Hei og takk for sist,
Det er lenge siden jeg skrev noen ord. Det siste året har vært bra. Kroppen er stabil, det vil si vekten. Resten av kroppen er stabil den også, altså. Jeg har hatt stabil velt på ca 81 kilo, så de tre kiloene jeg skrev om sist gang er borte. Men vekten går opp og ned 2-4 kilo sånn av og til. I sommerhalvåret så fikk jeg trent godt. Jeg deltok på flere mosjonsløp, blant annet mitt første halvmaraton i Oslo i september. Jeg er påmeldt tre halvmaraton i år, og andre mosjonsløp, så jeg må bare fortsette å holde meg i form. Det er god motivasjon i disse løpene. Jeg driter i fart og hvor fort andre løper. Jeg er med for min egen del. I egen fart.
Kroppen er helt fin. Den er stabil og grei å ha med å gjøre. Jeg merker at jeg kan spise mer enn før, men andre ganger så kan jeg bare få i meg lite. Det har litt med hva det er jeg skal spise. Jeg forsøker å være forsiktig alikevel, selv om vekta kun er en faktor som jeg ser på.
Jeg spiser vitaminer. Men jeg er ikke flink nok til å ta de hver dag. Jeg har begynt med B-vitamin da siste prøve viste litt lavt nivå. Og jeg har fremdeles litt hårtap og skjøre negler. Jeg har D-vitamin, og multivitamin sammen med omega 3. Og sink og magnesium på grunn av muskelkramper når jeg trener en del.
Men dette er ingen belastning. Jeg tar vitaminer med glede da jeg føler meg bedre.
Jeg har en del løs hud fremdeles. På overarmer og lår. Men jeg syns magen er verst. Så den ønsker jeg å gjøre noe med. Jeg må bare vente og ta det når det ikke er snø og snømåkingsbehov ute.
Jeg angrer ikke på operasjonen. Jeg er så glad for at jeg gjorde det.
Jeg har fått ett nytt liv.
Takk for at du følger meg her. Lykke til til deg også!
Viser innlegg med etiketten næring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten næring. Vis alle innlegg
fredag 15. januar 2016
torsdag 14. juni 2012
Tenk om jeg klarer å holde vekta!
Hvorfor er vi så redde for å ikke klare å holde vekta nede? Og hvorfor skal vi fokusere på det negative? Jo, jeg forstår at når man har slanket seg hele livet, så er det fort gjort å tenke negativt. Men, jeg er jo veldig flink til å slanke meg. Problemet er jo å holde vekta nede. Slankinga går bra, samme hvilken kur jeg prøver - nesten ihvertfall. Det er jo en grunn til at mennesker velger å gjennomføre overvektsoperasjoner. For oss flest er dette kanskje eneste eller siste utvei. Det er begrenset hvor mange år en holder ut å gå opp og ned i vekt. Men, det kan jeg jo ikke fokusere på. Jeg må fokusere på noe positivt. Jeg er kjempeflink til å gå ned i vekt. Det har jeg alltid vært. Men, jeg er ikke like god til å holde vekta. Det er dumt.
Etter operasjonen, når noen har sagt til meg at jeg er flink som har klart å gå ned så mye, så får jeg dårlig samvittighet. Mest får jeg dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg ikke fortjener å bli kalt flink. Men, sett fra den andre siden så har jeg tatt et ganske ultimat steg for å sikre vektnedgang. Og, for håpentligvis sikre at vekten holder seg nede. Selv om det er mulig å spise seg opp i vekt og magestørrelse etter hvert så håper jeg det ikke skjer med meg. Jeg håper at jeg klarer å få godde nok rutiner til ikke å forstørre magesekken slik den er. Selv om jeg kjenner at jeg kan spise mer nå enn rett etter operasjonen så tolker jeg det som at jeg er mer mot normalen, og var langt fra normalen rett etter operasjon. Når noen roser meg så må jeg blir glad, og takknemlig. Jeg kan ikke IKKE like det, eller føle at jeg ikke fortjener det, eller bli irritert på at de ikke "så" meg da jeg var tjukkere.
