasjonen vil kanskje effekten bli en annen. Vi tester!
Kryss fingrene for at jeg holder ut i snøværet, med vannbad i teltet (pga oppvarming) og alle klærne i spølesekker (heldigvis at jeg tok med det for ellers ville alt vært vått allerede). Og jeg ser frem til å dusje om en uke eller så.
fredag 9. mars 2012
I guess you ARE looking at me!
Jeg har skrevet et stykke tidligere "Are you lookin at me?" om å bli sett på. Og, hvor jeg kanskje er i grenseland mellom tanker om jeg blir sett på enten på grunn av overvekt, eller fordi jeg er attraktiv. Dette er tanker, følelser og opplevelser som en ikke skal kimse av. Og, om man ikke er vant til å være Guds gave til alle menn så tar det nok litt tilvending når jeg nå blir det. Host.
Det er en dame under fettet som skal ut. Hun vil ut og er på vei ut av skallet. Eller fettet om du vil. Dette skal bli en dame som liker å bli sett. En dame som blir vant til å bli sett, hørt, og regnet med. Ikke fordi hun ser bra ut, men fordi det ikke er noen visuelle hindringer for å HØRE hva hun sier. Det er ingen som, bevisst eller ubevisst, kan få mentale sperringer på grunn av hva denne ser, i forhold til å faktisk høre hva denne damen sier. Som en venninne sa; " Man trenger ikke heve stemmen for å bli hørt".
Jeg er overrasket over hvor fort jeg har gått ned i vekt. Jeg er overrasket over hvor mange klær jeg har måtte skifte ut og gått ned flere størrelser alt. Jeg konstaterer at jeg blir sett bedre - alt nå - kun 13 uker etter postop. Jeg blir positivt stimulert når jeg ser hvordan jeg ser ut i de klærne jeg har på. Jeg ser formelig ut, ikke uformelig. Jeg har former, er ikke radmager, og trenger kun gå ned max 10 kilo til. Med dette tempo går det fort.
Hvordan skal jeg nå takle oppmersomheten, om det er jobbmessig relatert eller utseendemessig relatert? Jeg mener jo at det er en sammenheng her. Og jeg må innrømme at jeg også har ettellerannet i underbevisstheten som slår ut negativt mot overvektige når jeg sleiver med kjeften (sånn inni hodet). Det er jo ikke rart andre, som kanskje jobber for og klarer å holde vekta, har negative holdninger mot overvektige, hvis jeg - som har vært stor/hatt valpefett/lubben/røslig/tjukk/feit i hele mitt liv - har det. Og, hvordan skal jeg nå jobbe med meg selv, for å takle positiv oppmersomhet fra andre uten å tenke tilbake og snappe negativt. Jeg har alltid vært meg selv. Så de som ikke har sett meg på grunnn av fettet trenger heller ikke se meg nå. Men, er det innebygd? Noe de ikke kunne hjelpe for. Jeg tenker jo slikt selv...Hm.
Jeg må tenke tilbake for argumentene for å ta operasjon. Min egen helse er pri 1. Å kunne beholde et aktivt liv og en aktiv jobb er pri 2. Og, uten prioritering kommer det å kunne få nye, gode kvaliteter inn i livet, uten å måtte telle kalorier hele tiden, ikke ha dårlig samvittighet for noe som helst mat/vektmessig. Jeg har alltid klart å få til alt jeg har forsøkt. Jeg har skaffet med utdannelse, fått en jobb og stillinger som ikke har vært lett. Jeg har aldri valgt minste motstands vei, men valgt rett vei for meg. Det eneste jeg aldri har vært i stand til er å kontrollere vekten. Men nå, med dette hjelpemidlet som operajsonen er skal jeg klare det. Dette vil frigi så mye energi til positive ting; aktiviteter, egentid, positive tanker, glede, selvfornøydhet, økt vilje til å ta større sjanser, mindre mentalt stress på grunn av en kropp jeg ikke er fornøyd med og et liv jeg ikke kan leve 100% slik jeg ønsker.
Positive effekter blir tilsnakk og omtale på en annen måte enn jeg er vant til. Jeg kan bli sett bedre. Jeg vil bli hørt bedre. Jeg skal bruke dette til å nå neda lengre, nå enda flere mål, få til enda flere umulige ting, velge enda flere motstandssveier som vil gå lettere enn før. Og restenergien ska jeg bruke på meg, meg, meg.
