Når jeg løper så føler jeg at jeg løper som vinden. Lett, svevende, flagrende, og glidende bortover, en halv meter over bakken. Jeg bruker ikke krefter, jeg berører ikke bakken, ingenting kan hindre meg, og jeg blir ikke sliten.
Vel, nesten da.
Om man reduserer kroppsvekten med 33% så er det ikke rart om en føler at det går lettere å løpe. Nå har jeg alltid vært treg, uansett form og vekt, at jeg alltid kaller min løping for jogging. Men nå går det så mye lettere. Flere ganger når jeg løper har det slått meg at det nesten føles som om jeg løper som vinden. Og det er en fantastisk følelse.
Det er mulig at det ikke akkurat ser ut slik som jeg føler meg. Jeg er litt usikker på hvordan det ser ut når noen løper som vinden. Men det føles i hvert fall kjempebra. Og jeg føler at jeg kan løpe så lenge jeg vil. Uten å stoppe.
Jeg kan bare drømme om at dette fortsetter. Kanskje jeg må begynne å sette meg løpemål.
For, når en har en så fantastisk egenskap som jeg har, at jeg kan løpe som vinden, så må jeg jo bruke den til noe.
Den følelsen kjenner jeg igjen! Veldig godt beskrevet. Jeg kjenner en veldig trang til å løpe nå når jeg har blitt 50 kilo lettere, men samtidig er jeg litt engstelig for å sette avgårde. Jeg har store planer om å investere i skikkelige løpetights og bare fly avgårde :)
SvarSlettKjør på, Beatelill! Jeg var heldig og kunne jogge selv med kraftig overvekt. Og jeg fikk aldri vondt i knær eller andre ledd. Men, nå er det sånn at jeg får lyst til å jogge så fort det er bart ute. Weee.... Deilig! Det er vår! God løpebuske, god sports-BH, og sko som passer fote - så løper vi som vinden alle sammen! :-)
SvarSlett