Jeg tenker at hva om jeg klarer å holde vekten? Hva om jeg klarer i flere år å holde stabil vekt, slippe å kjøpe klær i flere størrelser, holde kroppen sunn og glad og i god form. Nei så deilig det hadde vært.
Hva sikrer at jeg klarer å holde vekta? Vel, å ha betalt 98 000 kroner er god motivasjon. Det at jeg nå har fått en bedre sjanse enn jeg har tidligere kjennes ut som en god situasjon å forvalte. Jeg har all kunnskap til å klare dette. Jeg har god motivasjon. Jeg har fysiske egenskaper (operert magesekk) som gir meg veldig gode forutsetninger for å klare dette.
Så, jodda, denne gangen skal jeg klare det!
Etter operasjonen, når noen har sagt til meg at jeg er flink som har klart å gå ned så mye, så får jeg dårlig samvittighet. Mest får jeg dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg ikke fortjener å bli kalt flink. Men, sett fra den andre siden så har jeg tatt et ganske ultimat steg for å sikre vektnedgang. Og, for håpentligvis sikre at vekten holder seg nede. Selv om det er mulig å spise seg opp i vekt og magestørrelse etter hvert så håper jeg det ikke skjer med meg. Jeg håper at jeg klarer å få godde nok rutiner til ikke å forstørre magesekken slik den er. Selv om jeg kjenner at jeg kan spise mer nå enn rett etter operasjonen så tolker jeg det som at jeg er mer mot normalen, og var langt fra normalen rett etter operasjon. Når noen roser meg så må jeg blir glad, og takknemlig. Jeg kan ikke IKKE like det, eller føle at jeg ikke fortjener det, eller bli irritert på at de ikke "så" meg da jeg var tjukkere.
Jeg tenker at hva om jeg klarer å holde vekten? Hva om jeg klarer i flere år å holde stabil vekt, slippe å kjøpe klær i flere størrelser, holde kroppen sunn og glad og i god form. Nei så deilig det hadde vært.
Hva sikrer at jeg klarer å holde vekta? Vel, å ha betalt 98 000 kroner er god motivasjon. Det at jeg nå har fått en bedre sjanse enn jeg har tidligere kjennes ut som en god situasjon å forvalte. Jeg har all kunnskap til å klare dette. Jeg har god motivasjon. Jeg har fysiske egenskaper (operert magesekk) som gir meg veldig gode forutsetninger for å klare dette.
Så, jodda, denne gangen skal jeg klare det!
lørdag 9. juni 2012
Tenk om jeg ikke klarer å holde vekta
Om tre dager er det seks måneder siden jeg ble operert og fikk 80-90% mindre magesekk. På den tiden har jeg gått ned nesten 30 kilo. Jeg har ikke trent så mye, men innimellom. Jeg har en aktiv jobb og et aktivt liv, og har holdt meg i bevegelse. Mine verdier i blodet er fine og jeg føler meg tipp topp. Nå kan jeg reiser, trene og gjøre alt jeg vil, slik jeg vil, og når jeg vil. Jeg har frigitt mye tid i hodet til å bruke på andre, kontruktive tanker, enn alt som har med slanking og overvekt gjøre.
Jeg har lest om de som er slankeoperert men som ikke klarer å holde vekta, og etter et par år går de opp i vekt igjen. Det tenker jeg litt på. Hvorfor skal dette virke når 100 andre slankekurer ikke har fungert? Hvordan kan jeg sikre at dette ikke skjer med meg? Klarer jeg det? Hva er annerledes denne gangen?
Nå kan jeg snart fokusere på å stabilisere vekta, for jeg syns at jeg har gått ned bra med kilo. Selv om BMI'en fremdeles er høy, trenger jeg ikke gå ned så mye mer. Det er viktig for meg å bruke operasjonen til å stabilisere et godt og sunt liv, ikke å bli modelltynn og syk. Jeg merker at når jeg spiser mer vanlig mat så går jeg ikke ned, og jeg må antageligvis være mer forsiktig med utskeielser heretter, om jeg ønsker å gå ned mer i vekt. Det er først i det siste jeg har hatt utskeielser, og da begynner vekta å stabilisere seg. Dette blir en jobb jeg skal fokusere på den neste måneden. Hverdagen har liksom stabilisert seg litt så det blir spennende å ha en ny oppgave å fokusere på.
Avtalen med min hud som jeg tidligere har skrevet om står fremdeles ved lag. Jeg har fått noen flere smilerynker rundt øynene, og nytt av året er rynker i kinnene når jeg smiler. Det er antydning til rynker i huden på lår og armer, men det gjør da ingenting. Det er en pitteliten bekymring, nei ikke engang en bekymring, når alt tas i betraktning. I juli endres jobbsituasjonen og jeg kan begynne å trene mer regelmessig. Og ikke minst kan jeg trene mer vekter. Hjemme blir det heller en joggetur, noe som er fint for muskelmassen i beina. Men å løfte vekter er flottt for huden, og for å forme kroppen mer. Det blir neste prosjekt, eller å ha jobben en måned med matinntak og vektnedgang vs vektstabilisering.
Det kan virke som om at når man stabiliserer vekta så vil man i ettertid gå opp igjen kanskje 4-5 kilo og blir der (så lenge man passer på). Dette må jeg ta i betraktning, men jeg tenker at jeg har nå et verktøy som kan brukes slik jeg bestemmer. Så, i første rekke skal kroppen selv få vise hva den vil. Om det ikke er beste alternativ så kan jeg vurdere å overta styringen og selv justere vekt, stabilisering etc. Det blir et spennende prosjekt.
Jeg er litt prosjektdrevet kjenner jeg. Det blir fort litt kjedelig om jeg ikke har prosjekter å drive med. Og nå er det jo litt morsomt å kunne fokusere på meg selv. Så, da har vi en plan.
1. I en måned se hvordan vekt og stabilisering er i forhold til mat og drikkeinntak.
2. Starte kontruktiv trening for forming av kroppen.
Elle McPhearson - eat your heart out!
Jeg har lest om de som er slankeoperert men som ikke klarer å holde vekta, og etter et par år går de opp i vekt igjen. Det tenker jeg litt på. Hvorfor skal dette virke når 100 andre slankekurer ikke har fungert? Hvordan kan jeg sikre at dette ikke skjer med meg? Klarer jeg det? Hva er annerledes denne gangen?
Nå kan jeg snart fokusere på å stabilisere vekta, for jeg syns at jeg har gått ned bra med kilo. Selv om BMI'en fremdeles er høy, trenger jeg ikke gå ned så mye mer. Det er viktig for meg å bruke operasjonen til å stabilisere et godt og sunt liv, ikke å bli modelltynn og syk. Jeg merker at når jeg spiser mer vanlig mat så går jeg ikke ned, og jeg må antageligvis være mer forsiktig med utskeielser heretter, om jeg ønsker å gå ned mer i vekt. Det er først i det siste jeg har hatt utskeielser, og da begynner vekta å stabilisere seg. Dette blir en jobb jeg skal fokusere på den neste måneden. Hverdagen har liksom stabilisert seg litt så det blir spennende å ha en ny oppgave å fokusere på.
Avtalen med min hud som jeg tidligere har skrevet om står fremdeles ved lag. Jeg har fått noen flere smilerynker rundt øynene, og nytt av året er rynker i kinnene når jeg smiler. Det er antydning til rynker i huden på lår og armer, men det gjør da ingenting. Det er en pitteliten bekymring, nei ikke engang en bekymring, når alt tas i betraktning. I juli endres jobbsituasjonen og jeg kan begynne å trene mer regelmessig. Og ikke minst kan jeg trene mer vekter. Hjemme blir det heller en joggetur, noe som er fint for muskelmassen i beina. Men å løfte vekter er flottt for huden, og for å forme kroppen mer. Det blir neste prosjekt, eller å ha jobben en måned med matinntak og vektnedgang vs vektstabilisering.
Det kan virke som om at når man stabiliserer vekta så vil man i ettertid gå opp igjen kanskje 4-5 kilo og blir der (så lenge man passer på). Dette må jeg ta i betraktning, men jeg tenker at jeg har nå et verktøy som kan brukes slik jeg bestemmer. Så, i første rekke skal kroppen selv få vise hva den vil. Om det ikke er beste alternativ så kan jeg vurdere å overta styringen og selv justere vekt, stabilisering etc. Det blir et spennende prosjekt.
