Da er 17. mai vel overstått. Samme helg var det pinse, og jammen kom Grand Prix-finalen på lørdag 18. mai.
Hvordan løser jeg det 1,5 år etter operasjon?
Jeg fikk besøk av en dansk venninne. Jeg skulle vise henne norsk 17. mai, og så skulle vi ha det moro når finalen i Grand Prix gikk av stablen. Og det hadde vi.
Frokosten min var et glass skummet melk og en brødskive med appelsinmarmelade. Appelsinmarmelade er en svakhet jeg har arvet fra min oldemor. Men hvis jeg ikke har matlyst på morran så orker jeg alltid en skive med appelsinmarmelade. Dette er en god kompromiss.
17. mai reise vi hjemmefra kl 0830. Jeg tok med en veske med vann, brus, banan, og vørterøl. Det ville bli en lang dag. Etter en kransenedleggelse kl 0900 tok vi tog til Oslo. Da hadde vi drukket litt vann på vei til toget. Og tok med banan på toget. I Oslo møtte vi folkeveggen på Nasjonalteateret. Gikk litt rundt og så gikk vi og spise pølse, marsipankake, og drakk solo. Så lenge jeg spiser sakte så går dette bra. Jeg reagerte ikke på pølsene, som jeg kan noen ganger om de er for fete.
Vi gikk til Oslo S og spiste en softice mens vi ventet på toget. Jeg orket ikke hele, men det gikk bra med det jeg fikk i meg.
I bilen tok vi en vørterøl hver, og reiste hjem for en 30-minutters rast. Der tok jeg en brødskive med spekeskinke.
Videre var det omvisning i Eidsvollsbyningen kl 1600. Etterpå spise vi en kake i museumslokalets kafe. En gulrotkake valgte jeg, og den var fantastisk. Jeg antar at gulrotkake går under en av disse fem om dagen-tingene.
Vi reiser videre for å spise thaimiddag. og så var det taler og musikk før vi reiste hjem, og var hjemme ca kl 1930.
På kvelden ble det et glass champagne, og to glass hvitvin. Det gikk også bra
Dagen sett under ett ble full av junkfood. Jeg overlevde, og valgte å ikke sjekke vekta. Men, jeg overlevde på det jeg fant på min vei! Det er en god erkjennelse.
Jeg hadde ikke mye med meg i bilen, og valgte dette bevisst. Jeg fikk i meg litt for lite vann, men fylte på så godt jeg kunne både på kvelden, og dagen etter.
Så, nei, min 17- mai var ganske vanlig og lik slik "vanlige" folk feirer 17. mai.
Viser innlegg med etiketten måltider. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten måltider. Vis alle innlegg
mandag 20. mai 2013
Så hvordan ble 17. mai feiret, 1,5 år etter operasjon
Etiketter:
diett,
endrede matvaner,
feriemat,
gastric sleeve,
måltider,
reise,
slankeoperasjon,
slanking,
sleeve,
spise,
stress
lørdag 9. juni 2012
Tenk om jeg ikke klarer å holde vekta
Om tre dager er det seks måneder siden jeg ble operert og fikk 80-90% mindre magesekk. På den tiden har jeg gått ned nesten 30 kilo. Jeg har ikke trent så mye, men innimellom. Jeg har en aktiv jobb og et aktivt liv, og har holdt meg i bevegelse. Mine verdier i blodet er fine og jeg føler meg tipp topp. Nå kan jeg reiser, trene og gjøre alt jeg vil, slik jeg vil, og når jeg vil. Jeg har frigitt mye tid i hodet til å bruke på andre, kontruktive tanker, enn alt som har med slanking og overvekt gjøre.
Jeg har lest om de som er slankeoperert men som ikke klarer å holde vekta, og etter et par år går de opp i vekt igjen. Det tenker jeg litt på. Hvorfor skal dette virke når 100 andre slankekurer ikke har fungert? Hvordan kan jeg sikre at dette ikke skjer med meg? Klarer jeg det? Hva er annerledes denne gangen?
Nå kan jeg snart fokusere på å stabilisere vekta, for jeg syns at jeg har gått ned bra med kilo. Selv om BMI'en fremdeles er høy, trenger jeg ikke gå ned så mye mer. Det er viktig for meg å bruke operasjonen til å stabilisere et godt og sunt liv, ikke å bli modelltynn og syk. Jeg merker at når jeg spiser mer vanlig mat så går jeg ikke ned, og jeg må antageligvis være mer forsiktig med utskeielser heretter, om jeg ønsker å gå ned mer i vekt. Det er først i det siste jeg har hatt utskeielser, og da begynner vekta å stabilisere seg. Dette blir en jobb jeg skal fokusere på den neste måneden. Hverdagen har liksom stabilisert seg litt så det blir spennende å ha en ny oppgave å fokusere på.