Kommenter vekttapet mitt! Kommenter at jeg krymper og ser sprek ut! Kommenter at jeg ser gladere ut! Kommenter at jeg har bra innlegg og tanker! Kommenter at jeg gjør en bra jobb!
Det skal jeg ta! Dette er positivt og det skal jeg ta!
Keep lookin at me! Watch me!
I'm gonna conquer the world!
Det er en dame under fettet som skal ut. Hun vil ut og er på vei ut av skallet. Eller fettet om du vil. Dette skal bli en dame som liker å bli sett. En dame som blir vant til å bli sett, hørt, og regnet med. Ikke fordi hun ser bra ut, men fordi det ikke er noen visuelle hindringer for å HØRE hva hun sier. Det er ingen som, bevisst eller ubevisst, kan få mentale sperringer på grunn av hva denne ser, i forhold til å faktisk høre hva denne damen sier. Som en venninne sa; " Man trenger ikke heve stemmen for å bli hørt".
Jeg er overrasket over hvor fort jeg har gått ned i vekt. Jeg er overrasket over hvor mange klær jeg har måtte skifte ut og gått ned flere størrelser alt. Jeg konstaterer at jeg blir sett bedre - alt nå - kun 13 uker etter postop. Jeg blir positivt stimulert når jeg ser hvordan jeg ser ut i de klærne jeg har på. Jeg ser formelig ut, ikke uformelig. Jeg har former, er ikke radmager, og trenger kun gå ned max 10 kilo til. Med dette tempo går det fort.
Hvordan skal jeg nå takle oppmersomheten, om det er jobbmessig relatert eller utseendemessig relatert? Jeg mener jo at det er en sammenheng her. Og jeg må innrømme at jeg også har ettellerannet i underbevisstheten som slår ut negativt mot overvektige når jeg sleiver med kjeften (sånn inni hodet). Det er jo ikke rart andre, som kanskje jobber for og klarer å holde vekta, har negative holdninger mot overvektige, hvis jeg - som har vært stor/hatt valpefett/lubben/røslig/tjukk/feit i hele mitt liv - har det. Og, hvordan skal jeg nå jobbe med meg selv, for å takle positiv oppmersomhet fra andre uten å tenke tilbake og snappe negativt. Jeg har alltid vært meg selv. Så de som ikke har sett meg på grunnn av fettet trenger heller ikke se meg nå. Men, er det innebygd? Noe de ikke kunne hjelpe for. Jeg tenker jo slikt selv...Hm.
Jeg må tenke tilbake for argumentene for å ta operasjon. Min egen helse er pri 1. Å kunne beholde et aktivt liv og en aktiv jobb er pri 2. Og, uten prioritering kommer det å kunne få nye, gode kvaliteter inn i livet, uten å måtte telle kalorier hele tiden, ikke ha dårlig samvittighet for noe som helst mat/vektmessig. Jeg har alltid klart å få til alt jeg har forsøkt. Jeg har skaffet med utdannelse, fått en jobb og stillinger som ikke har vært lett. Jeg har aldri valgt minste motstands vei, men valgt rett vei for meg. Det eneste jeg aldri har vært i stand til er å kontrollere vekten. Men nå, med dette hjelpemidlet som operajsonen er skal jeg klare det. Dette vil frigi så mye energi til positive ting; aktiviteter, egentid, positive tanker, glede, selvfornøydhet, økt vilje til å ta større sjanser, mindre mentalt stress på grunn av en kropp jeg ikke er fornøyd med og et liv jeg ikke kan leve 100% slik jeg ønsker.
Positive effekter blir tilsnakk og omtale på en annen måte enn jeg er vant til. Jeg kan bli sett bedre. Jeg vil bli hørt bedre. Jeg skal bruke dette til å nå neda lengre, nå enda flere mål, få til enda flere umulige ting, velge enda flere motstandssveier som vil gå lettere enn før. Og restenergien ska jeg bruke på meg, meg, meg.
Kommenter vekttapet mitt! Kommenter at jeg krymper og ser sprek ut! Kommenter at jeg ser gladere ut! Kommenter at jeg har bra innlegg og tanker! Kommenter at jeg gjør en bra jobb!
Det skal jeg ta! Dette er positivt og det skal jeg ta!
Keep lookin at me! Watch me!
I'm gonna conquer the world!
mandag 5. mars 2012
Neste mål; å kunne lage middag i mindre posjoner!
