Fokus på alt jeg KAN, ikke hva jeg IKKE kan

Jeg har valgt å betale for operasjon for å investere i min egen helse, i mitt eget liv.
Et langt, sunnt og morsomt liv.
Det har det vært til nå, og det skal det fortsette å være.
Under min reserach, før jeg bestemte meg for å gjennomføre en operasjonen, fant jeg mye info om alt som kan gå galt, alle plager man kan få, og hva man ikke kan gjøre.
Jeg følte at det også var fokuset hos Aleris på infodagen jeg var på før operasjonen.
Jeg forstår at man ønsker å vise at det ikke er et lett valg! At man må være forberedt på endringer! Og at man selv må jobbe for å få ønsket resultat.
Men, om det bare skulle være negative følger så hadde jeg ikke valgt operasjon.

Så, sånn ser jeg på dette prosjektet:
Jeg har investert i min egen helse. Etter jojoslanking i 25 år er det vanskeligere og vanskeligere for hver gang å starte slankekuren, spesielt fordi det er mer og mer vekt som må av. Nå har jeg gjort en handling som viser et seriøst engasjement, eller som man sier på engelsk: I have committed myself to make this work.
Fysisk så er dette en bedre løsning enn å fortsette å gå opp og ned i vekt. Jeg antar et det er en tidsspørsmål før jeg ville ha fått følgesykdommer som diabetes, og det var viktig å stoppe den utvikingen.

Mindre vekt har to klare fordeler; kroppen har bedre av det, og jeg ser mentalt sett at kroppen har bedre av det. Når kroppen har det bra, kan den leve lengre og bedre. Når jeg (les: hodet mitt) ser at kroppen har det bedre vil jeg mentalt sett føle meg bedre. Når jeg føler meg bedre synker hvilepulsen og stress-spenning, og munnvikene stiger. Igjennom dette får jeg en hverdag som jeg velger å tolke mer positiv. Ved å velge positivt hver dag for de grunnleggende holdningene kan jeg også velge mer positivt for ytre valg og muligheter.

Mat. Jeg kan spise. Jeg kan spise det jeg vil. Ønsker jeg å spise noe som gjør at jeg spyr eller får diare? Naaiii! Jeg tror ikke det. Jeg ønsker at mat skal være noe hyggelig, men først og fremst kun MAT:
Man skal ikke være hovedfokus. Fokus skal ikke være på mat jeg aldri kan spise igjen, eller drikke jeg aldri kan smake.
Fokuset er at jeg kan spise det jeg ønsker. Nå som jeg skal gå over på moset mat; ja flott! Jeg elsker fiskeboller i hvit saus. Og fiskeboller skal moses i potetene! Det er jo moset mat! Og min livrett - nesten. Jeg kan velge å lage hvit saus av skummet melk, fiskebollekraften og lettprodukter for å hold karbo og fettnivået under 10%.
Jeg skal spise potetmos med grønnsaker og kjøtt moset i. Røkepølser av kyllig og kalkun har under 10% karbo og fett, og går rett inn på menyen. Jeg kan spise knekkebrød med hva som helst på. Godt er det for smakssanser og magen også. Jeg kan spise havregrøt. Det er god næring som varer en lang arbeidsdag.
Og, når jeg går over på vanlig mat så kan jeg spise alt! Jeg elsker kjøtt! Kjøtt er proteiner, og ved å tilberede det fettsnålt (som svenskene sier) så går det rett ned. Ja, jeg må bestille den minsten biffen neste gang jeg spiser ute og ikke en medium eller stor, men det er da det samme. Det smaker det samme, og koster mindre.
I love OST! Det finnes lavkarbo/fett alternativer til brie, camembert, nøkkelost, brunost, gulost og smøreoster. Det duger! Jeg kan spise ost, og forsøker jeg å finne oster med under 17% fett så gjør jeg det med Aleris' velsignelse!

Og ribbesuppe til jul er godt!

Og jeg måtte sortere all info jeg fikk før jeg ble operert; det er de første 5 ukene som kroppen spesielt må få snill behandling og flytende og moset mat. Etter den første fasen er det opp til meg og kroppen min å finne en symbiotisk vellykket løsning!
Og det er vi i gang med.
YES WE CAN!