Avtalen med min hud som jeg tidligere har skrevet om står fremdeles ved lag. Jeg har fått noen flere smilerynker rundt øynene, og nytt av året er rynker i kinnene når jeg smiler. Det er antydning til rynker i huden på lår og armer, men det gjør da ingenting. Det er en pitteliten bekymring, nei ikke engang en bekymring, når alt tas i betraktning. I juli endres jobbsituasjonen og jeg kan begynne å trene mer regelmessig. Og ikke minst kan jeg trene mer vekter. Hjemme blir det heller en joggetur, noe som er fint for muskelmassen i beina. Men å løfte vekter er flottt for huden, og for å forme kroppen mer. Det blir neste prosjekt, eller å ha jobben en måned med matinntak og vektnedgang vs vektstabilisering.
Det kan virke som om at når man stabiliserer vekta så vil man i ettertid gå opp igjen kanskje 4-5 kilo og blir der (så lenge man passer på). Dette må jeg ta i betraktning, men jeg tenker at jeg har nå et verktøy som kan brukes slik jeg bestemmer. Så, i første rekke skal kroppen selv få vise hva den vil. Om det ikke er beste alternativ så kan jeg vurdere å overta styringen og selv justere vekt, stabilisering etc. Det blir et spennende prosjekt.
Jeg er litt prosjektdrevet kjenner jeg. Det blir fort litt kjedelig om jeg ikke har prosjekter å drive med. Og nå er det jo litt morsomt å kunne fokusere på meg selv. Så, da har vi en plan.
1. I en måned se hvordan vekt og stabilisering er i forhold til mat og drikkeinntak.
2. Starte kontruktiv trening for forming av kroppen.
Elle McPhearson - eat your heart out!
Jeg har lest om de som er slankeoperert men som ikke klarer å holde vekta, og etter et par år går de opp i vekt igjen. Det tenker jeg litt på. Hvorfor skal dette virke når 100 andre slankekurer ikke har fungert? Hvordan kan jeg sikre at dette ikke skjer med meg? Klarer jeg det? Hva er annerledes denne gangen?
Nå kan jeg snart fokusere på å stabilisere vekta, for jeg syns at jeg har gått ned bra med kilo. Selv om BMI'en fremdeles er høy, trenger jeg ikke gå ned så mye mer. Det er viktig for meg å bruke operasjonen til å stabilisere et godt og sunt liv, ikke å bli modelltynn og syk. Jeg merker at når jeg spiser mer vanlig mat så går jeg ikke ned, og jeg må antageligvis være mer forsiktig med utskeielser heretter, om jeg ønsker å gå ned mer i vekt. Det er først i det siste jeg har hatt utskeielser, og da begynner vekta å stabilisere seg. Dette blir en jobb jeg skal fokusere på den neste måneden. Hverdagen har liksom stabilisert seg litt så det blir spennende å ha en ny oppgave å fokusere på.
Avtalen med min hud som jeg tidligere har skrevet om står fremdeles ved lag. Jeg har fått noen flere smilerynker rundt øynene, og nytt av året er rynker i kinnene når jeg smiler. Det er antydning til rynker i huden på lår og armer, men det gjør da ingenting. Det er en pitteliten bekymring, nei ikke engang en bekymring, når alt tas i betraktning. I juli endres jobbsituasjonen og jeg kan begynne å trene mer regelmessig. Og ikke minst kan jeg trene mer vekter. Hjemme blir det heller en joggetur, noe som er fint for muskelmassen i beina. Men å løfte vekter er flottt for huden, og for å forme kroppen mer. Det blir neste prosjekt, eller å ha jobben en måned med matinntak og vektnedgang vs vektstabilisering.
Det kan virke som om at når man stabiliserer vekta så vil man i ettertid gå opp igjen kanskje 4-5 kilo og blir der (så lenge man passer på). Dette må jeg ta i betraktning, men jeg tenker at jeg har nå et verktøy som kan brukes slik jeg bestemmer. Så, i første rekke skal kroppen selv få vise hva den vil. Om det ikke er beste alternativ så kan jeg vurdere å overta styringen og selv justere vekt, stabilisering etc. Det blir et spennende prosjekt.