Jeg er litt prosjektdrevet kjenner jeg. Det blir fort litt kjedelig om jeg ikke har prosjekter å drive med. Og nå er det jo litt morsomt å kunne fokusere på meg selv. Så, da har vi en plan.
1. I en måned se hvordan vekt og stabilisering er i forhold til mat og drikkeinntak.
2. Starte kontruktiv trening for forming av kroppen.
Elle McPhearson - eat your heart out!
søndag 13. mai 2012
Alkohol 5 måneder etter operasjon - helgetur til bartebyen
Jeg har vært i Trondheim i helga på weekendtur. Det ble litt styr siden jeg må fly hjem fra jobb fredager, og så fly videre til Trondheim for hyggelig helg. Men jeg hadde fokus på hyggen ved å reise på tur, ikke stresset å rekke flyet.
Det er fort at det går lenge mellom måltidene, og da vi endelig fikk tid til middag fredag kveld ble det vin til maten. Et glass vin holdt etter en lang dag, to flyturer og et dødsfall i slekta. Det ble mye på en gang.
Lørdag var vi oppe tidlig, og jeg fikk en hotellfrokost med omelett og osteskiver. Kun lettmelk på bordet og det hadde vært hyggeligere med skummet melk, men samma det! Melk er melk!
Vi gikk rundt hele dagen og shoppet. Mye trim, og mye bæring. Ble ikke nok mat, men det gikk bra. Jeg kjenner at energinivået blir bedre og bedre. Det er spesielt bedre etter at jeg nå tar B-12-sprøyte hver måned og ikke kun hver tredje måned.
På ettermiddagen ble det middag med vin. Og litt vin på hotellrommet før middag, mens vi årnet oss. Og så ble det et par frozen strawberry margaritas på en pub. Og så noen flere vinglass ettersom vi gikk rundt på forskjellige utesteder.
Det er lettere å drikke vin enn øl, på grunn av kullsyren i øllen. Og det er faktisk lettere å drikke hvitvin enn rødvin, mulig på grunn av krydder og "sterkhet" i rødvin. Kan det være garvestoffene som jeg syns jeg kjenner når jeg drikker rødvin?
Men, det ble nå ihvertfall nok alkohol på meg, og litt lite mat i løpet av kvelden. Jeg ble veldig sulten utover kvelden og spiste litt (eller ble det en del?) chillinøtter. På slutten av natta forsøkte jeg en burger. Jeg glemte meg nok litt for jeg har etter operasjonen klart å spise 3/4 av en liten vanlig cheeseburger. Jeg klarte å bestille en dobble whopper cheese - MENY! Snakk om gammel vane!
Da jeg kom på hotellrommet tok jeg 5-10 pommes frites, og to biter av burgeren. Burgeren smakte så brent/røkt at jeg ikke orket mer, og ble nesten litt kvalm.
Jeg kastet maten, og måtte le litt av meg selv idag nå jeg tenkte på at jeg kjøpte ikke bare en stor burger men en hel meny! Haha. Makan!
Men, det har gått bra med alkoholen. Vi bøtta ikke nedpå, men strakk det over mang timer, ja nesten tolv timer fra første vinglass til jeg var i seng. Og det er fint å vite at kroppen tar dette pent.
Det er så sjelden at jeg går ut på by'n at det er fint å få sjekket formen innimellom.
Det er fort at det går lenge mellom måltidene, og da vi endelig fikk tid til middag fredag kveld ble det vin til maten. Et glass vin holdt etter en lang dag, to flyturer og et dødsfall i slekta. Det ble mye på en gang.
Lørdag var vi oppe tidlig, og jeg fikk en hotellfrokost med omelett og osteskiver. Kun lettmelk på bordet og det hadde vært hyggeligere med skummet melk, men samma det! Melk er melk!
Vi gikk rundt hele dagen og shoppet. Mye trim, og mye bæring. Ble ikke nok mat, men det gikk bra. Jeg kjenner at energinivået blir bedre og bedre. Det er spesielt bedre etter at jeg nå tar B-12-sprøyte hver måned og ikke kun hver tredje måned.
På ettermiddagen ble det middag med vin. Og litt vin på hotellrommet før middag, mens vi årnet oss. Og så ble det et par frozen strawberry margaritas på en pub. Og så noen flere vinglass ettersom vi gikk rundt på forskjellige utesteder.
Det er lettere å drikke vin enn øl, på grunn av kullsyren i øllen. Og det er faktisk lettere å drikke hvitvin enn rødvin, mulig på grunn av krydder og "sterkhet" i rødvin. Kan det være garvestoffene som jeg syns jeg kjenner når jeg drikker rødvin?
Men, det ble nå ihvertfall nok alkohol på meg, og litt lite mat i løpet av kvelden. Jeg ble veldig sulten utover kvelden og spiste litt (eller ble det en del?) chillinøtter. På slutten av natta forsøkte jeg en burger. Jeg glemte meg nok litt for jeg har etter operasjonen klart å spise 3/4 av en liten vanlig cheeseburger. Jeg klarte å bestille en dobble whopper cheese - MENY! Snakk om gammel vane!
Da jeg kom på hotellrommet tok jeg 5-10 pommes frites, og to biter av burgeren. Burgeren smakte så brent/røkt at jeg ikke orket mer, og ble nesten litt kvalm.
Jeg kastet maten, og måtte le litt av meg selv idag nå jeg tenkte på at jeg kjøpte ikke bare en stor burger men en hel meny! Haha. Makan!
Men, det har gått bra med alkoholen. Vi bøtta ikke nedpå, men strakk det over mang timer, ja nesten tolv timer fra første vinglass til jeg var i seng. Og det er fint å vite at kroppen tar dette pent.
Det er så sjelden at jeg går ut på by'n at det er fint å få sjekket formen innimellom.
mandag 7. mai 2012
Innveiing uke 21 - minus 1,1kg, totalt ned 26,8kg
Som du ser av overskriften så blir det bare sus, og alt for detaljert om jeg skal begynne å fintelle hundre-gram. Men siden det har stått litt stille på kiloene de siste par ukene så valgte jeg å synliggjøre det denne uka alikevel. Jeg mangler bare 200 gram på å ha gått ned 27 kilo. Jeg må si meg strålende fornøyd.
Sist uke hadde jeg fri mandag og tirsdag (1 mai), men de siste tre dagene i uka hadde jeg travle og lange dager på jobb. Det ble en del fysisk aktivitet, og jeg fikk ikke spist eller drukket så mye som jeg burde. Men det ga ikke negativt utslag på vekta, sikkert fordi jeg var i aktivitet.
Jeg driver med det samme denne uka, men skal forsøke å drikke mere, og få i meg flere mellommåltider.
Måltidene jeg har i helgene er av og til litt annerledes enn jeg har hatt tidligere siden operasjonen. Aleris sier at maten bør ha mye proteiner, og helst under 10% fett og karbohydrater. Dette har jeg vært veldig flink til å følge. Nå har jeg spist kjeks til kaffepausa på jobben, eller en sjokoladebit. Mest fordi jeg ikke har fått kontrollert regelmessige og ofte måltider, og sekundært for å holde energinivået oppe. I helga har jeg spist pizza, kjøpt på restaurant, med mye mer fett og karbo enn jeg pleier spise. Jeg orker kanskje to biter av en tallerkenstørrelse pizza. Så det er jo ikke så mye jeg får i meg. Men, det er mer fett og karbo enn jeg pleier.
Dette er litt for å teste kroppen også. For det første for å holde energinivået oppe. Den andre grunnen er at nå jeg har gått ned "nok" - så må jeg begynne å kontrollere vektnedgangen med å øke fett og karbo-innhold i maten. Nå syns jeg at jeg har spist en usunn uke, sett med gastric sleeve-diett-øyne. Men jeg går alikevel ned. Dette kan tyde på at det er en del som skal til for å stoppe vektnedgang, og for å klare å gå opp i vekt igjen. Jeg har hørt "skrekkhistorier" om de som ikke klarer å gå ned så mye som de ønsker, og om de som går opp i vekt igjen. Det håper jeg at jeg unngår. Da har jeg i så fall kastet 198 000 kroner i dass. det ønsker jeg ikke. Men det er flott hvis det er slik at det faktisk skal en del til for å kontrollere at vekten ikke går mer ned.
