Ta kroppen tilbake! Med en gang!

Jeg blir inspirert til å skrive litt om dette tema når jeg ser hvilke spørsmål som kommer i de gruppene jeg deltar i sammen med andre operert og andre som planlegger operasjon. Jeg som har betalt operasjonen min selv har nok gått igjennom en litt annen prosess enn de som har tatt den lange stien igjennom det offentlige helsevesen. Men selv om det finnes ulikheter, så tror jeg vi finner også noen likheter.
Etter operasjon så følte jeg at jeg var i en unntakstilstand. Både kroppen og hodet. Jeg hadde tatt et stort og alvorlig steg, og jaggu skjært bort 80-90 prosent av magesekken. Oj, oj, oj, jeg håper jeg har tatt det riktige valget. Joda, men det var ikke lengre et tema. Gjort er gjort, og spist er spist, uansett om det er Ole Brum eller meg. Eller deg.
Jeg merket raskt at det var forventet på Aleris at jeg var selvgående. Jeg hadde allerede mottatt mye info om operasjonen, og om dagene etter operasjonen. Jeg fikk mer informasjon, om kosthold etc. Og jeg mått selv administrere mitt eget liv.
Den første realisasjon av dette kom ganske raskt, mens jeg enda var på sykehuset.
For, de som jobbet der skulle ikke bli med meg hjem. Og min støttekontakt-venninne har sitt eget liv og skulle heller ikke bli med meg hjem. For hjem ville jeg. Og ved a hoppe i det og sette disse anti-blodpropp-sprøytene selv så gjorde jeg med uavhengig. Og jeg fant løsninger for å forsøke å få i meg mer og mer næring hver dag.
Om du ikke tåler brød, kanskje jeg gjør det. Så din informasjon er kun veiledende for meg.
Og, jeg tipper at de som sa jeg måtte ta små slurker ikke tenkte på at dette faktisk gir mer luft. Det må jeg forresten huske å gå tilbakemelding på. For så fort jeg begynte å drikke med hva jeg anså var normale slurker, så sluttet jeg å "brupe" små luftbobler hele tiden.
Allerede på sykehuset sjekket jeg min egen urinfarge da jeg fikk i meg lite væske. Da fargen var for gul så jeg ifra og fikk intravenøs væsketilførsel. Om jeg hadde vondt så sa jeg ifra om det og fikk regulert medisinering, samtidig som når jeg ikke hadde smerter sluttet med medisiner. Om noe føltes ømt eller vondt så måtte jeg justere på hva JEG gjorde, for at jeg skulle unngå plager og sikre egen helbredelse. Når jeg startet med situps og ble litt øm i magesekken, så valgte jeg å vente litt til før jeg tok situps igjen.
Da jeg tok stingene sprakk to av sårene opp utvendig. Jeg kjøpte strips og plaster og var forsiktig i noen dager, til jeg følte og så at huden hadde grodd bedre.
Kun jeg vet hvordan jeg har det. Kun jeg kan vite hvordan kroppen min tar det. Og jeg må være min egen diktator - kroppsdiktator!
Om legenes veiledning følges 95% så tenker jeg at det er veldig bra. De andre 5% får være tester og forsøk, og min lille trassalder som utvikler meg videre i rett retning.
Så alle deres om lurer; TA ANSVAR FOR DIN EGEN KROPP! TA KROPPEN TILBAKE!