Et tema som ble diskutert på Aleris på infomøtet jeg var på, og også under informasjonen gitt mens jeg var innlagt der er det psykologiske aspektet ved å gjennomføre en slankeoperasjon. Jeg ser også dette nevne i mange av de innlegg, artikler og videoer jeg har lest og sett mens jeg gjorde research for en eventuell operasjon.
Er du tjukk i hodet så hjelper det kanskje ikke å slanke seg.
Jeg vet at når jeg har veid 20-25 kilo mindre enn nå så har jeg alikevel ikke vært fornøyd med meg selv. Litt fordi min BMI uansett ligger høyt, i forhold til normalvekt/overvektsgrensene som er satt. Og med en grov beinbygning og en del muskler innenfor fettet så vil min BMI nok alltid ligge høyt.
Hvordan kan jeg endre holdningene inni hodet?
På den annen side, hvorfor skulle vektnedgang denne gangen skape problemer for meg? Mentalt sett altså.
Jeg tror vel at min ustabile vekt, med innebygd jojo kommer mer fra genetiske anlegg, dårlige vaner og en del stress på jobben etter hvert.
Men, jeg håper jo at denne muligheten jeg nå har heller vil gi gode resultater for kropp og helse. Jeg fokuserer mer på det, enn på hvorvidt jeg vil få psykiske problemer om jeg går ned i vekt.
Som erfaren jojoslanker har jeg ikke opplevd slike negative følger etter tidligere slankekurer og bestemmer at det skal jeg heller ikke få denne gangen. Det var lurt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar