Trøstespiser jeg nå?

Så er første uke tilbake på jobben over. Det er jammen ikke lett å huske å spise eller drikke så ofte som jeg egentlig må. Jeg merker jo magen blir sulten, men har ikke den samme virkelighetsoppfatning i hodet lengre. Så, som kirurgen sa, de må jo ha operert bort mesteparten av sultfølelsen min. Den som sitter i hodet, ikke den som får magen til å rumle.
På mandag, første dag på jobb så var det mye jeg skulle gjøre, og jeg klarte å overarbeide til klokka var nesten 9 på kvelden. Det var for sent. Og for lenge. Og for lenge mellom måltidene.
De neste dagene har jeg klart ok.
Jeg fører matdagbok på VGs vektklubb, og jeg har ligget litt lavt på total næring, dvs når jeg måler i kalorier.
Så igår storsatset jeg og følte at jeg spiste bra. Da havnet jeg på nesten 1200 kalorier. Det fine på vektlubben er at jeg kan se en kake som viser prosentvis sats av proteiner, fett og karbohydrater. Og jeg har hele uka ligget høyt på protein, og lavt på karbo. Det er bra. Jeg har ligget innenfor det som jeg bør. Det er en litt fin forsikring.
Så, middagen jeg fikk på jobb igår, hjemmelagde fiskeboller, ville rekke til flere middager. Jeg pakket ned den ekstra maten i porsjonspakker og hadde maten klar for hele helgen. Da jeg skulle reise hjem i dag hadde noen lurer sjeler "ryddet" i kjøleskapet på jobben der jeg hadde alt, og KASTET all helgematen min!!
NEI SÅ HE....%%¤##%%.... Da ble jeg grisematt!

Så måtte jeg på butikken, finne ut en ny meny for hele helgen, handle inn og lage denne %%¤##"¤%&& middagen. Jeg kjøpte en pakke med gratinert brokkoli&blomkålblanding for den hadde under 10% fett og karbo. Og en pakke med en slags pytt-i-panne, også den innenfor innholdet av fett og karbo. Det syns nok ikke magen var helt ok, men det gikk ned. Så lenge jeg sitter med PC'en eller avisen går det greitt å spise på 30-60 minutter.
Jeg vurderer å kjøpe en slik barnetallerken som holder maten varm, men har ikke funnet en på butikken enda.
Siden all maten jeg hadde gledet meg til ble borte.....¤%%#...(pardon my French) så spiser jeg nå en slik Alpro soya sjokoladedessert. Den er innenfor på fett og karbo, men trøstespiser jeg nå?
Hm...Jeg tror ikke det.
Siden jeg faktisk må spise det jeg får i meg hele dagen for å komme opp på en anstendig næringsnivå.

Det er veldig uvant å faktisk kunne spise alt jeg "vil".
Og jeg ser ikke på kaloriinnhold på maten, kun protein, fett og karbo når jeg handler.
Det føles rart. Men det føles som en stor lettelse.
Det må nesten være den følelsen normalvektige har, uten at de vet det!

Og nå er jeg i den klubben.
Og snart er jeg i den vektklubben også.

Jeg håper vekten jeg har her på jobbhybelen er litt snillere mandag, for jeg "prøveveide" meg igår og da mente den at jeg hadde gått opp i vekt.
Det håper jeg virkelig ikke. I så fall kan jeg skrive en fortsettelse på mitt innlegg om jobbstress...

Men, nu er det helt! Hurra!