Dag 15 - 27 desember

Da jeg var på Aleris fikk jeg med meg en dagbok for å føre alt jeg drakk pr dag. Det varte de første 14 dagene (unntatt operasjonsdagen). Så, nå er boka tom for blanke sider. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre.
Skal jeg wing it, og forsøke å ta alt på husken, eller skal jeg føre dagbok.
Tatt i betraktning at så fort jeg reiser ut av huset går i sus i hvor mye næring og væske jeg får i meg så burde jeg vel føre dagbok.
Det går hele tiden lettere og lettere å drikke. Så, å klare å drikke 1,5 - 2,5 liter væske pr dag skal jeg klare, slik jeg gjorde før, Men nå må jeg også ta i betraktning at jeg skal begynne å spise måltider. Først moset mat - fra i morra eller i overimorra - og så vanlig mat. Og ved hvert måltid skal jeg ikke drikke etter 10 minutter før måltidet, og før 20-30 minutter etter. Det krever planlegging!

Så fort jeg kan starte å spise knekkebrød til frokost, og moset mat, så blir det lettere å få i seg næring. Da kan jeg se over en uke eller to - hvordan det går og om jeg klarer å få i meg nok.
60-80 gram proteiner er mye, men så snart jeg kan få i meg vanlig kjøttmat så burde det gå.
Og, om jeg må fokusere på kjøtt og andre proteinrike matvarer i ihvertfall tre måltider pr dag så bør jeg klare å få i meg mer næring etter hvet.
Om 2,5 uker skal jeg uansett over på vanlig mat, så lenge magen sier OK, og det blir spennende.

Man må forventer vektplatåer, spesielt imellom fasene, dvs etter opersjonen, overgang mellom væske og moset mat, og overgang mellom moset mat og vanlig mat. Det vil kanskje vises på vekten også.
Det skal også bli spennende å se. Jeg tror vekta vil gå nedover gradvis men sakte. Men jeg håper magen vil ta mat, og nå først moset mat på en bra måte.
Hvis jeg skal begynne å kaste opp maten jeg spiser så blir det vanskelig. Jeg kjenner til noen som ett år etter operasjon gastric sleeve) kaster opp om maten er feil for magen. Det ønsker jeg jo ikke.

Ellers så skal jeg snart begynne å gå igjennom klesskapet. Og klær jeg elsker, men som jeg har pakket bort fordi det ikke har passet. Det blir festlig første gang jeg kan gå over til en buksestørrelse mindre. Olabuksa jeg hadde med på sykehuset er allerede stor og god. Den er merkbart stor, og på grensen til å være for stor. Kult. Denne gangen skal jeg ikke ta vare på de store klærne!
Det er ikke noe alternativ at de skal passe en gang i fremtiden!
Da kunne jeg heller ha spart de 98 000 kr og brukt på klær og reiser og mat og vin og moro med en gang.