Jeg er veldig glad i gresk mat. Jeg ukependler og når jeg kommer hjem på fredag kveld lager jeg ofte moussaka, gresk salat og tzatsiki. Jeg tror jeg nesten ikke kan bli lei denne maten. Eller annen gresk mat. Jeg har desverre ingen gresk restuarant i nærheten av der jeg bor eller jobber, så det letteste er å lage maten selv. Hyggelig er det også.
Men, når jeg nå lagde moussaka på fredag, så har jeg etter tre middager over halve formen igjen. Puh.... Jeg må begynne å finne løsninger på hvordan jeg skal lage mindre mat. Når jeg lager moussaka bruker jeg lettere ost og karbonadedeig. Jeg bruker skummet melk og lettere fetaost (finnes i Sverige med 10% fett). Tzatsikien lages på rømmekolle (ekstra lett rømme). Det blir så deilig! Og hvis jeg tar et glass Louis Jadot så blir måltidet perfekt.
Jeg har en favoritt-gryterett som bestemor pleide å lage, med kjøttdeig, tomatpurre, gulrot/erter, og med karve! Den smaker godt. Du kan har poteter eller makaroni/spaghetti til. Jeg lagde en gryte med karvegryte rett etter at jeg startet å spise vanlig mat igjen, etter operasjonen altså. Da fryste jeg ned 5 plastbokser med gryterett, og har ikke orket å begynne å spise på de enda. Jeg bommet totalt på hvor mye mat jeg lagde.
Jeg syns rester er ok, men det er grenser. Når jeg har spist det samme i tre dager begynner tålmodigheten å slite litt. Og motivasjonen. Dette gjør det veldig fristende å gå ut å spise. Maten blir lagd til meg, og jeg kan eventuelt ta med rester hjem.
Men det er dyrere å gå ut, og spesielt for oss som bor i grisgrente strøk uten siviliserte restauranter i nærheten, men bare Statoils nylagde boller å bli fristet av. Nei, jeg får fortsette å lage mat selv, men heller kaste maten når jeg går lei. Det er begrenset hva jeg får plass til i fryseren, og jeg glemmer fort hva jeg har der. Så, den kostnaden får jeg ta, for å kunne få tilpasset og god mat.
Men, når jeg nå lagde moussaka på fredag, så har jeg etter tre middager over halve formen igjen. Puh.... Jeg må begynne å finne løsninger på hvordan jeg skal lage mindre mat. Når jeg lager moussaka bruker jeg lettere ost og karbonadedeig. Jeg bruker skummet melk og lettere fetaost (finnes i Sverige med 10% fett). Tzatsikien lages på rømmekolle (ekstra lett rømme). Det blir så deilig! Og hvis jeg tar et glass Louis Jadot så blir måltidet perfekt.
Jeg har en favoritt-gryterett som bestemor pleide å lage, med kjøttdeig, tomatpurre, gulrot/erter, og med karve! Den smaker godt. Du kan har poteter eller makaroni/spaghetti til. Jeg lagde en gryte med karvegryte rett etter at jeg startet å spise vanlig mat igjen, etter operasjonen altså. Da fryste jeg ned 5 plastbokser med gryterett, og har ikke orket å begynne å spise på de enda. Jeg bommet totalt på hvor mye mat jeg lagde.
Jeg syns rester er ok, men det er grenser. Når jeg har spist det samme i tre dager begynner tålmodigheten å slite litt. Og motivasjonen. Dette gjør det veldig fristende å gå ut å spise. Maten blir lagd til meg, og jeg kan eventuelt ta med rester hjem.
Men det er dyrere å gå ut, og spesielt for oss som bor i grisgrente strøk uten siviliserte restauranter i nærheten, men bare Statoils nylagde boller å bli fristet av. Nei, jeg får fortsette å lage mat selv, men heller kaste maten når jeg går lei. Det er begrenset hva jeg får plass til i fryseren, og jeg glemmer fort hva jeg har der. Så, den kostnaden får jeg ta, for å kunne få tilpasset og god mat.
Innveiing uke 12 - minus 1,5 kilo. Totalt minus 19 kilo
Egentlig mangler jeg bare 200 gram på å ha gått ned 20 kilo. Ja det må jeg si. Men, jeg teller ikke 100-gram når jeg oppsummerer totalt vektnedgang, for å gjøre det enklere. Jeg registrerer næringsinntak og vekt/centimeternedgang på VGs vektklubb og der registrerer jeg på milimeteren/grammet, men det er mer for å holde oversikt.
Å ha gått ned 19 kilo på 12 uker er fantastisk! Jeg tror kanskje kroppen vil gå ned mer pr uke i en periode, nå som jeg fortsatt har samme næringsinntak, men en mindre kropp trenger mindre næring og vil muligens gå ned litt mer pr uke.