På den andre siden kan dette føre til at jeg ikke klarer å stoppe vektnedgangen, slik at jeg faktisk går ned mer enn jeg ønsker. VI får se hvordan dettee går, og jeg antar at jeg i løpet av et halvår eller så kan komme med mitt svar på dette. Jeg antar at også på dette området er våre kropper like individualistiske som på andre områder.
En god veiedag har det vært, uansett!
Sist uke hadde jeg fri mandag og tirsdag (1 mai), men de siste tre dagene i uka hadde jeg travle og lange dager på jobb. Det ble en del fysisk aktivitet, og jeg fikk ikke spist eller drukket så mye som jeg burde. Men det ga ikke negativt utslag på vekta, sikkert fordi jeg var i aktivitet.
Jeg driver med det samme denne uka, men skal forsøke å drikke mere, og få i meg flere mellommåltider.
Måltidene jeg har i helgene er av og til litt annerledes enn jeg har hatt tidligere siden operasjonen. Aleris sier at maten bør ha mye proteiner, og helst under 10% fett og karbohydrater. Dette har jeg vært veldig flink til å følge. Nå har jeg spist kjeks til kaffepausa på jobben, eller en sjokoladebit. Mest fordi jeg ikke har fått kontrollert regelmessige og ofte måltider, og sekundært for å holde energinivået oppe. I helga har jeg spist pizza, kjøpt på restaurant, med mye mer fett og karbo enn jeg pleier spise. Jeg orker kanskje to biter av en tallerkenstørrelse pizza. Så det er jo ikke så mye jeg får i meg. Men, det er mer fett og karbo enn jeg pleier.
Dette er litt for å teste kroppen også. For det første for å holde energinivået oppe. Den andre grunnen er at nå jeg har gått ned "nok" - så må jeg begynne å kontrollere vektnedgangen med å øke fett og karbo-innhold i maten. Nå syns jeg at jeg har spist en usunn uke, sett med gastric sleeve-diett-øyne. Men jeg går alikevel ned. Dette kan tyde på at det er en del som skal til for å stoppe vektnedgang, og for å klare å gå opp i vekt igjen. Jeg har hørt "skrekkhistorier" om de som ikke klarer å gå ned så mye som de ønsker, og om de som går opp i vekt igjen. Det håper jeg at jeg unngår. Da har jeg i så fall kastet 198 000 kroner i dass. det ønsker jeg ikke. Men det er flott hvis det er slik at det faktisk skal en del til for å kontrollere at vekten ikke går mer ned.
På den andre siden kan dette føre til at jeg ikke klarer å stoppe vektnedgangen, slik at jeg faktisk går ned mer enn jeg ønsker. VI får se hvordan dettee går, og jeg antar at jeg i løpet av et halvår eller så kan komme med mitt svar på dette. Jeg antar at også på dette området er våre kropper like individualistiske som på andre områder.
En god veiedag har det vært, uansett!
fredag 2. mars 2012
Tre måneders kontroll på Aleris
Neste uke er det tre måneder siden operasjonen. Blodprøvene i desember viste at jeg hadde litt lavt innhold av D-vitamin og kalsium. Så, ved siden av multivitaminer, omega 3 og somac (for magesyre og for å unngå magesår) har jeg spist D-vitamin og kalsium. Jeg tok blodprøver sist uke på min lokale helsestasjon og resultatene var på Aleris (jeg fikk med ferdig utfyllt skjema fra Aleris da jeg dro derra etter operasjonen). Jeg har nå normalt innhold av både kalsium og d-vitamin, så jeg kan slutte å ta tabletter for det. Jeg skal fortsette med somac til esken er tom, og det er vel til uka tror jeg.