Jeg er litt prosjektdrevet kjenner jeg. Det blir fort litt kjedelig om jeg ikke har prosjekter å drive med. Og nå er det jo litt morsomt å kunne fokusere på meg selv. Så, da har vi en plan.
1. I en måned se hvordan vekt og stabilisering er i forhold til mat og drikkeinntak.
2. Starte kontruktiv trening for forming av kroppen.
Elle McPhearson - eat your heart out!
Etiketter:
helse,
livet,
lykke,
mentale utfordringer,
måltider,
næring,
oppmerksomhet,
positive tanker,
slanking,
trening,
vektstabilisering
onsdag 30. mai 2012
To is er bedre enn en is
Noen dager er det tungt å få i seg nok og riktig mat. Lange dager på jobben med uendelige møter, dårlige muligeter for rett mat og reising er til sammen litt ugreit. Jeg forsøker å ta med meg noe i veska men porsjonspakkede knekkebrød knekker....
Jeg har ikke igjen noen måltidsbarer og må få kjøpt inn det snarest tror jeg. Selv om jeg forsøker å drikke nok og mye vann så blir det ikke nok. Og det blir for mye kaffe. Svart, men dog. Jeg tar te når jeg kan. Det er mer skånsomt for magen kjennes det ut som.
Når jeg spiser hotellfrokost forsøker jeg å ta med et eller to hardkokte egg i veska. Egg går alltid fort og lett ned, og det er mye proteiner som holder lenge i magen.
Å spise middag ute er relativt uproblematisk, men jeg er litt lei akkurat nå av å betale 400kr for å få i meg mat på størrelse med en banan. Og mye av den maten som er rimeligere er blandingsprodukter eller noe jeg ikke vil ha.
For å fylle på med næring tar jeg meg da kanskje en ordentlig cola. Eller jeg har idag tatt en is. Lunchen var en rekebaguett hvor jeg spiste nesten ikke noe baguett. Den legger seg så tungt i magen. Men cola gir næring, ja jeg vet; sukker. Men is er godt. Jeg må innrømme at i dag, en travel dag med møter, så har jeg spist TO is. Og jeg har ikke dårlig samvittighet. Faktisk. Jeg går ned i vekt, og jeg MÅ få i meg noe næring på slike dager.
Det føles ganske deilig å ikke ha dårlig samvittighet for å spise is, men sånn er det nå. Deilig, både følelsen og isene!
Jeg har ikke igjen noen måltidsbarer og må få kjøpt inn det snarest tror jeg. Selv om jeg forsøker å drikke nok og mye vann så blir det ikke nok. Og det blir for mye kaffe. Svart, men dog. Jeg tar te når jeg kan. Det er mer skånsomt for magen kjennes det ut som.
Når jeg spiser hotellfrokost forsøker jeg å ta med et eller to hardkokte egg i veska. Egg går alltid fort og lett ned, og det er mye proteiner som holder lenge i magen.
Å spise middag ute er relativt uproblematisk, men jeg er litt lei akkurat nå av å betale 400kr for å få i meg mat på størrelse med en banan. Og mye av den maten som er rimeligere er blandingsprodukter eller noe jeg ikke vil ha.
For å fylle på med næring tar jeg meg da kanskje en ordentlig cola. Eller jeg har idag tatt en is. Lunchen var en rekebaguett hvor jeg spiste nesten ikke noe baguett. Den legger seg så tungt i magen. Men cola gir næring, ja jeg vet; sukker. Men is er godt. Jeg må innrømme at i dag, en travel dag med møter, så har jeg spist TO is. Og jeg har ikke dårlig samvittighet. Faktisk. Jeg går ned i vekt, og jeg MÅ få i meg noe næring på slike dager.
Det føles ganske deilig å ikke ha dårlig samvittighet for å spise is, men sånn er det nå. Deilig, både følelsen og isene!
Etiketter:
mat,
måltider,
reise,
spise,
vektstabilisering
søndag 13. mai 2012
Alkohol 5 måneder etter operasjon - helgetur til bartebyen
Jeg har vært i Trondheim i helga på weekendtur. Det ble litt styr siden jeg må fly hjem fra jobb fredager, og så fly videre til Trondheim for hyggelig helg. Men jeg hadde fokus på hyggen ved å reise på tur, ikke stresset å rekke flyet.
Det er fort at det går lenge mellom måltidene, og da vi endelig fikk tid til middag fredag kveld ble det vin til maten. Et glass vin holdt etter en lang dag, to flyturer og et dødsfall i slekta. Det ble mye på en gang.
Lørdag var vi oppe tidlig, og jeg fikk en hotellfrokost med omelett og osteskiver. Kun lettmelk på bordet og det hadde vært hyggeligere med skummet melk, men samma det! Melk er melk!
Vi gikk rundt hele dagen og shoppet. Mye trim, og mye bæring. Ble ikke nok mat, men det gikk bra. Jeg kjenner at energinivået blir bedre og bedre. Det er spesielt bedre etter at jeg nå tar B-12-sprøyte hver måned og ikke kun hver tredje måned.
På ettermiddagen ble det middag med vin. Og litt vin på hotellrommet før middag, mens vi årnet oss. Og så ble det et par frozen strawberry margaritas på en pub. Og så noen flere vinglass ettersom vi gikk rundt på forskjellige utesteder.
Det er lettere å drikke vin enn øl, på grunn av kullsyren i øllen. Og det er faktisk lettere å drikke hvitvin enn rødvin, mulig på grunn av krydder og "sterkhet" i rødvin. Kan det være garvestoffene som jeg syns jeg kjenner når jeg drikker rødvin?
Men, det ble nå ihvertfall nok alkohol på meg, og litt lite mat i løpet av kvelden. Jeg ble veldig sulten utover kvelden og spiste litt (eller ble det en del?) chillinøtter. På slutten av natta forsøkte jeg en burger. Jeg glemte meg nok litt for jeg har etter operasjonen klart å spise 3/4 av en liten vanlig cheeseburger. Jeg klarte å bestille en dobble whopper cheese - MENY! Snakk om gammel vane!
Da jeg kom på hotellrommet tok jeg 5-10 pommes frites, og to biter av burgeren. Burgeren smakte så brent/røkt at jeg ikke orket mer, og ble nesten litt kvalm.
Jeg kastet maten, og måtte le litt av meg selv idag nå jeg tenkte på at jeg kjøpte ikke bare en stor burger men en hel meny! Haha. Makan!
Men, det har gått bra med alkoholen. Vi bøtta ikke nedpå, men strakk det over mang timer, ja nesten tolv timer fra første vinglass til jeg var i seng. Og det er fint å vite at kroppen tar dette pent.
Det er så sjelden at jeg går ut på by'n at det er fint å få sjekket formen innimellom.
Det er fort at det går lenge mellom måltidene, og da vi endelig fikk tid til middag fredag kveld ble det vin til maten. Et glass vin holdt etter en lang dag, to flyturer og et dødsfall i slekta. Det ble mye på en gang.
Lørdag var vi oppe tidlig, og jeg fikk en hotellfrokost med omelett og osteskiver. Kun lettmelk på bordet og det hadde vært hyggeligere med skummet melk, men samma det! Melk er melk!
Vi gikk rundt hele dagen og shoppet. Mye trim, og mye bæring. Ble ikke nok mat, men det gikk bra. Jeg kjenner at energinivået blir bedre og bedre. Det er spesielt bedre etter at jeg nå tar B-12-sprøyte hver måned og ikke kun hver tredje måned.
På ettermiddagen ble det middag med vin. Og litt vin på hotellrommet før middag, mens vi årnet oss. Og så ble det et par frozen strawberry margaritas på en pub. Og så noen flere vinglass ettersom vi gikk rundt på forskjellige utesteder.
Det er lettere å drikke vin enn øl, på grunn av kullsyren i øllen. Og det er faktisk lettere å drikke hvitvin enn rødvin, mulig på grunn av krydder og "sterkhet" i rødvin. Kan det være garvestoffene som jeg syns jeg kjenner når jeg drikker rødvin?
Men, det ble nå ihvertfall nok alkohol på meg, og litt lite mat i løpet av kvelden. Jeg ble veldig sulten utover kvelden og spiste litt (eller ble det en del?) chillinøtter. På slutten av natta forsøkte jeg en burger. Jeg glemte meg nok litt for jeg har etter operasjonen klart å spise 3/4 av en liten vanlig cheeseburger. Jeg klarte å bestille en dobble whopper cheese - MENY! Snakk om gammel vane!
Da jeg kom på hotellrommet tok jeg 5-10 pommes frites, og to biter av burgeren. Burgeren smakte så brent/røkt at jeg ikke orket mer, og ble nesten litt kvalm.
Jeg kastet maten, og måtte le litt av meg selv idag nå jeg tenkte på at jeg kjøpte ikke bare en stor burger men en hel meny! Haha. Makan!
Men, det har gått bra med alkoholen. Vi bøtta ikke nedpå, men strakk det over mang timer, ja nesten tolv timer fra første vinglass til jeg var i seng. Og det er fint å vite at kroppen tar dette pent.
Det er så sjelden at jeg går ut på by'n at det er fint å få sjekket formen innimellom.
mandag 7. mai 2012
Innveiing uke 21 - minus 1,1kg, totalt ned 26,8kg
Som du ser av overskriften så blir det bare sus, og alt for detaljert om jeg skal begynne å fintelle hundre-gram. Men siden det har stått litt stille på kiloene de siste par ukene så valgte jeg å synliggjøre det denne uka alikevel. Jeg mangler bare 200 gram på å ha gått ned 27 kilo. Jeg må si meg strålende fornøyd.
Sist uke hadde jeg fri mandag og tirsdag (1 mai), men de siste tre dagene i uka hadde jeg travle og lange dager på jobb. Det ble en del fysisk aktivitet, og jeg fikk ikke spist eller drukket så mye som jeg burde. Men det ga ikke negativt utslag på vekta, sikkert fordi jeg var i aktivitet.
Jeg driver med det samme denne uka, men skal forsøke å drikke mere, og få i meg flere mellommåltider.
Måltidene jeg har i helgene er av og til litt annerledes enn jeg har hatt tidligere siden operasjonen. Aleris sier at maten bør ha mye proteiner, og helst under 10% fett og karbohydrater. Dette har jeg vært veldig flink til å følge. Nå har jeg spist kjeks til kaffepausa på jobben, eller en sjokoladebit. Mest fordi jeg ikke har fått kontrollert regelmessige og ofte måltider, og sekundært for å holde energinivået oppe. I helga har jeg spist pizza, kjøpt på restaurant, med mye mer fett og karbo enn jeg pleier spise. Jeg orker kanskje to biter av en tallerkenstørrelse pizza. Så det er jo ikke så mye jeg får i meg. Men, det er mer fett og karbo enn jeg pleier.
Dette er litt for å teste kroppen også. For det første for å holde energinivået oppe. Den andre grunnen er at nå jeg har gått ned "nok" - så må jeg begynne å kontrollere vektnedgangen med å øke fett og karbo-innhold i maten. Nå syns jeg at jeg har spist en usunn uke, sett med gastric sleeve-diett-øyne. Men jeg går alikevel ned. Dette kan tyde på at det er en del som skal til for å stoppe vektnedgang, og for å klare å gå opp i vekt igjen. Jeg har hørt "skrekkhistorier" om de som ikke klarer å gå ned så mye som de ønsker, og om de som går opp i vekt igjen. Det håper jeg at jeg unngår. Da har jeg i så fall kastet 198 000 kroner i dass. det ønsker jeg ikke. Men det er flott hvis det er slik at det faktisk skal en del til for å kontrollere at vekten ikke går mer ned.
På den andre siden kan dette føre til at jeg ikke klarer å stoppe vektnedgangen, slik at jeg faktisk går ned mer enn jeg ønsker. VI får se hvordan dettee går, og jeg antar at jeg i løpet av et halvår eller så kan komme med mitt svar på dette. Jeg antar at også på dette området er våre kropper like individualistiske som på andre områder.
En god veiedag har det vært, uansett!
Sist uke hadde jeg fri mandag og tirsdag (1 mai), men de siste tre dagene i uka hadde jeg travle og lange dager på jobb. Det ble en del fysisk aktivitet, og jeg fikk ikke spist eller drukket så mye som jeg burde. Men det ga ikke negativt utslag på vekta, sikkert fordi jeg var i aktivitet.
Jeg driver med det samme denne uka, men skal forsøke å drikke mere, og få i meg flere mellommåltider.
Måltidene jeg har i helgene er av og til litt annerledes enn jeg har hatt tidligere siden operasjonen. Aleris sier at maten bør ha mye proteiner, og helst under 10% fett og karbohydrater. Dette har jeg vært veldig flink til å følge. Nå har jeg spist kjeks til kaffepausa på jobben, eller en sjokoladebit. Mest fordi jeg ikke har fått kontrollert regelmessige og ofte måltider, og sekundært for å holde energinivået oppe. I helga har jeg spist pizza, kjøpt på restaurant, med mye mer fett og karbo enn jeg pleier spise. Jeg orker kanskje to biter av en tallerkenstørrelse pizza. Så det er jo ikke så mye jeg får i meg. Men, det er mer fett og karbo enn jeg pleier.
Dette er litt for å teste kroppen også. For det første for å holde energinivået oppe. Den andre grunnen er at nå jeg har gått ned "nok" - så må jeg begynne å kontrollere vektnedgangen med å øke fett og karbo-innhold i maten. Nå syns jeg at jeg har spist en usunn uke, sett med gastric sleeve-diett-øyne. Men jeg går alikevel ned. Dette kan tyde på at det er en del som skal til for å stoppe vektnedgang, og for å klare å gå opp i vekt igjen. Jeg har hørt "skrekkhistorier" om de som ikke klarer å gå ned så mye som de ønsker, og om de som går opp i vekt igjen. Det håper jeg at jeg unngår. Da har jeg i så fall kastet 198 000 kroner i dass. det ønsker jeg ikke. Men det er flott hvis det er slik at det faktisk skal en del til for å kontrollere at vekten ikke går mer ned.
På den andre siden kan dette føre til at jeg ikke klarer å stoppe vektnedgangen, slik at jeg faktisk går ned mer enn jeg ønsker. VI får se hvordan dettee går, og jeg antar at jeg i løpet av et halvår eller så kan komme med mitt svar på dette. Jeg antar at også på dette området er våre kropper like individualistiske som på andre områder.
En god veiedag har det vært, uansett!
lørdag 7. april 2012
Når målet flytter seg
Da jeg gjennomførte gastric sleeve så var det med et ønske om å beholde min gode helse. Det var et tidsspørsmål før jojoslanking ville gitt meg fysiske skader og mest sannsynlig følgesykdommer. Selv om mirakulix-badevekten på Aleris, og BMI-kalkulatoren mener jeg burde gå ned 50 kilo, så var jeg ikke enig. Med en grov benbygning, og mye muskelmasse under alt fettet mener jeg 50 kilo er for mye. Jeg har tidligere veid ca 30 kilo mindre enn ved operasjonen og det var en helt flott vekt til meg. Så, mitt mål ved operasjonen var å gå med 20-25 kilo. Om jeg ville gå ned mer så fint/flott, men ikke nødvendig.
Nå har jeg gått ned 23 kilo. Jeg ser at jeg mangler kanskje 3-6 kilo før jeg veier det jeg var fornøyd med for ca 5 år siden. Har jeg regnet feil, eller flytter målvekta mi seg? Er det mulig jeg bom-regnet litt, og burde tenkt 25-30 kilo?
På en side så er jeg kjempefornøyd med å gå med 25 kilo. Er jeg heldig så mangler jeg kun en kilo på dette målet når jeg veier meg mandag. På en annen side så sier BMI-guden at jeg fremdeles vil være kraftig overvektig. Mirakuliz-badevekten på Aleris kan jeg ikke ta hensyn til! Og er det noen grunn til at jeg skulle høre på BMI-guden? Nei, mulig ikke. Selv om i Norge finnes det folk og arbeidssteder som kun ser på BMI, og ikke på f eks tilleggsfaktorer som holdte/livvidde i tillegg, slik som WHO faktisk anbefaler.
Har målvekta mi begynt å flytte på seg?
Ja, jeg lurer litt på det. Jeg kan kjøpe bukser i strørrelse 48, 46 og 44. Men buksestørrelser kan jo ikke være dimensjonerende for meg når jeg skal vurdere min egen helse?! Dette er litt interessant. Jeg tenker litt på dette.
Er det slik at jeg ikke blir fornøyd før jeg ser utsom Kate Moss? Hahaaa, jo jeg blir nok fornøyd lenge før det. Jeg ønsker ikke å se mager ut!
Jeg ønsker å se veltrent ut!
Og hvor viktig vil vekten i seg selv være for å treffe det målet? For det første må jeg begynne å komme ordentlig i gang med trening regelmessig. Jeg kjenner at energien enda ikke er på topp, men satser på at hyppigere B-12-injeksjoner vil bedre dette, samtidig som vekttapet gjør at kroppen ikke konstant er i en underernæringsfase. Og, ved å stramme opp huden vil også andre og mindre klær passe, uansett størrelse.
Jeg tror jeg korrigerer målet mitt til 30 kilo. Fremdeles langt fra 50 slik mirakuliz-badevekten sier, men godt innenfor hva som gir en god helsemessig gevinst, gjør at jeg kan ha jobbklær i enkle størrelser å få tak i, og som gjør at jeg kan jobbe uten at rævva disser for mye. Dette er nok de viktigere forhold for meg, fremfor BMI-gudens befalinger.
Da er målet totalt sett ned 30 kilo til sammen. Sist mandag var det minus 23, så jeg har 7 kilo igjen.