Men, "gubbevares", jeg er knakendes fornøyd. De neste mål blir å følge opp håret, da det er blitt litt tynnere .Jeg merker kroppen prioriterer næring til kroppen, og ikke hår og negler. Neglene fliser seg og knekker. Neste prioritet er å få overskuddsenergi. Det er en følelse i kroppen at jeg er litt tung, eller litt trøtt. Denne følelsen antar jeg vil gå over etter hvert når en mindre kropp får "nok" næring, og vekten kan stabilisere seg.
Sol er det i dag også! Og klesskapene er så og si ferdig ryddet!
Å ha gått ned 19 kilo på 12 uker er fantastisk! Jeg tror kanskje kroppen vil gå ned mer pr uke i en periode, nå som jeg fortsatt har samme næringsinntak, men en mindre kropp trenger mindre næring og vil muligens gå ned litt mer pr uke.
Men, "gubbevares", jeg er knakendes fornøyd. De neste mål blir å følge opp håret, da det er blitt litt tynnere .Jeg merker kroppen prioriterer næring til kroppen, og ikke hår og negler. Neglene fliser seg og knekker. Neste prioritet er å få overskuddsenergi. Det er en følelse i kroppen at jeg er litt tung, eller litt trøtt. Denne følelsen antar jeg vil gå over etter hvert når en mindre kropp får "nok" næring, og vekten kan stabilisere seg.
Sol er det i dag også! Og klesskapene er så og si ferdig ryddet!
søndag 4. mars 2012
Tygg x 20, og svelg!
Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt ivrig når jeg spiser. Spesielt om jeg er veldig sulten. Etter at jeg begynte på jobbe igjen så er det av og til ikke så lett å huske å spise regelmessig. Eller, så ofte som jeg bør. Jeg har kjøpt en veggklokke jeg skal sette opp på kontoret, kanskje det gjør det bedre. Og så kan jeg dekorere annethvert tall med matbilder.
Da jeg ble operert ble vi informert om at vi må tygge maten godt. Det er bedre for kroppen, og det er bedre for en mindre magesekk. Det kjenner jeg er lett å glemme nå. Jeg må bli flinkere til å tygge godt nok og lenge nok. 20 tygg pr bit skal være bra. Det vet jeg ikke om jeg noen gang vil klare, men jeg kjenner at magen reagerer om jeg ikke tygger godt nok. Og spesielt om det er litt tung mat, for eksempel kjøtt. Og hvis kjøttet er litt seigt så kjenner jeg det ihvertfall om jeg ikke tygger godt.
Jeg må begynne å tygge lengre og bedre. Jeg vet ikke helt hva jeg skal finne på så jeg husker det, men som alt annet er dette en vanesak og treningssak. Og det er ikke behagelig å bli uvel etter å ha spist for fort, tygget for dårlig eller få i meg mat som magen ikke vil ha. Testet i dag, en halv vaffelplate. Det gikk bra!
Da jeg ble operert ble vi informert om at vi må tygge maten godt. Det er bedre for kroppen, og det er bedre for en mindre magesekk. Det kjenner jeg er lett å glemme nå. Jeg må bli flinkere til å tygge godt nok og lenge nok. 20 tygg pr bit skal være bra. Det vet jeg ikke om jeg noen gang vil klare, men jeg kjenner at magen reagerer om jeg ikke tygger godt nok. Og spesielt om det er litt tung mat, for eksempel kjøtt. Og hvis kjøttet er litt seigt så kjenner jeg det ihvertfall om jeg ikke tygger godt.
Jeg må begynne å tygge lengre og bedre. Jeg vet ikke helt hva jeg skal finne på så jeg husker det, men som alt annet er dette en vanesak og treningssak. Og det er ikke behagelig å bli uvel etter å ha spist for fort, tygget for dårlig eller få i meg mat som magen ikke vil ha. Testet i dag, en halv vaffelplate. Det gikk bra!
fredag 2. mars 2012
Tre måneders kontroll på Aleris
Neste uke er det tre måneder siden operasjonen. Blodprøvene i desember viste at jeg hadde litt lavt innhold av D-vitamin og kalsium. Så, ved siden av multivitaminer, omega 3 og somac (for magesyre og for å unngå magesår) har jeg spist D-vitamin og kalsium. Jeg tok blodprøver sist uke på min lokale helsestasjon og resultatene var på Aleris (jeg fikk med ferdig utfyllt skjema fra Aleris da jeg dro derra etter operasjonen). Jeg har nå normalt innhold av både kalsium og d-vitamin, så jeg kan slutte å ta tabletter for det. Jeg skal fortsette med somac til esken er tom, og det er vel til uka tror jeg.
