Nå er det jo slik at det påstås av de lærde at det både er noe som heter trivselsvekt, OG at humøret er noe en har inni seg uansett om en er tjukk eller tynn. Jeg har jo en del år på skolebenken. Og jeg har laaang og årevis erfaring som slanker. Mitt tilsvar er: pftttttttttttt..................
Bull!
Trivselsvekt er oppskrytt!
Og, JA! Jeg er gladere som tynnere!
OK, så er jeg vel unormal da! Men, jeg trokke det nemlig.
Som tynnere, jeg vil ikke kalle meg tynne enda, så vet jeg at helsa er bedre ivaretatt. Videre så merker jeg at jeg orker mere, og ikke blir så fort sliten. Jeg tok årets første joggetur utendørs sist uke, og merket at jeg jogget lenge og lettere på kortere tid. Og om vi skal rippe opp i klesavdelingen, jo selvsagt er det mye mer behagelig å slippe å kjøpe de største klærne i spesialforretninger. Og tidvis faktisk kunne kjøpe klær i normalstørrelser. Dvs, jeg kjøpte et par bukser i str 44 i helga, det må jo være normalstørrelse om man ikke tenker på modeller som bruker US str 0.
Jeg syns hverdagen er lettere. Jeg kan gjøre mer av de tingene jeg ønsker å gjøre. Jeg kan legge av meg bekymringer over hva andre tenker om meg pga overvekten. Jeg kan fremstå som nærmeste normal ute blant andre mennesker. Jeg kan tenke at en kommentar IKKE har med vekt å gjøre. Jeg kan gå inn i vanlige butikker og se etter klær. Jeg kan sette meg ned over alt, inkludert på et fly, og passe inn. Jeg kan sykle uten at rævva henger alt for langt ned. Jeg kan antageligvis i sommer gå med kjoler og skjørt uten å måtte ha underskjørt-bukse! For jeg slipper at lårene gnisser - nemlig.
Og, JA! Jeg blir gladere av dette.
For dere som aldri har vært overvektig, aldri slanket dere (over et par kilo etter jul), og kun har teoretisk kunnskap om fagfeltet; eta your heart out! Her er dere på min turf! Dette er mitt fagfelt.
Ja, tynnere er gladere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar