Alt blir ikke bra med slankeoperasjon

Av og til treffer jeg idioter. Det kan være på jobb eller på butikken. Det kan provosere, irritere eller gjøre meg rasende i ett øyeblikks svakhet. Mine følelser har jeg lov til å ha, men jeg trenger jo ikke eksponere de hver gang de blusser opp. Men, det er lov å ha følelser.
Om du tror at du treffer færre idioter etter at du har tatt en slankeoperasjon, tja, så tror jeg ikke det. Jeg treffer fremdeles idioter. Jeg må fremdeles håndtere dette. Jeg må fortsatt sette mine egne grenser, velge hvordan jeg håndterer idioter, og velger selv hvordan jeg føler om dette.

Jeg er nok ikke så kjempeflink til å børste slike duster av meg, eller dumme situasjoner. Jeg tar ofte ting med meg i minnene, og ergrer meg, eller fortsetter å være litt frustrert. Det jobber jeg med for å slutte med. Eller i hvert fall redusere omfanget av. Om jeg er tynn-ish eller tjukk, jeg vil uansett treffe folk som jeg syns er duster, som syns jeg er en dust, eller som jeg syns gjør dumme handlinger.

Javel. Hva kan jeg gjøre med det?
Jeg kan kun kontrollere hva jeg gjør med og i situasjonen. Jeg kan ikke bestemme hva andre syns, eller hvordan andre handler. Jeg kan kun påvirke hvordan jeg selv føler, handler eller reagerer. Jeg kan bestemme hvor lenge jeg bærer med meg en situasjon.

Dette må jeg også jobbe med. Dette må jeg jobbe med over tid merker jeg. Hvordan skal jeg lære meg å la ting slippe? Hvordan skal jeg lære å gå fra ting, la de gå i glemmeboka? Det er nok det beste i mange situasjoner.

Ta ikke ting så alvorlig! Lighten up! Gå videre. Ikke heng igjen på det som gjør deg dårligere! Gjør mer av det du liker. Gjør mindre av det du ikke liker.

Det er ikke vanskeligere enn det! Men du må jobbe med det! Jeg gjør det! Det må vi!

Time bestilt for toårs blodprøvekontroll og legetime

Tiden går fort. Det er snart to år siden operasjonen. OPERASJONEN. For et skille i tid. Og i livskvalitet. Så vel investerte penger. For en god og velvurdert sjanse å ta.
Jeg gjorde gode vurderinger før operasjonen og jeg har gjort gode vurderinger etter.
Vekten har holdt seg ganske stabil i flere måneder, i over et halvt år når jeg tenker meg om.

Jeg spiser det jeg ønsker. Av og til ikke så smart (litt mer fett og karbo en optimalt), og av og til spiser jeg veldig bra. Men totalen er veldig bra!
Jeg blir ikke syk. Jeg har fått innarbeidet gode spisevaner med å bruke god tid, i hvertfall i 80-90% av måltidene. Det må være bra.

Jeg har ikke fått gode treningsrutiner enda. Dette er en plan for neste halvår. Dette er noe jeg ønsker å gjøre, for å støtte huden i jobben den skal gjøre; trekke seg sammen.

Hodet fungerer bra. Selvtilliten har alltid vært bra, men nå har også selvfølelsen steget høyt på skalaen.
Jeg kler meg i hva jeg ønsker, kan kjøpe klær der jeg ønsker Alt passer, nesten. Jeg bryr meg ikke om hva andre syns. Jeg ser bra ut. Jeg går i bikini og er fornøyd. For en endring.

Livskvaliteten er god. Humøret er godt. Livet er bra. Vekten er...pffttt...det er ikke viktig. Det er helt ok. Løs hud? Ja, hva så? Perfekt? Nei, men perfekt nok for meg.

Oh, happy days!