Siden magen er redusert så kraftig som den er så tar den opp litt lite B-12. Og nå viste blodprøven at jeg har veldig lavt innhold av B-12. I steden for å ta det hver tredje måned, skal jeg nå ta det hver måned. Etter tre måneder ser vi om verdien har normalisert seg. Jeg får ny resept på B-12, samt skjema for å ta blodprøve for å sjekke B-12, ferdig tilsendt fra Aleris. Da kan jeg ta prøven hvorsomhelst, og resultatet sendes til Aleris slik at de har kontroll på meg.
Veldig smidig.
Det er deilig å ikke trenge å at kalsium lengre, for de tablettene er så store. Nå hadde jeg faktisk forglemt meg og kjøpt mer kalsium og D-vitamin i Sverige, men jeg får sette det på lager i tilfelle mine verdier går ned igjen. I utgangspunktet trenger jeg ikke ta en slik sjekk før om 9 måneder, dvs 1 års kontroll. Men pga det lave B-12-resultatet planlegger jeg ny blodprøve i slutten av mai.
Jeg ble veid med klær på, og etter frokost, og vekten viste minus 18 kilo - slik jeg hadde på innveiing sist mandag. Ifølge denne magiske vekta der, som viser kroppsfett, beinvekt, fettvekt etc har jeg gått ned 40% av overvekten.
Vi hadde en liten diskusjon på det da jeg har grov beinbygning og en del muskelmasse. Jeg mener at jeg ikke kan gå ned 30 kilo til, da jeg vil bli alt for tynn. Jeg er veldig fornøyd om jeg går ned 10 kilo til. Om jeg går ned enda 10-20 kilo så begynner jeg å bli skrantin! Og det ønsker jeg ikke. Som bestemor sa, det er bra å ha litt å tære på om en skulle bli syk.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med at blodprøven viste gode verdier på så og si alt. Andre verdier som var innenfor spennet i desember, hadde blitt enda bedre nå. Og dette er igjen et bevis på at jeg valgte rett når jeg knuste sparegrisen for å betale for mine egen helse og lykkelige fremtid!
Siden magen er redusert så kraftig som den er så tar den opp litt lite B-12. Og nå viste blodprøven at jeg har veldig lavt innhold av B-12. I steden for å ta det hver tredje måned, skal jeg nå ta det hver måned. Etter tre måneder ser vi om verdien har normalisert seg. Jeg får ny resept på B-12, samt skjema for å ta blodprøve for å sjekke B-12, ferdig tilsendt fra Aleris. Da kan jeg ta prøven hvorsomhelst, og resultatet sendes til Aleris slik at de har kontroll på meg.
Veldig smidig.
Det er deilig å ikke trenge å at kalsium lengre, for de tablettene er så store. Nå hadde jeg faktisk forglemt meg og kjøpt mer kalsium og D-vitamin i Sverige, men jeg får sette det på lager i tilfelle mine verdier går ned igjen. I utgangspunktet trenger jeg ikke ta en slik sjekk før om 9 måneder, dvs 1 års kontroll. Men pga det lave B-12-resultatet planlegger jeg ny blodprøve i slutten av mai.
Jeg ble veid med klær på, og etter frokost, og vekten viste minus 18 kilo - slik jeg hadde på innveiing sist mandag. Ifølge denne magiske vekta der, som viser kroppsfett, beinvekt, fettvekt etc har jeg gått ned 40% av overvekten.
Vi hadde en liten diskusjon på det da jeg har grov beinbygning og en del muskelmasse. Jeg mener at jeg ikke kan gå ned 30 kilo til, da jeg vil bli alt for tynn. Jeg er veldig fornøyd om jeg går ned 10 kilo til. Om jeg går ned enda 10-20 kilo så begynner jeg å bli skrantin! Og det ønsker jeg ikke. Som bestemor sa, det er bra å ha litt å tære på om en skulle bli syk.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med at blodprøven viste gode verdier på så og si alt. Andre verdier som var innenfor spennet i desember, hadde blitt enda bedre nå. Og dette er igjen et bevis på at jeg valgte rett når jeg knuste sparegrisen for å betale for mine egen helse og lykkelige fremtid!
Abonner på:
Innlegg (Atom)