Takk for oppmerksomheten! Nå tar jeg meg en Solo!
Nå har jeg gått ned 23 kilo. Jeg ser at jeg mangler kanskje 3-6 kilo før jeg veier det jeg var fornøyd med for ca 5 år siden. Har jeg regnet feil, eller flytter målvekta mi seg? Er det mulig jeg bom-regnet litt, og burde tenkt 25-30 kilo?
På en side så er jeg kjempefornøyd med å gå med 25 kilo. Er jeg heldig så mangler jeg kun en kilo på dette målet når jeg veier meg mandag. På en annen side så sier BMI-guden at jeg fremdeles vil være kraftig overvektig. Mirakuliz-badevekten på Aleris kan jeg ikke ta hensyn til! Og er det noen grunn til at jeg skulle høre på BMI-guden? Nei, mulig ikke. Selv om i Norge finnes det folk og arbeidssteder som kun ser på BMI, og ikke på f eks tilleggsfaktorer som holdte/livvidde i tillegg, slik som WHO faktisk anbefaler.
Har målvekta mi begynt å flytte på seg?
Ja, jeg lurer litt på det. Jeg kan kjøpe bukser i strørrelse 48, 46 og 44. Men buksestørrelser kan jo ikke være dimensjonerende for meg når jeg skal vurdere min egen helse?! Dette er litt interessant. Jeg tenker litt på dette.
Er det slik at jeg ikke blir fornøyd før jeg ser utsom Kate Moss? Hahaaa, jo jeg blir nok fornøyd lenge før det. Jeg ønsker ikke å se mager ut!
Jeg ønsker å se veltrent ut!
Og hvor viktig vil vekten i seg selv være for å treffe det målet? For det første må jeg begynne å komme ordentlig i gang med trening regelmessig. Jeg kjenner at energien enda ikke er på topp, men satser på at hyppigere B-12-injeksjoner vil bedre dette, samtidig som vekttapet gjør at kroppen ikke konstant er i en underernæringsfase. Og, ved å stramme opp huden vil også andre og mindre klær passe, uansett størrelse.
Jeg tror jeg korrigerer målet mitt til 30 kilo. Fremdeles langt fra 50 slik mirakuliz-badevekten sier, men godt innenfor hva som gir en god helsemessig gevinst, gjør at jeg kan ha jobbklær i enkle størrelser å få tak i, og som gjør at jeg kan jobbe uten at rævva disser for mye. Dette er nok de viktigere forhold for meg, fremfor BMI-gudens befalinger.
Da er målet totalt sett ned 30 kilo til sammen. Sist mandag var det minus 23, så jeg har 7 kilo igjen.
Takk for oppmerksomheten! Nå tar jeg meg en Solo!
Etiketter:
diett,
gastric sleeve,
måltider,
slanking,
vektnedgang
søndag 4. mars 2012
Tygg x 20, og svelg!
Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt ivrig når jeg spiser. Spesielt om jeg er veldig sulten. Etter at jeg begynte på jobbe igjen så er det av og til ikke så lett å huske å spise regelmessig. Eller, så ofte som jeg bør. Jeg har kjøpt en veggklokke jeg skal sette opp på kontoret, kanskje det gjør det bedre. Og så kan jeg dekorere annethvert tall med matbilder.
Da jeg ble operert ble vi informert om at vi må tygge maten godt. Det er bedre for kroppen, og det er bedre for en mindre magesekk. Det kjenner jeg er lett å glemme nå. Jeg må bli flinkere til å tygge godt nok og lenge nok. 20 tygg pr bit skal være bra. Det vet jeg ikke om jeg noen gang vil klare, men jeg kjenner at magen reagerer om jeg ikke tygger godt nok. Og spesielt om det er litt tung mat, for eksempel kjøtt. Og hvis kjøttet er litt seigt så kjenner jeg det ihvertfall om jeg ikke tygger godt.
Jeg må begynne å tygge lengre og bedre. Jeg vet ikke helt hva jeg skal finne på så jeg husker det, men som alt annet er dette en vanesak og treningssak. Og det er ikke behagelig å bli uvel etter å ha spist for fort, tygget for dårlig eller få i meg mat som magen ikke vil ha. Testet i dag, en halv vaffelplate. Det gikk bra!
Da jeg ble operert ble vi informert om at vi må tygge maten godt. Det er bedre for kroppen, og det er bedre for en mindre magesekk. Det kjenner jeg er lett å glemme nå. Jeg må bli flinkere til å tygge godt nok og lenge nok. 20 tygg pr bit skal være bra. Det vet jeg ikke om jeg noen gang vil klare, men jeg kjenner at magen reagerer om jeg ikke tygger godt nok. Og spesielt om det er litt tung mat, for eksempel kjøtt. Og hvis kjøttet er litt seigt så kjenner jeg det ihvertfall om jeg ikke tygger godt.
Jeg må begynne å tygge lengre og bedre. Jeg vet ikke helt hva jeg skal finne på så jeg husker det, men som alt annet er dette en vanesak og treningssak. Og det er ikke behagelig å bli uvel etter å ha spist for fort, tygget for dårlig eller få i meg mat som magen ikke vil ha. Testet i dag, en halv vaffelplate. Det gikk bra!
mandag 13. februar 2012
Innveiing uke 9, minus 1 kilo. Totalt minus 15 kilo
Jeg syns det er litt pussig. Jo mer mat jeg får i meg, jo mer går jeg ned. De ukene jeg syns jeg har vært forsiktig, i den grad jeg er forsiktig, så har jeg ikke sett så mye bevegelse på vekta. Men, noen uker, hvor jeg har spist mye forskjellig, og rart, så går vekta nedover.
Hvis denne teorien stemmer så kommer jeg til å gå ned mange kilo kommende uke. Jeg har nå to uker ferie, og drar til Dubai i morra ettermiddag. Der blir det litt eting. Eller mye eting, som jeg syns.
Når jeg spiser middag så klarer jeg jo ikke å spise en full porsjon. Jeg kan jo ikke kaste 75% av hver porsjon, så jeg drøyer maten litt og spiser to eller tre ganger utover kvelden. Da får jeg i meg mye mer mat enn tidligere. Dette er jo ikke noe revlusjonerende, men kun en bevisstgjøring på at jeg må få i meg nok næring.
I helga var jeg på et utearrangement på dagen på lørdag, det ble litt vanskelig å få i meg rett mat, men jeg hadde med et assortert utvalg. En knekkebrød med pålegg gikk ned og på kvelden ble det mat på hotellet. Buffeemiddagen som kostet over 400 kroner ble litt dyr, så jeg snakket med betjeningen. Jeg endte opp med å få en tallerken med mat bragt til rommet, og koset meg der, tre ganger med middagen. Karbonadene jeg fikk var litt mektige, så de varte hele kvelden.
Siden jeg nå har ferie og skal på tur legger jeg opp til å få trent en del. I tillegg blir det mye gåing. Det er STOORE shoppingsentre i Dubai.
Jeg skal pakke etterpå, og igår tittet jeg i en skuff med bukser som jeg la til side for et par år siden. De Passet nå, de fleste. Det er hyggelig for selvfølelsen og selvtilliten.
Minus 15 totalt. Dæven - I am good!
Hvis denne teorien stemmer så kommer jeg til å gå ned mange kilo kommende uke. Jeg har nå to uker ferie, og drar til Dubai i morra ettermiddag. Der blir det litt eting. Eller mye eting, som jeg syns.
Når jeg spiser middag så klarer jeg jo ikke å spise en full porsjon. Jeg kan jo ikke kaste 75% av hver porsjon, så jeg drøyer maten litt og spiser to eller tre ganger utover kvelden. Da får jeg i meg mye mer mat enn tidligere. Dette er jo ikke noe revlusjonerende, men kun en bevisstgjøring på at jeg må få i meg nok næring.
I helga var jeg på et utearrangement på dagen på lørdag, det ble litt vanskelig å få i meg rett mat, men jeg hadde med et assortert utvalg. En knekkebrød med pålegg gikk ned og på kvelden ble det mat på hotellet. Buffeemiddagen som kostet over 400 kroner ble litt dyr, så jeg snakket med betjeningen. Jeg endte opp med å få en tallerken med mat bragt til rommet, og koset meg der, tre ganger med middagen. Karbonadene jeg fikk var litt mektige, så de varte hele kvelden.
Siden jeg nå har ferie og skal på tur legger jeg opp til å få trent en del. I tillegg blir det mye gåing. Det er STOORE shoppingsentre i Dubai.
Jeg skal pakke etterpå, og igår tittet jeg i en skuff med bukser som jeg la til side for et par år siden. De Passet nå, de fleste. Det er hyggelig for selvfølelsen og selvtilliten.
Minus 15 totalt. Dæven - I am good!
Etiketter:
diett,
gastric sleeve,
mat,
måltider,
slanking
Abonner på:
Innlegg (Atom)