Om jeg skulle gå ned 20-30-40-50 kilo på kort tid så vil nødvedigvis kroppens forskjellig deler håndtere dette forskjellig. Levra vil juble av å miste fettbelegget rundt seg! Fingrene vil smile av å kunne ha på seg ringer som ikke har passet på noe tid. Anklene, sammen med leggene, vil hygge seg med at de blir smalere og kanskje det er lettere å finne passende støvler. Hjertet vil jobbe lettere, og blodet vil bruse med jubelbobler, ikke bare gli rundt som en seig, nødvendig masse.
Hår og negler vil kanskje ikke synes raske endringer er så hyggelig. De vil nok slite litt med omstillingen, og med å få nok næring til å vokse og skinne. Men, de vil tilpasse seg etter hvert.
Smilerynkene vil bli større og mer tydelige. Det gjør ikke de noe av, men rynker a gitt! Rynker! Hm.
Resten av huden vil også stusse litt over å skulle henge på en kropp som er blitt mye mindre. Det er mange færre fettkuler å henge seg på, og hvordan skal all huden få dandert seg pent?
Det kan nok bli et spørsmål. For jeg ønsker ikke å måtte under kniven igjen for å fjerne løs hud.
Så, når jeg går ned sakte men sikkert, så er det fordeler med dette. En til to kilo i uka er i overkant av hva Grete Roede anbefaler, da hun var aktiv i å slanke oss. Men, om jeg fortsetter å gå ned 1-2 kilo i uka så er det fint tempo for huden min.
Da har den kanskje litt bedre tid til å ta seg inn, og for meg til å trene for å støtte hudens kamp for å tilpasse seg.
Ei rynke fra eller til gjør ingen ting, men jeg ønsker ikke å ende opp med å se ut som en Shar Pei-hund. (den skikkelig skrukkete, du vet).
Så, om vekten nå går sakte nedover, så er det bra for meg og huden min.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar