Å nei, jeg går opp i vekt

Den store skrekken senker seg over heimen. Å nei! Jeg går opp i vekt. Etter ett og et halvt år med vektnedgang eller stillstand så har jeg gått opp tre-fire kilo siden i våres. Å nei!
Jeg kjenner skrekkfølelsen fra tidligere slankekurer bre seg i kroppen. En isnende følelse av å miste kontroll. Å ikke ha kontroll. Å være feit. Å føle meg mislykket. Å hate meg selv. Å nei.

Det var egentlig litt fint å kjenne på den følelsen igjen. Å kjenne hvor jævlig den er. Hvor lite jeg ønsker at den skal styre livet mitt, følelseslivet mitt.

Jeg ønsker å kvitte meg med den følelsen. Jeg skal lære meg å kontrollere den. Jeg må!

OK. Så hvorfor har jeg gått opp i vekt? Har jeg gjort noe annerledes? Er det naturlige forklaringer?
Joda, det er sommer. På sommerferie i USA har det blitt mye mer mat og godis, som til sammen helt sikkert har maxet ut kaloribehovet pr dag. Om, selv om vi har gått i fornøyelsesparker i timevis, så blir ikke det nok for å balansere kaloriinntaket.

Jeg har nå sjekket ved å registrere alt jeg får i meg hver dag, og ser at når jeg ikke trener så maxer jeg ofte ut kaloriinntaket enda. Hm. Ikke sjokkerende rart. Men, en god forklaring egentlig.

Så flott at det var en normal forklaring på dette. Ikke noe magisk har skjedd. Jeg kan kontrollere dette!

OK. Da gjør vi det. Da må vi stramme litt inn igjen på matinntak. Og spesielt på hva som gir mange kalorier og fett. Og, fortsette den gode trenden med regelmessig trening. Flott.

Så, nå ser jeg at vekta går nedover igjen. Fint!

Puh.... Scarey!
Men jeg er min egen sjef. Min egen mester.
Jeg bestemmer. Jeg vet hva som er best for meg.
Jeg klarer dette. Jeg har bedre forutsetninger nå enn tidligere for å klare dette.

Köra på du bara! Jadda!

Snart tilbake på matchvekt.
(jeg kan jo nevne at vekten uansett er kjempeflott der jeg er nå også, så det er ikke noe problem, men å få oppover igjen - det må kveles ved fødselen inntil jeg klarer å stabilisere meg.

Det skal jeg klare!