Siden magen er redusert så kraftig som den er så tar den opp litt lite B-12. Og nå viste blodprøven at jeg har veldig lavt innhold av B-12. I steden for å ta det hver tredje måned, skal jeg nå ta det hver måned. Etter tre måneder ser vi om verdien har normalisert seg. Jeg får ny resept på B-12, samt skjema for å ta blodprøve for å sjekke B-12, ferdig tilsendt fra Aleris. Da kan jeg ta prøven hvorsomhelst, og resultatet sendes til Aleris slik at de har kontroll på meg.
Veldig smidig.
Det er deilig å ikke trenge å at kalsium lengre, for de tablettene er så store. Nå hadde jeg faktisk forglemt meg og kjøpt mer kalsium og D-vitamin i Sverige, men jeg får sette det på lager i tilfelle mine verdier går ned igjen. I utgangspunktet trenger jeg ikke ta en slik sjekk før om 9 måneder, dvs 1 års kontroll. Men pga det lave B-12-resultatet planlegger jeg ny blodprøve i slutten av mai.
Jeg ble veid med klær på, og etter frokost, og vekten viste minus 18 kilo - slik jeg hadde på innveiing sist mandag. Ifølge denne magiske vekta der, som viser kroppsfett, beinvekt, fettvekt etc har jeg gått ned 40% av overvekten.
Vi hadde en liten diskusjon på det da jeg har grov beinbygning og en del muskelmasse. Jeg mener at jeg ikke kan gå ned 30 kilo til, da jeg vil bli alt for tynn. Jeg er veldig fornøyd om jeg går ned 10 kilo til. Om jeg går ned enda 10-20 kilo så begynner jeg å bli skrantin! Og det ønsker jeg ikke. Som bestemor sa, det er bra å ha litt å tære på om en skulle bli syk.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med at blodprøven viste gode verdier på så og si alt. Andre verdier som var innenfor spennet i desember, hadde blitt enda bedre nå. Og dette er igjen et bevis på at jeg valgte rett når jeg knuste sparegrisen for å betale for mine egen helse og lykkelige fremtid!
Siden magen er redusert så kraftig som den er så tar den opp litt lite B-12. Og nå viste blodprøven at jeg har veldig lavt innhold av B-12. I steden for å ta det hver tredje måned, skal jeg nå ta det hver måned. Etter tre måneder ser vi om verdien har normalisert seg. Jeg får ny resept på B-12, samt skjema for å ta blodprøve for å sjekke B-12, ferdig tilsendt fra Aleris. Da kan jeg ta prøven hvorsomhelst, og resultatet sendes til Aleris slik at de har kontroll på meg.
Veldig smidig.
Det er deilig å ikke trenge å at kalsium lengre, for de tablettene er så store. Nå hadde jeg faktisk forglemt meg og kjøpt mer kalsium og D-vitamin i Sverige, men jeg får sette det på lager i tilfelle mine verdier går ned igjen. I utgangspunktet trenger jeg ikke ta en slik sjekk før om 9 måneder, dvs 1 års kontroll. Men pga det lave B-12-resultatet planlegger jeg ny blodprøve i slutten av mai.
Jeg ble veid med klær på, og etter frokost, og vekten viste minus 18 kilo - slik jeg hadde på innveiing sist mandag. Ifølge denne magiske vekta der, som viser kroppsfett, beinvekt, fettvekt etc har jeg gått ned 40% av overvekten.
Vi hadde en liten diskusjon på det da jeg har grov beinbygning og en del muskelmasse. Jeg mener at jeg ikke kan gå ned 30 kilo til, da jeg vil bli alt for tynn. Jeg er veldig fornøyd om jeg går ned 10 kilo til. Om jeg går ned enda 10-20 kilo så begynner jeg å bli skrantin! Og det ønsker jeg ikke. Som bestemor sa, det er bra å ha litt å tære på om en skulle bli syk.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med at blodprøven viste gode verdier på så og si alt. Andre verdier som var innenfor spennet i desember, hadde blitt enda bedre nå. Og dette er igjen et bevis på at jeg valgte rett når jeg knuste sparegrisen for å betale for mine egen helse og lykkelige fremtid!
Abonner på:
Innlegg (Atom)