Ja. Dette var pussige saker. I hele høst har jeg hatt verking i kroppen og vært veldig slapp og lat. Jeg har hatt noe som minnet meg om en begynnende depresjon, med melankolske stemninger som ikke passet inn i det store bildet. Det hele føltes merkelig.
Jeg tok blodprøver i november/desember og de var fine. I desember tok jeg blodprøver igjen og fikk resultatet vurdert på Aleris. Kirurgen jeg hadde telefonintervju med var fornøyelig; "Du er lav på D-vitamin! Tar du D-vitamin?" Jeg; "Nei, jeg tok det i førsten etter operasjonene, men sluttet da det stabiliserte seg." Kirurgen; "Det stabiliserte seg kun fordi du tok D-vitamin! Alle nordmenn er jo lave på D-vitamin. Du må ta D-vitamin!" Hehe. Jeg sa ikke at jeg selvsagt ikke har bestemt dette på egenhånd, men fulgt de anvisninger jeg har fått på Aleris.
Så, jeg dro og kjøpte D-vitaminer og startet med en gang. Jeg skulle ta dobbel dose frem til påske, og så ta vanlig dose.
Jeg googlet D-vitaminmangel og ser at mange av symptomene er lik de jeg har hatt i høst, og lik depresjon. Etter ta jeg startet "overdosering" med D-vitamin (beordret av kirurg altså!) så har kroppen blitt mye bedre, mindre verking og ømhet. Mer energi. Mindre melankoli. Og to kilo gikk av med en gang. Pussig. Morsomt.
Så, det er ikke bare-bare å forstå hva som skjer. Det er fint at jeg merket at det var noe som ikke var riktig. Den første blodprøven i november viste at jeg var innenfor verdiene på D-vitamin, men i nedre del av skalaen. Det burde kanskje både jeg og fastlegen fanget opp. Men, dette er jo en vitenskap som spesialister skal mene noe om. Så kan jeg begrense meg til å uttale meg med skråsikker uvitenhet om min egen kropp.
Uansett er kroppen mye bedre, jeg får trent bedre, og humøret er bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar